UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 4. avdeling

Bokmål

 

UNIVERSITETET I BERGEN CAND. JUR. EKSAMEN FJERDE AVDELING -VÅREN 1996 Praktisk oppgave - fredag 26. april 1996 kl. 09.00 - 18.00 I

Hans Tastad ble i januar 1996 satt under tiltale ved Lillevik herredsrett til fellelse etter straffelovens § 317 første ledd, for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling eller ydet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen.

Grunnlag er følgende forhold:
I løpet av høsten 1995 i Åsveien i Lillevik kjøpte han en VW Golf GT 1986 modell for kr. 15.000,- av en for, ham ukjent person. Etter å ha mottatt bilen forstod han at den var stjålet. Han oppbevarte likevel bilen, og plukket den fra hverandre for å kunne bruke delene.

Tastads forsvarer hevdet under hovedforhandlingen at forholdet ikke rammes av § 317 første ledd. Han bestred ikke at bilen var stjålet. Det avgjørende måtte, etter forsvarerens mening, være at Tastad hadde vært i god tro da han kjøpte bilen. Det var ikke noe misforhold mellom pris og bilens tilstand. Aktor påsto da at Tastad i alle fall måtte dømmes for underslag. Forsvareren mente på sin side, at retten ikke hadde kompetanse til å dømme Tastad for underslag.

II

Tastad var i løpet av høsten 1995 blitt engasjert i en lokalpolitisk organisasjon med sterke nasjonale synspunkter.

Den 12. februar 1996 reiste Tastad med bil fra Lillevik i retning Oslo. Han hadde til hensikt å være til stede ved en radiostasjon hvor Blitz skulle holde demonstrasjon. Han skulle sammen med sine politiske venner "forsvare" radiostasjonen.

På veien skulle Tastad plukke opp to meningsfeller i et veikryss utenfor Lillevik. Mens han satt i bilen på møtestedet og ventet, kom et par politimenn som kjente Tastad fra tidligere. De spurte hva han skulle. Tastad fortalte om turen til Oslo, og hensikten med den. Han ble da beordret ut av bilen og ransaket. Under ransakingen fant politimennene i jakkelommen hans en follekniv med et 7 centimeters blad.

Tastad forklarte tjenestemennene at han ikke var kjent med knivforbudet i strl. § 352a. Etter dette ble han pågrepet, og plassert i baksetet på politibilen sammen med en sivilkledd politimann. Politimannen ga seg i snakk med Tastad, og ga ham en røyk. På vei til Lillevik lensmannskontor ble Tastad klar over at personen i baksetet var politimann. Tastad var da psykisk nedbrutt etter pågripelsen. Han la ut om omstendighetene rundt kjøreturen til Oslo, og det som skjedde i forbindelse med bilkjøpet han var tiltalt for. Under kjøreturen til lensmannskontoret i Lillevik var politimannen - lensmannsbetjent Nilsen - helt taus. På lensmannskontoret satte han imidlertid opp en rapport om samtalen.

Det ble senere reist tiltale ved Lillevik herredsrett overfor Tastad til fellelse etter strl. § 352a for forsettlig eller grovt uaktsomt på offentlig sted å ha båret kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelse, uten at denne ble båret i forbindelse med arbeid, friluftsliv, eller annet aktverdig formål.

Grunnlag er følgende forhold:
Den 12. februar 1996 ca. kl. 1800 i sin bil utenfor Lillevik, bar han en follekniv med blad på 7 cm, uten å ha aktverdig formål for dette.

I påtalemyndighetens bevisoppgave ble lensmannsbetjent Nilsen oppført under påberopte vitner.

Tastads forsvarer påsto tiltalte frifunnet for overtredelse av strl. § 352a. Han protesterte også mot at Nilsen skulle forklare seg. Forsvareren gjorde gjeldende at påtalemyndigheten tilbød retten ulovlig ervervet bevis fordi Tastad ikke var gjort kjent med at han ikke pliktet å forklare seg for politiet, og fordi ransakingen var ulovlig.

III

Peder Ås kjøpte landbrukseiendommen Gråskog i Utvik kommune i 1991. Gråskog besto av 15.000 mål god granskog, 50 mål dyrket mark, et par kilometer strandlinje, samt Utviksholmen på ca 50 mål gressmark. Eiendommen var konsesjonspliktig og konsesjon ble endelig gitt av departementet i 1994. Det ble satt slikt vilkår for konsesjonen: "Det stilles som vilkår at Utviksholmen fradeles og overskjøtes til gårdbruker Lars Holm som eier av garden Ullhaug, mot betaling av takst, jfr. konsesjonslovens § 9, jfr. § 8 nr. 4. "

Lars Holm hadde helt fra salget fant sted, holdt kontakt med konsesjonsmyndighetene for å oppnå nettopp dette. Det var hans mening å benytte Utviksholmen som supplement til sine egne 150 mål sauebeite. Holm drev kun med sau.

Av begrunnelsen for vedtaket fremgikk bl.a.:

"Den økonomiske drift av Gråskog er alene basert på tømmersalg. Det dyrkede areal benyttes periodevis til potetproduksjon, med lav avkastning. Ullhaug er en liten gård, på 150 mål beitemark samt vedskog. Eiendommen er neppe egnet til annet enn sauehold. Utviksholmen vil utgjøre et viktig tilskudd til Ullhaugs næringsgrunnlag, og gjøre Ullhaug egnet som egen driftsenhet. Utviksholmen ligger like utenfor Ullhaug, mens det er nær 20 km gårdsvei fra bruket på Gråskog til Utviksholmen."

Peder Ås reiste sak for Oslo byrett mot departementet og Lars Holm, med påstand om at vilkåret skulle kjennes ugyldig. Han anførte at det ikke ville være forsvarlig landbrukspolitikk å redusere Gråskogs næringsgrunnlag for å bedre forholdene på et så lite bruk som Ullhaug. Det ville likevel neppe ha livets rett i fremtiden. Selv hadde han ved kjøpet lagt vekt på at Utviksholmen med tiden kunne benyttes til turistformål. Vilkåret hadde derfor stor betydning for hans planer med eiendommen Gråskog.

Staten ved Regjeringsadvokaten hevdet at Oslo byrett ikke kunne vurdere saken på det grunnlag Peder Ås hadde påstått, og at saken derfor måtte avvises. Dersom saken skulle bli fremmet, påsto Regjeringsadvokaten at staten måtte frifinnes. Videre ble det hevdet at retten i alle fall ikke kunne kjenne vilkåret som sådant ugyldig. Dersom retten reagerte mot vilkåret, måtte den kjenne hele vedtaket ugyldig, med den følge at departementet måtte behandle saken på ny. Lars Holm hevdet på sin side at søksmålet måtte avvises for så vidt gjaldt ham.

Drøft de materielle og prosessuelle spørsmål oppgaven reiser.

Sist oppdatert 08. april 2002 av TEG Kommentarer til denne siden.