UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen :

Oppgaven er tilgjengelig på bokmål

Bokmål

UNIVERSITETET I BERGEN
OFFENTLIG RETT GRUNNFAG - HØSTEN 2003

Storevik kommune er en typisk utkantskommune der innbyggerne tradisjonelt har levd av bl.a. småindustri, handel og jordbruk. I de senere årene har tettstedet Lillevik, som ligger i utkanten av Storevik kommune, vært et populært reisemål for mange turister. Det har også vært en del hyttebygging på stedet. På midten av 1990-tallet så Storevik kommunestyre det som et problem at fastboende flyttet til mer sentrale strøk av landet, og solgte sine bolighus til personer som benyttet disse som fritidsbolig.

På denne bakgrunn fastsatte Landbruksdepartementet i 1997 en lokal forskrift for Storevik kommune, med hjemmel i konsesjonsloven av 31. mai 1974 § 5. Forskriften lød slik:
” Konsesjonsfriheten for bebygd eiendom inntil 20 dekar som er eller har vært i bruk som helårsbolig settes ut av kraft for hele Storevik kommune.” Forskriften innebærer at alle erverv av bebygd eiendom i Storevik kommune krever konsesjon, med mindre erververen forplikter seg til at eiendommen blir brukt som helårsbolig, jf konsesjonsloven § 5 tredje ledd.

Høsten 2002 la Peder Ås sin eiendom i Lillevik ut for salg. Eiendommen var et bolighus som sto på en ett mål stor tomt i et byggefelt som ble utbygd på midten av 1980-tallet. Hans Tastad, som drev et eiendomsselskap i kommunesenteret Storevik, meldte straks sin interesse. Han ønsket å skaffe seg en fritidsbolig til privat bruk.

Hans Tastad var kjent med at eiendommen var underlagt konsesjonsplikt, og sendte i desember 2002 inn en søknad om konsesjon. I søknaden opplyste han at han ville bruke eiendommen som fritidsbolig i helger og ferier. Samtidig ba han om å få innsyn i alle saker om konsesjon til erverv av fast eiendom i Lillevik fra de siste fem årene. Han ønsket med dette å få vite hvordan lignende saker hadde vært behandlet tidligere.

Landbrukskontoret i kommunen, som mottok søknaden i slutten av desember, svarte Hans Tastad at han ikke hadde rett til slikt dokumentinnsyn som han ba om.

Spørsmål 1:
Hadde Hans Tastad rett til å få innsyn i alle saker om konsesjon til erverv av fast eiendom i Lillevik fra de siste fem årene?

I midten av februar 2003 tok Hans Tastad kontakt med landbrukskontoret for å få høre hvordan det gikk med søknaden. Han fikk da opplyst av saksbehandler Marte Kirkerud at saken ikke var avgjort, men at det var små sjanser for at han ville få konsesjon. Praksis på dette området var svært streng.

Hans Tastad tok da straks kontakt med landbruksjef Ole Holm, som er bror til Hans Tastads samboer Eli Holm. Hans Tastad inviterte Ole Holm til en bedre middag hjemme hos seg, for å diskutere saken nærmere. Under middagen luftet Hans Tastad noen tanker om at eiendomsselskapet hans eide en eiendom nær Storevik sentrum, og at denne eiendommen kunne egne seg godt som tomt for et nytt sykehjem. Han kjente til at kommunen i lengre tid hadde arbeidet for å bygge et nytt sykehjem, men at kommunen hadde problemer med å skaffe en passende tomt til en overkommelig pris.

Neste dag tok landbruksjef Ole Holm opp disse tankene med ordføreren, og de ble enige om at Hans Tastad skulle få konsesjon dersom han var villig til å avstå den nevnte eiendommen. Landbruksjefen skulle ta dette opp med saksbehandleren Marte Kirkerud, ved landbrukskontoret i kommunen. Senere snakket landbruksjefen med Marte Kirkerud om saken, i en lunsjpause. Hun var enig i at forslaget fra Hans Tastad var godt.
Landbruksutvalget gjorde 1. mars 2003 vedtak om at Hans Tastad skulle få konsesjon mot at han avsto eiendommen som lå nær Storevik sentrum for en sum som skulle være 10 % lavere enn markedspris. Vedtaket var i samsvar med innstillingen fra Marte Kirkerud.
Vedtaket vakte oppsikt da det ble allment kjent gjennom media 2. april 2003. Spesielt naboene til selgeren Peder Ås i Lillevik reagerte skarpt. En av naboene, Terje Nes, tok 15. april kontakt med landbrukskontoret og ga uttrykk for at det var begått en saksbehandlingsfeil da ingen av naboene til den eiendommen som konsesjonssøknaden gjaldt, var varslet på forhånd. Terje Nes opplyste samtidig at kommunen måtte regne med at det kom en klage på vedtaket. Saksbehandleren ved landbrukskontoret, Marte Kirkerud, opplyste at naboene etter hennes oppfatning ikke hadde noe krav på å bli varslet på forhånd.

Spørsmål 2:
Hadde naboene krav på å bli varslet på forhånd?

Naboene ble enige om å starte en aksjon for å bevare bosetningen i Lillevik, og dannet 20. april ”Lillevik forening for fastboende”. Det ble satt i gang kronerulling, og det ble samlet inn ca kr 15.000,- til foreningens kasse. Det ble også valgt et styre for foreningen, med Terje Nes som formann. Foreningen sendte inn en klage 30. april. Samtidig ba foreningen om å få tilsendt begrunnelse for vedtaket.

Landbrukskontoret avviste klagen 12. mai, og begrunnet dette med at foreningen ikke hadde klagerett, og at klagen i alle fall var fremsatt for sent. Til dette svarte Terje Nes at han allerede 15. april, før foreningen var etablert, hadde signalisert at kommunen måtte regne med at det kom en klage på vedtaket. Foreningen hadde ikke mulighet til å sende inn en klage før styret var konstituert, og i alle fall kunne ikke fristen begynne å løpe før foreningen hadde mottatt begrunnelsen for vedtaket. Dersom foreningen ikke fikk medhold i dette, mente han at foreningen hadde krav på å få klagen behandlet i medhold av forvaltningsloven § 31.

Spørsmål 3:
a) Hadde ”Lillevik forening for fastboende” klagerett?
b) Var klagen fremsatt i tide?
c) Hadde foreningen krav på å få klagen behandlet i medhold av forvaltningsloven § 31?

Landbrukskontoret kom under sterk tvil til at det likevel ville behandle klagen. I klagen gjorde foreningen for det første gjeldende at landbruksjef Ole Holm var inhabil, og at vedtaket derfor var ugyldig. Til dette svarte Marte Kirkerud at det var hun som hadde forberedt saken og skrevet innstilling til landbruksutvalget. Hun hadde vurdert sin habilitet, og hadde kommet til at hun ikke var inhabil, jf forvaltningsloven § 8 første ledd første punktum. Landbruksjefens eventuelle inhabilitet kunne ikke ha betydning etter hennes oppfatning, fordi hennes kontakt med han i anledning saken, skjedde helt uformelt. Uansett måtte det være avgjørende at landbruksstyret hadde gjort vedtaket i saken.

Spørsmål 4:
a) Var landbruksjef Ole Holm inhabil?
b) Forutsatt at Ole Holm var inhabil: Hvilken virkning får dette?

Den 15. mai mottok foreningen den skriftlige begrunnelsen for vedtaket om å gi Hans Tastad konsesjon til erverv av eiendommen i Lillevik. Begrunnelsen lød slik:

” Landbruksdepartementets forskrift fra 1997, med hjemmel i konsesjonsloven av 31. mai 1974 § 5, medfører at eiendommen er underlagt konsesjonsplikt. Forskriften er begrunnet med bosettingshensynet. Den har med andre ord som formål å hindre at hus som har vært benyttet til helårsbolig, blir nyttet til fritidshus. Slik landbruksutvalget vurderer det, er det i denne saken tungtveiende interesser som tilsier at konsesjon likevel bør gis. En peker særlig på at det settes som vilkår for konsesjonen at søkeren avstår en eiendom nær Storevik sentrum for en sum 10 % lavere enn markedspris.”

Foreningen skrev etter dette et brev der den hevdet for det første at begrunnelsen ikke tilfredsstilte de krav forvaltningsloven stiller. For det andre var vedtaket begrunnet med utenforliggende hensyn. For det tredje hadde ikke kommunen rett til å sette som vilkår at søkeren avstår en eiendom nær Storevik sentrum for en sum 10 % lavere enn markedspris. Hele konsesjonsvedtaket måtte derfor falle bort. Kommunen var ikke enig i noe av dette.

Spørsmål 5:
a) Tilfredsstilte begrunnelsen kravene i forvaltningsloven?
b) Var vedtaket begrunnet med utenforliggende hensyn?

Spørsmål 6:
a) Hadde kommunen rett til å sette som vilkår at søkeren avsto en eiendom nær Storevik sentrum for en sum 10 % lavere enn markedspris?
b) Forutsatt at kommunen ikke hadde rett til å fastsette et slikt vilkår: Hvilken virkning får det for vedtaket om konsesjon?

Sist oppdatert 27.januar 2004 av uk Kommentarer til denne siden.