Sist oppdatert 19. november 2001 av bmt
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen :
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
I januar 2001 startet Oppvekstetaten i Lillevik kommune arbeidet med å etablere en ungdomsklubb i Lillevik sentrum. Bakgrunnen var stor mangel på fritidstilbud for barn og unge i kommunen. Oppvekstsjef Peder Ås ga førstekonsulent Marte Kirkerud i oppdrag å arbeide med denne saken. Arbeidet besto bl a i å skaffe passende lokaler for ungdomsklubben, legge planer for driften og utrede de kostnadsmessige sider ved prosjektet.
Marte Kirkerud så det som sin første oppgave å skaffe lokaler til ungdomsklubben. Hun fikk satt inn en annonse i Lillevikposten om at Lillevik kommune var interessert i å leie et lokale på 150 - 200 kvm til bruk som ungdomsklubb. Kommunen ville sørge for nødvendige innredningsarbeider. Interesserte utleiere ble bedt om å ta kontakt med kommunen.
I begynnelsen av mars mottok Marte Kirkerud brev fra Ole Ås og Hans Holm. Brevene inneholdt tilbud på leie av lokaler i henholdsvis Lillevikvegen 2 og Storevikvegen 5. Lillevikposten fikk noen dager senere nyss om at to potensielle utleiere hadde tatt kontakt med kommunen, og henvendte seg til Marte Kirkerud for å få kopi av brevene. Marte Kirkerud hevdet på sin side at Lillevikposten ikke hadde krav på innsyn i de to brevene.
Spørsmål 1:
Hadde Lillevikposten krav på innsyn i brevene fra Ole Ås
og Hans Holm?
I midten av april hadde Marte Kirkerud vurdert tilbudene fra Ole Ås og Hans Holm. Hun hadde også gjort foreløpige beregninger av hva totalkostnaden på leie, innredningsarbeider og andre utgifter i forbindelse med etableringen av ungdomsklubben ville komme på. Kostnaden så ut til å bli større enn det hun antok at kommunestyret ville akseptere. På denne bakgrunn skrev hun et brev til Barne- og familiedepartementet for å undersøke muligheten for å få støtte til etablering av ungdomsklubben. Hun nevnte dette for Hans Holm i en telefonsamtale, og han ba om å få en kopi av brevet. Marte Kirkerud mente imidlertid at Holm ikke hadde krav på dette.
Spørsmål 2:
Hadde Hans Holm krav på å få innsyn i brevet
som Marte Kirkerud sendte til Barne- og familiedepartementet?
I slutten av juni begynte Marte Kirkerud å bli ferdig med arbeidet med saken. Hun orienterte oppvekstsjef Peder Ås om at hun mente at det beste var å etablere ungdomsklubben i lokalene til Ole Ås i Lillevikvegen 2, selv om dette ble den dyreste løsningen. Ole Ås er bror til oppvekstsjef Peder Ås. Oppvekstsjefen opplyste at han ikke ville ha noen mening om dette, da han regnet seg som inhabil som bror til Ole Ås. Han mente at Marte Kirkerud kunne sende sitt forslag direkte til administrasjonssjefen for videre behandling. Det var kommunestyret som skulle ta endelig stilling til saken.
I kommunestyremøte 10 august la administrasjonssjefen frem forslag for kommunestyret om å treffe vedtak om å etablere ungdomsklubb i lokalene til Ole Ås i Lillevikvegen 2. Kommunestyret fattet samme dag vedtak i samsvar med innstillingen. Kommunestyret var noe bekymret på grunn av at etableringen av ungdomsklubben så ut til å bli svært dyr for kommunen dersom man ikke fikk støtte fra Barne- og familiedepartementet. I administrasjonssjefens innstilling var det imidlertid gitt uttrykk for et godt håp om økonomisk støtte fra departementet, noe kommunestyret slo seg til ro med.
Hans Holm ble kjent med kommunestyrevedtaket. Han sendte straks inn et brev til kommunen der han hevdet at vedtaket om å etablere ungdomsklubb i lokalene til Ole Ås i Lillevikvegen 2 var ugyldig, og anmodet kommunen om å omgjøre vedtaket. Han viste til at oppvekstsjefen var inhabil, og da måtte også Marte Kirkerud anses inhabil som hans direkte underordnete. Det kunne etter Hans Holm sin oppfatning ikke ha betydning at oppvekstsjefen selv hadde unnlatt å ta stilling til saken. Dessuten mente Hans Holm at Marte Kirkerud var inhabil på grunn av sitt personlige engasjement i saken. Marte Kirkerud hadde som privatperson i alle år vært en ildsjel i barne- og ungdomsarbeidet i kommunen, og det var allment kjent at hun lenge hadde talt varmt for at en ungdomsklubb burde etableres i lokalene i Lillevikvegen 2.
Administrasjonssjefen, som mottok klagen, mente at inhabiliteten til oppvekstsjefen ikke medførte at Marte Kirkerud var inhabil. Heller ikke hennes personlige engasjement i saken kunne gjøre henne inhabil. Subsidiært gjorde han gjeldende at disse feilene måtte anses reparert ved at saken var behandlet både av administrasjonssjefen og av kommunestyret etter at Marte Kirkerud sendte den fra seg. En eventuell inhabilitet hos Marte Kirkerud ville derfor ikke medføre at vedtaket i kommunestyret kunne anses ugyldig.
Spørsmål 3:
Var Marte Kirkerud inhabil på grunn av oppvekstsjefens inhabilitet?
Spørsmål 4:
Var Marte Kirkerud inhabil på grunn av hennes personlige
engasjement i saken?
Spørsmål 5:
Er kommunestyrevedtaket ugyldig dersom Marte Kirkerud var inhabil?
Ut på høsten fikk Lillevik kommune brev fra Barne- og familiedepartementet om at kommunen ikke fikk tildelt midler til drift av ungdomsklubben. Dette var en alvorlig strek i regningen for kommunen som hadde kalkulert med at slik støtte ville bli gitt, selv om kommunestyre nok hadde sett for seg risikoen for at støtte ikke ble gitt.
Saken kom opp som hastesak i kommunestyremøte 15 oktober. Slik saken nå lå an, var det svært tvilsomt om ungdomsklubbprosjektet kunne gjennomføres uten at det gikk ut over andre og viktigere velferdstilbud i kommunen. Kommunestyret mente derfor at en vesentlig forutsetning for vedtaket av 10. august nå var borte. Kommunestyret understreket dessuten at etablering av ungdomsklubber ikke er en lovpålagt oppgave. På denne bakgrunn besluttet kommunestyret i samme møte å omgjøre vedtaket om å om å etablere ungdomsklubb i lokalene til Ole Ås i Lillevikvegen 2.
Terje Nes, som er alenefar med den daglige omsorgen for to jenter på 12 og 13 år, fikk kjennskap til omgjøringsvedtaket gjennom pressedekningen av kommunestyremøtet 15 oktober. Han hadde i slutten av august takket ja til en stilling som sykepleier ved Lillevik sykehus. Terje Nes hadde lenge unnlatt å søke slike stillinger, fordi døtrene var i ferd med å komme inn i et dårlig miljø, og fordi han mente det ville være uforsvarlig av ham å søke en jobb med mye ettermiddags- og kveldsarbeid så lenge det ikke var noe godt fritidstilbud for døtrene. Han hadde takket ja til stillingen i tillit til at det ville komme en kommunal ungdomsklubb, slik kommunestyret hadde vedtatt 10. august. Han så seg derfor nødt til å si opp stillingen dersom omgjøringsvedtaket av 15. oktober ble stående.
På denne bakgrunn sendte Terje Nes omgående inn en klage til kommunen. Han gjorde gjeldende at kommunen ikke hadde hjemmel for å omgjøre vedtaket av 10 august. Han hadde riktig nok ikke mottatt noe brev fra kommunen om vedtaket av 10. august, men hadde lest referat fra møtet i avisen og innrettet seg etter det.
Kommunen på sin side hevdet for det første at Terje Nes ikke hadde rett til å klage over omgjøringsvedtaket av 15. oktober. Uansett kunne kommunestyret fritt omgjøre vedtaket så lenge Terje Nes ikke hadde fått noe formelt brev om vedtaket av 10. august. Dessuten måtte vedtaket av 10. august i alle fall kunne omgjøres fordi det var fattet på sviktende grunnlag og derfor var ugyldig. Kommunen viste i denne sammenheng til at vedtaket av 15. oktober var basert på økonomisk støtte som det i ettertid viste seg at kommunen ikke fikk.
Spørsmål 6:
Hadde Terje Nes rett til å klage over omgjøringsvedtaket
av 15. oktober?
Spørsmål 7:
Kunne kommunen omgjøre vedtaket av 10. august?
Bergen, 15.11.01
Arnfinn Bårdsen
Eksamensformann
I januar 2001 starta Oppvekstetaten i Lillevik kommune arbeidet med å etablere ein ungdomsklubb i Lillevik sentrum. Bakgrunnen var stor mangel på fritidstilbod for barn og unge i kommunen. Oppvekstsjef Peder Ås gav førstekonsulent Marte Kirkerud i oppdrag å arbeide med denne saka. Arbeidet gjekk m a ut på å skaffe eit passande lokale for ungdomsklubben, leggje planar for drifta og utgreie dei kostnadsmessige sidene ved prosjektet.
Marte Kirkerud såg det som si første oppgåve å skaffe lokale til ungdomsklubben. Ho fekk sett inn ei lysing i Lillevikposten om at Lillevik kommune var interessert i å leige eit lokale på 150 - 200 kvm til bruk som ungdomsklubb. Kommunen ville syte for nødvendig innreiingsarbeid. Interesserte utleigarar vart bedne om å ta kontakt med kommunen.
I byrjinga av mars mottok Marte Kirkerud brev frå Ole Ås og Hans Holm. Breva inneheldt tilbod på leige av lokale i høvesvis Lillevikvegen 2 og Storevikvegen 5. Lillevikposten fekk nokre dagar seinare nyss om at to potensielle utleigarar hadde teke kontakt med kommunen, og vende seg til Marte Kirkerud for å få kopi av breva. Marte Kirkerud hevda på si side at Lillevikposten ikkje hadde krav på innsyn i dei to breva.
Spørsmål 1:
Hadde Lillevikposten krav på innsyn i breva frå Ole
Ås og Hans Holm?
I midten av april hadde Marte Kirkerud vurdert tilboda frå Ole Ås og Hans Holm. Ho hadde også gjort førebels utrekning av kva totalkostnaden på leige, innreiingsarbeid og andre utgifter i samband med etableringa av ungdomsklubben ville komme på. Kostnaden såg ut til å verte større enn det ho rekna med at kommunestyret ville akseptere. På denne bakgrunnen skreiv ho eit brev til Barne- og familiedepartementet for å undersøke sjansen for å få støtte til etablering av ungdomsklubben. Ho nemnte dette for Hans Holm i ein telefonsamtale, og han bad om å få ein kopi av brevet. Men Marte Kirkerud meinte at Holm ikkje hadde krav på dette.
Spørsmål 2:
Hadde Hans Holm krav på å få innsyn i brevet
som Marte Kirkerud sendte til Barne- og familiedepartementet?
I slutten av juni tok Marte Kirkerud til å verte ferdig med arbeidet med saka. Ho orienterte oppvekstsjef Peder Ås om at ho meinte at det beste var å etablere ungdomsklubben i lokala til Ole Ås i Lillevikvegen 2, sjølv om dette vart den dyraste løysinga. Ole Ås er bror til oppvekstsjef Peder Ås. Oppvekstsjefen opplyste at han ikkje ville ha noko meining om dette, då han rekna seg som inhabil som bror til Ole Ås. Han meinte at Marte Kirkerud kunne sende framlegget sitt direkte til administrasjonssjefen for vidare handsaming. Det var kommunestyret som skulle ta endeleg stilling til saka.
I kommunestyremøte 10 august la administrasjonssjefen fram framlegg for kommunestyret om å treffe vedtak om å etablere ungdomsklubb i lokala til Ole Ås i Lillevikvegen 2. Kommunestyret gjorde same dagen vedtak i samsvar med innstillinga. Kommunestyret var noko uroa på grunn av at etableringa av ungdomsklubben såg ut til å verte svært dyr for kommunen dersom ein ikkje fekk støtte frå Barne- og familiedepartementet. I administrasjonssjefen si innstilling var det gitt uttrykk for eit godt håp om økonomisk støtte frå departementet, noko kommunestyret slo seg til ro med.
Hans Holm vart kjent med kommunestyrevedtaket. Han sendte straks inn eit brev til kommunen der han hevda at vedtaket om å etablere ungdomsklubb i lokala til Ole Ås i Lillevikvegen 2 var ugyldig, og oppmoda kommunen om å omgjere vedtaket. Han viste til at oppvekstsjefen var inhabil, og då måtte også Marte Kirkerud reknast som inhabil som hans direkte underordna. Det kunne etter Hans Holm si oppfatning ikkje ha noko å seie at oppvekstsjefen sjølv ikkje hadde teke stilling til saka. Dessutan meinte Hans Holm at Marte Kirkerud var inhabil på grunn av hennar personlege engasjement i saka. Marte Kirkerud hadde som privatperson i alle år vore ei eldsjel i barne- og ungdomsarbeidet i kommunen, og det var allment kjent at ho lenge hadde talt varmt for at ein ungdomsklubb burde etablerast i lokala i Lillevikvegen 2.
Administrasjonssjefen, som mottok klagen, meinte at inhabiliteten til oppvekstsjefen ikkje medførte at Marte Kirkerud var inhabil. Heller ikkje hennar personlege engasjement i saka kunne gjere henne inhabil. Subsidiært gjorde han gjeldande at disse feila måtte reknast for reparerte ved at saka var handsama både av administrasjonssjefen og av kommunestyret etter at Marte Kirkerud sendte den frå seg. Ein eventuell inhabilitet hos Marte Kirkerud ville difor ikkje medføre at vedtaket i kommunestyret kunne reknast som ugyldig.
Spørsmål 3:
Var Mare Kirkerud inhabil på grunn av inhabiliteten til
oppvekstsjefen?
Spørsmål 4:
Var Mare Kirkerud inhabil på grunn av hennar personlege
engasjement i saka?
Spørsmål 5:
Er kommunestyrevedtaket ugyldig dersom Marte Kirkerud var inhabil?
Ut på hausten fekk Lillevik kommune brev frå Barne- og familiedepartementet om at kommunen ikkje fekk tildelt midlar til drift av ungdomsklubben. Dette var ein alvorlig strek i rekninga for kommunen som hadde kalkulert med at slik støtte ville verte gitt, sjølv om kommunestyre nok hadde sett føre seg risikoen for at støtte ikkje vart gitt.
Saka kom opp som hastesak i kommunestyremøte 15 oktober. Slik saka no låg an, var det svært tvilsamt om ungdomsklubbprosjektet kunne gjennomførast utan at det gjekk ut over andre og viktigare velferdstilbod i kommunen. Kommunestyret meinte derfor at ein vesentleg føresetnad for vedtaket av 10. august no var borte. Kommunestyret understreka dessutan at etablering av ungdomsklubbar ikkje er ei lovpålagt oppgåve. På denne bakgrunnen gjorde kommunestyret i same møte vedtak om å omgjere vedtaket om å om å etablere ungdomsklubb i lokala til Ole Ås i Lillevikvegen 2.
Terje Nes, som er åleinefar med den daglege omsorga for to jenter på 12 og 13 år, fekk kjennskap til omgjeringsvedtaket gjennom pressedekninga av kommunestyremøtet 15 oktober. Han hadde i slutten av august takka ja til ei stilling som sjukepleiar ved Lillevik sjukehus. Terje Nes hadde lenge lete vere å søke slike stillingar, fordi dotrene var i ferd med å komme inn i eit dårleg miljø, og fordi han meinte det ville vere uforsvarleg av han å søke ein jobb med mykje ettermiddags- og kveldsarbeid så lenge det ikkje var noko godt fritidstilbod for dotrene. Han hadde takka ja til stillinga i tillit til at det ville komme ein kommunal ungdomsklubb, slik kommunestyret hadde vedteke 10. august. Han såg seg difor nøydd til å seie opp stillinga dersom omgjeringsvedtaket frå 15. oktober vart ståande.
På denne bakgrunnen sendte Terje Nes straks inn ein klage til kommunen. Han gjorde gjeldande at kommunen ikkje hadde heimel for å omgjere vedtaket av 10 august. Han hadde rett nok ikkje moteke noko brev frå kommunen om vedtaket av 10. august, men hadde lest referat frå møtet i avisa og innretta seg etter det.
Kommunen på si side hevda for det første at Terje Nes ikkje hadde rett til å klage over omgjeringsvedtaket frå 15. oktober. I alle fall kunne kommunestyret fritt omgjere vedtaket så lenge Terje Nes ikkje hadde fått noko formelt brev om vedtaket frå 10. august. Dessutan måtte vedtaket frå 10. august i alle fall kunne omgjerast fordi det var gjort på sviktande grunnlag og difor var ugyldig. Kommunen viste i denne samanhengen til at vedtaket frå 15. oktober var basert på økonomisk støtte som det i ettertid viste seg at kommunen ikkje fekk.
Spørsmål 6:
Hadde Terje Nes rett til å klage over omgjeringsvedtaket
frå 15. oktober?
Spørsmål 7:
Kunne kommunen omgjere vedtaket frå 10. august?
Bergen, 15.11.01
Arnfinn Bårdsen
Eksamensformann
|
Sist oppdatert 19. november 2001 av bmt Kommentarer til denne siden. |