UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 4. avdeling

Bokmål

 

UNIVERSITETET I BERGEN CAND. JUR. EKSAMEN FJERDE AVDELING -VÅREN 1995 Praktisk oppgave - onsdag, 19. april 1995 kl. 09.00 - 18.00 I

Peder Ås søkte i 1991 byggetillatelse for påbygg til sitt bolighus i Lillevik. Huset var en enetasjes frittliggende enebolig. Det ble søkt påbygget loftsetasje, ved at takvinkelen ble økt fra 22 til 38 grader. Bygningssjefen i Lillevik kommune godkjente søknaden den 18. juli 1991.

Lars Holm, som var Peder Ås' nabo, påklaget vedtaket til kommunens faste utvalg for plansaker. Dette omgjorde vedtaket 16. september samme år. Ås påklaget avslaget til fylkesmannen. Fylkesmannen behandlet saken i henhold til delegasjon, i medhold av plan- og bygningslovens § 15, jfr. Kommunaldepartementet og Miljøverndepartementets rundskriv av 1. juli 1986. Den 13. februar 1992 tok fylkesmannen Ås' klage til følge. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7, ga fylkesmannen dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes § 3, som fastsatte at helningsvinkel på tak skal være mellom 15 og 27 grader.

Lars Holm skrev til fylkesmannen den 3. mars 1992, der han prinsipalt påklaget tillatelsen. Han anså fylkesmannens dispensasjonsvedtak som et vedtak i første instans. Subsidiært - begjærte han omgjøring etter forvaltningslovens § 35. 1 brev av 17. mars 1992 svarte fylkesmannen at dennes vedtak i klagesaken var endelig. Byggearbeidet var avsluttet i oktober 1992.

Ved stevning av 30. desember 1994 til Lillevik herredsrett reiste Holm søksmål mot staten ved Miljøverndepartementet. I stevningen ble det gjort gjeldende at fylkesmannens vedtak om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene var ugyldig. Det ble også hevdet at bygget stred mot nabolovens § 2. 1 stevningen ble det nedlagt slik påstand

Fylkesmannens vedtak av 13. februar 1992 kjennes ugyldig, og Peder Ås pålegges å tilbakeføre bygget til opprinnelig tilstand.

Lars Holm tilkjennes erstatning fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr. 300.000.

I sitt tilsvar gjorde staten gjeldende at det var feil saksøkt. Etter statens oppfatning måtte sak anlegges mot Lillevik kommune. I alle fall måtte sak også anlegges mot Peder Ås.

Videre gjorde staten gjeldende at søksmålet var reist for sent, og det ble dessuten påstått avvisning på grunn av manglende mekling, og fordi saken skulle ha vært anlagt enten i Oslo (som er Miljøverndepartementets verneting), eller i Trangvik (som er fylkesmannens verneting).Til slutt hevdet staten at saksøkers prinsipale påstand under enhver omstendighet måtte avvises da den ikke var presis nok.

De materielle spørsmål behandles ikke.

II

Mens byggingen pågikk sendte Holm en flaske whisky Highland Queen til Ås. Gjennom lesning av en straffesak fra midten av 60-tallet hadde han tilegnet seg kunnskap om at det var mulig å åpne en flaske og lukke den igjen, uten at dette ble oppdaget. Holm fylte på flasken noen dråper fra en væske som han fant hos sin svigerfar og som han trodde var dødelig blåsyre. Svigerfaren som var apoteker, hadde imidlertid fylt vann på flasken, som hadde en etikett med angivelse av blåsyre. Vannet hadde stått så lenge at det var "råtnet" og ga ubehagelig lukt. Flasken ble avsendt anonymt, men Ås mottok den to dager før sin 50-års dag. Han trodde den var en gave i den anledning.

Under feiringen tok Ås flasken frem. Ved åpningen oppdaget han et par riper, samt den ubehagelige lukten, og satte flasken vekk. Ås lot politiet se på saken. Holm erkjente senere det faktiske forhold, men hevdet at forholdet ikke var straffbart.

III

Lillevik kommune vurderte høsten 1994 hva den skulle gjøre med villaen "Granaas", som kommunen hadde fått testamentert fra ekteparet Falsen. Testator hadde primært ønsket at villaen skulle benyttes som rekreasjonshjem for eldre. Kommunen fant imidlertid at huset var i så dårlig stand at det burde rives.

Noen dager før rivingen, i januar 1995, tok en gruppe ungdommer som kalte seg "Granaas-villaens venner" tilhold i huset. To av ungdommene, Tobias Aas og Finn Holm, blokkerte veien opp til villaen med tømmerstokker. De skaffet også kraftige lenker. Disse lenkene ble benyttet av andre ungdommer som lenket seg til tømmerstokkene. Tobias og Finn hadde også skaffet tomflasker og råtne tomater, som kunne være "gode å ha" hvis politiet dukket opp.

Om morgenen den 24. januar gikk lensmannen i Lillevik til aksjon, med bistand fra store styrker fra det lokale politikammer, for å fjerne okkupantene. Flere av bygdefolket var tilskuere til det som skjedde. En av dem var snekker Harry Fjeld. Han mente villaen lot seg restaurere, og hadde av den grunn sympati med okkupantene. Fjeld irriterte seg over at politiet brukte køller, hjelmer og skjold. I bagasjerommet på bilen hadde han noen spraybokser med billakk. Fjeld hentet dem og fikk sprutet lakk på skjoldene til flere av politifolkene i første frontlinje, slik at det ikke lot seg gjøre å se gjennom skjoldene. I det samme startet enkelte av ungdommene å kaste flasker og tomater mot politiet.

Da politiet angrep løp Fjeld ned til Lillevikvannet, hvor det viste seg at en av ungdommene hadde etterlatt en passbåt. Den hadde emblem fra Lillevik båtforening. Harry antok da at båten måtte være stjålet derfra, hvilket den også var. Han fikk startet motoren, og kjørte over vannet til sin tidligere samboer Marte Kirkerud. Hun var ikke hjemme, men bilen hennes sto der. Fjeld visste at det hang en bilnøkkel på en spiker i uthuset. Han regnet med at Marte ikke ville ha noe å innvende mot at han brukte bilen for å sjekke forholdene ved villa "Granaas". Politiet hadde sperret veien for å unngå skuelystne. Ved veisperringen ble Fjeld gjenkjent som "lakkereren". Like etter at Fjeld hadde kjørt, kom Marte hjem og oppdaget at bilen var borte. Hun meldte forholdet umiddelbart til politiet pr. telefon. Da Fjeld ble stoppet i sperringen, ble politiet klar over at det var han som hadde tatt bilen hennes.

Tobias As og Finn Holm ble satt under tiltale ved herredsretten i Lillevik til fellelse etter strl. § 291, jfr. § 292, for å ha sperret veien til villaen med tømmerstokker. Videre omfattet tiltalen mot dem også overtredelse av strl. § 127. Det var på det rene at hverken Tobias eller Finn selv hadde kastet noe.

Det ble også utferdiget tiltale mot Harry Fjeld, for overtredelse av strl. §§ 127, 260 og 317.

Alle de tiltalte påsto seg frifunnet.

Det forfattes en betenkning over de spørsmål oppgaven reiser.

Sist oppdatert 08. april 2002 av TEG Kommentarer til denne siden.