UiB : Juridisk
Fakultet : Studier
: eksamen
: oppgaver
4. avdeling
UNIVERSITETET I BERGEN
CAND. JUR. EKSAMEN
FJERDE AVDELING -HØSTEN 1993
Teorioppgave nr. 1 - mandag 1. november 1993 kl. 09.00 - 15.00
Bokmål: |
Sondringen mellom skyldspørsmålet og straffespørsmålet
og sondringens rettslige betydning i straffesaker. |
Nynorsk: |
Skilnaden mellom skuldspørsmålet og straffespørsmålet,
og kva denne skilnaden rettsleg har å seie i straffesaker. |
Teorioppgave nr. 2 - tirsdag 2. november 1993 kl. 09.00 - 15.00
Bokmål: |
Tyveri. |
Nynorsk: |
Tjuveri. |
Teorioppgave nr. 3 - torsdag 4. november 1993 kl. 0900 - 1500
Bokmål: |
Motstrid mellom rettsregler. |
Nynorsk: |
Motstrid mellom rettsreglar. |
Bokmål:
Teorioppgave nr. 4 - fredag 5. november 1993 kl. 09.00 - 15.00
Del I
Tvml. § 197.
Del II
Utenriksminister Peder Ås var meget stolt over den fiskeriavtale
som han hadde hjulpet til med å få i stand mellom
Sør-Afrika og Mocambique. På grunn av Norges lange
erfaring i fiskerispørsmål var han bedt om å
megle i konflikten. Under en kort seremoni ved avtalens inngåelse
mellom de to lands utenriksministre holdt han en tale og sa bl.a.:
"Som Norges utenriksminister vil jeg på vegne av Regjeringen
stille kr. 100 millioner til disposisjon for utvikling av nye
fiskebåttyper som lokalbefolkningen i området for
avtalen i Mocambique kan dra nytte av". I samsvar med vanlig
praksis ble teksten av talen delt ut til de tilstedeværende
pressefolk. Peder Ås tok ingen forbehold da han regnet
det som utenkelig at ikke dette gikk i orden. Spørsmålet
var dessuten i all hemmelighet klarert med statsministeren på
forhånd. Da han kom tilbake til Norge ble spørsmålet
lagt frem for Stortinget, som til alles overraskelse nektet å
gi bevilgningen. Fra Mocambique regjering ble det oversendt en
skarp note til den norske regjering om at pengene, som man i
Mocambique hadde forskuttert, måtte overføres uansett
hva Stortinget hevdet. Utenriksministeren var legitimert etter
folkeretten og Norge hadde en folkerettslig plikt til å
stille pengene til disposisjon. Hvordan de internrettslige regler
i Norge var, hadde ingen betydning. Folkeretten måtte her
gå foran endog Grunnloven om nødvendig.
Noen måneder senere var et norsk havforskningsskip på
vei forbi Mocambique. Skipet var registrert i det ordinære
skipsregisteret og som eier stod Universitetet i Bergen. Skipet
var godt utenfor sjøterritoriet til Mocambique og hadde
ingen planer om å søke havn der. Imidlertid ble
en matros ombord alvorlig syk, og eneste utvei var å gå
til havn for å bringe ham til sykehus. Ved ankomst ble
det tatt arrest i skipet i Mocambique som sikkerhet for de 100
millioner som var blitt lovet av utenriksministeren. Den norske
konsul på stedet hevdet overfor den lokale domstol at skipet
ikke var eiet av den norske Stat og ikke kunne holdes tilbake,
det selv om statene hadde økonomiske krav mot hverandre.
Fra Mocambiques side ble det hevdet at Universitetet her måtte
likestilles med staten, og at når en stat hadde krav mot
en annen stat, kunne de etter folkeretten fritt beslaglegge skipet.
Det var nok at det var norsk registrert. Hvorfor skipet måtte
søke nødhavn, spilte ingen rolle. Når skipet
først var der, gjaldt lokal lovgivning og folkeretten
fikk ingen betydning uansett hvordan den ellers var å fortolke