UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen :

Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk

Bokmål


OFFENTLIG RETT GRUNNFAG - VÅREN 2004

Peder Ås flyttet sommeren 2003 fra Oslo til utkantkommunen Lillevik. Bakgrunnen var at han hadde et narkotikamisbruksproblem, og ønsket å komme bort fra ”miljøet” i hovedstaden. Han fikk leie en kjellerleilighet hos Hans Tastad. Han kjente til de problemene Peder Ås strevde med, og ønsket å hjelpe ham.
I august 2003 søkte Peder Ås om stønad til livsopphold og dekning av boutgifter. Sosialkontoret i Lillevik innvilget søknaden. I vedtak av 25. august 2003 ble det således fastsatt at han fikk kr 4.000,- pr mnd til livsopphold og kr 3.000,- til dekning av husleien. Stønaden til dekning av husleien ble utbetalt direkte til husverten Hans Tastad.
I midten av september fikk Peder Ås en ”sprekk”. Han brøt seg inn i den kommunale barnehagen ”Solgløtt” og stjal kr 4.000,- fra en kontantkasse der. Han reiste deretter til Oslo hvor han oppsøkte sitt gamle miljø, og begynte å ruse seg. Da pengene tok slutt i slutten av september, vendte han tilbake til Lillevik.
Lensmannskontoret i Lillevik oppklarte innbruddstyveriet ved at de fant fingeravtrykkene til Peder Ås på et vindu i barnehagen. Nyheten om dette vakte stor oppmerksomhet i et lite lokalsamfunn som Lillevik. Det ble bl a diskutert om Peder Ås burde flytte fra bygda.
På denne bakgrunn tok saksbehandler Marte Kirkerud ved Lillevik sosialkontor saken til Peder Ås opp på ny. Hun skrev 1. oktober 2003 et brev til lensmannen i Lillevik der hun bl a opplyste at sosialkontoret vurderte å stanse sosialhjelpen til Peder Ås slik at han kunne flytte tilbake til Oslo. Hun ba om lensmannens vurdering av saken. Hun mottok senere et brev av 16. oktober 2003 fra lensmannen, der han ga uttrykk for at han ikke ville uttale seg om Peder Ås spesielt, men at det generelt var slik at narkomane ofte var innblandet i vinningskriminalitet.
Husverten til Peder Ås, Hans Tastad, fikk nyss om denne brevvekslingen, og ba Marte Kirkerud om innsyn i begge brevene. Han var bekymret for å miste leieboeren og husleieinntektene som kom fra kommunen.
Marte Kirkerud mente at Hans Tastad ikke hadde rett til innsyn i de to brevene. For det første var han ikke part i saken, og for det andre var brevene interne dokumenter. Hans Tastad var ikke enig i dette.

Spørsmål 1:
Hadde Hans Tastad rett til å få innsyn i brevene av 1. og 16. oktober 2003?
Den 3. januar 2004 gjorde Marte Kirkerud dette vedtaket:
” Sosialstønaden til Peder Ås bortfaller med virkning fra 1. februar 2004. Vedtaket er begrunnet med at Peder Ås har gjort innbrudd i kommunens barnehage ”Solgløtt”. Etter sosialkontoret oppfatning er dette en helt uakseptabel atferd som er helt fremmed for innbyggerne i Lillevik kommune. Peder Ås bør derfor flytte tilbake til Oslo.”
Peder Ås fikk ikke noe forhåndsvarsel om dette vedtaket. Marte Kirkerud var kjent med at han i hele desember 2003 hadde vært på besøk hos slektninger i Bergen, og at han var der også på det tidspunktet hun gjorde vedtaket. Hun hadde forsøkt å nå ham på mobiltelefon, men han svarte ikke. Hun visste ikke hvem slektningene var, eller hvor de bodde. Hun unnlot derfor å varsle ham, uten å undersøke nærmere om dette.

Spørsmål 2:
Var det en saksbehandlingsfeil å ikke varsle Peder Ås om vedtaket på forhånd?
Vedtaket ble sendt i posten til Peder Ås sin adresse i Lillevik, og kom frem til i hans postkasse 4. januar 2004. Han fikk sjokk da han leste brevet da han kom hjem fra Bergen 3. februar. Dagen etter sendte han en klage til sosialkontoret. Han opplyste i brevet at han pga oppholdet i Bergen ikke ble klar over brevet før han kom hjem.
Sosialkontoret mottok klagen 5. februar. Marte Kirkerud skrev da et brev til Peder Ås der hun opplyste at klagefristen var utløpt, og at klagen dessverre måtte avvises.

Spørsmål 3:
Var det riktig av Marte Kirkerud å avvise klagen?
Peder Ås reagerte i klagen sterkt på at kommunen, ved Marte Kirkerud, kunne fatte et slikt vedtak. Han viste mente det var et sterkt motsetningsforhold mellom ham og kommunen i og med at han hadde begått en alvorlig straffbar handling mot kommunen ved innbruddstyveriet i barnehagen ”Solgløtt”. Etter hans oppfatning medførte dette forholdet at Marte Kirkerud var inhabil. Han var også kjent med at Kristian Kirkerud, mannen til Marte Kirkerud, var styrer i barnehagen. Også dette forholdet gjorde Marte Kirkerud inhabil, mente han. Marte Kirkerud var ikke enig i noe av dette

Spørsmål 4:
a) Var Marte Kirkerud inhabil på bakgrunn av at Peder Ås hadde gjort innbrudd i kommunens barnehage?
b) Var Marte Kirkerud inhabil på bakgrunn av at hennes mann var styrer i barnehagen?
c) Forutsatt at Marte Kirkerud var inhabil: Hvilken virkning får dette?

Peder Ås mente at Marte Kirkerud uansett ikke hadde hjemmel til å omgjøre vedtaket av 25. august 2003 om stønad til livsopphold og husleie. Marte Kirkerud mente på sin side at omgjøringsvedtaket var begrunnet med tungtveiende samfunnsinteresser, og at det derfor var hjemmel til å omgjøre vedtaket.

Spørsmål 5:

Hadde Marte Kirkerud hjemmel til å omgjøre vedtaket av 25. august 2003?

Endelig mente Peder Ås at omgjøringsvedtaket var begrunnet med utenforliggende hensyn, og at det derfor var ugyldig. Marte Kirkerud mente at vedtaket ikke var begrunnet med utenforliggende hensyn.

Spørsmål 6:

Var vedtaket begrunnet med utenforliggende hensyn?

Marte Kirkerud ble etter hvert i tvil om hun hadde gjort det riktige i denne saken. Hun valgte derfor å ta klagen opp til behandling, og gjorde 20. april 2004 et nytt vedtak med dette innholdet:

”Peder Ås får kr 4.000,- pr mnd til livsopphold og kr 3.000,- til dekning av husleien. Stønaden er gitt på det vilkår at Peder Ås holder seg innendørs hver natt mellom kl 22.00 om kvelden og 06.00 om morgenen, så lenge han oppholder seg i Lillevik kommune. Vilkåret er begrunnet med at dette vil forebygge at Peder Ås begår ny kriminalitet i Lillevik kommune.”

Peder Ås klaget over vedtaket i rett tid, og hevdet at sosialkontoret ikke hadde lov til å fastsette vilkåret som var satt i vedtaket. Marte Kirkerud var ikke enig i dette.

Spørsmål 7:

Hadde sosialkontoret lov til å fastsette vilkåret som var satt i vedtaket?

Nynorsk


OFFENTLIG RETT GRUNNFAG - VÅREN 2004

Peder Ås flytta sommaren 2003 frå Oslo til utkantkommunen Lillevik. Bakgrunnen var at han hadde eit narkotikamisbrukproblem, og ynskte å komme bort frå ”miljøet” i hovudstaden. Han fekk leige ei kjellarleilegheit hos Hans Tastad. Han kjende til dei problema Peder Ås streva med, og ynskte å hjelpe han.
I august 2003 søkte Peder Ås om stønad til livsopphald og dekning av utgifter til å bu. Sosialkontoret i Lillevik innvilga søknaden. I vedtak av 25. august 2003 vart det såleis fastsett at han fekk kr 4.000,- pr mnd til livsopphald og kr 3.000,- til dekning av husleiga. Stønaden til dekning av husleiga blei utbetalt direkte til husverten Hans Tastad.
I midten av september fekk Peder Ås ein ”sprekk”. Han braut seg inn i den kommunale barnehagen ”Solgløtt” og stal kr 4.000,- frå ein kontantkasse der. Han reiste deretter til Oslo der han oppsøkte sitt gamle miljø, og byrja å ruse seg. Då pengane tok slutt i slutten av september, vendte han attende til Lillevik.
Lensmannskontoret i Lillevik oppklarte innbrotstjuveriet ved at dei fann fingeravtrykka til Peder Ås på eit vindauge i barnehagen. Nyheiten om dette vakte stor oppsikt i eit lite lokalsamfunn som Lillevik. Det vart m.a. diskutert om Peder Ås burde flytte frå bygda.
På denne bakgrunnen tok sakshandsamar Marte Kirkerud ved Lillevik sosialkontor saken til Peder Ås opp på ny. Ho skreiv 1. oktober 2003 eit brev til lensmannen i Lillevik der ho m.a. opplyste at sosialkontoret vurderte å stanse sosialhjelpa til Peder Ås slik at han kunne flytte attende til Oslo. Ho bad om lensmannen si vurdering av saka. Ho mottok seinare eit brev av 16. oktober 2003 frå lensmannen, der han gav uttrykk for at han ikkje ville uttale seg om Peder Ås spesielt, men at det generelt var slik at narkomane ofte var innblanda i vinningskriminalitet.
Husverten til Peder Ås, Hans Tastad, fekk nyss om denne brevvekslinga, og bad Marte Kirkerud om innsyn i begge breva. Han ottast at han skulle miste leigebuaren og husleigeinntektene som kom frå kommunen.
Marte Kirkerud meinte at Hans Tastad ikkje hadde rett til innsyn i dei to breva. For det første var han ikkje part i saka, og for det andre var breva interne dokument. Hans Tastad var ikkje samd i dette.


Spørsmål 1:
Hadde Hans Tastad rett til å få innsyn i breva av 1. og 16. oktober 2003?
Den 3. januar 2004 gjorde Marte Kirkerud dette vedtaket:
” Sosialstønaden til Peder Ås fell bort med verknad frå 1. februar 2004. Vedtaket er grunngitt med at Peder Ås har gjort innbrot i kommunen sin barnehage ”Solgløtt”. Etter sosialkontoret si oppfatning er dette ei heilt uakseptabel åtferd som er heilt framand for innbyggjarane i Lillevik kommune. Peder Ås bør derfor flytte attende til Oslo.”
Peder Ås fekk ikkje noko førehandsvarsel om dette vedtaket. Marte Kirkerud var kjend med at han i heile desember 2003 hadde vore på vitjing hos slektningar i Bergen, og at han var der også på det tidspunktet ho gjorde vedtaket. Ho hadde prøvd å nå han på mobiltelefon, men han svarte ikkje. Ho visste ikke kven slektningane var, eller kor dei budde. Ho lot difor vere å varsle han, uten å undersøkje nærare om dette.


Spørsmål 2:
Var det ein feil ved sakshandsaminga å ikkje varsle Peder Ås om vedtaket på førehand?
Vedtaket blei sendt i posten til Peder Ås si adresse i Lillevik, og kom fram til hans postkasse 4. januar 2004. Han fekk sjokk då han leste brevet då han kom heim frå Bergen 3. februar. Dagen etter sende han ei klage til sosialkontoret. Han opplyste i brevet at han pga opphaldet i Bergen ikkje blei klar over brevet før han kom heim.
Sosialkontoret mottok klaga 5. februar. Marte Kirkerud skreiv då eit brev til Peder Ås der ho opplyste at klagefristen var gått ut, og at klaga diverre måtte avvisast.


Spørsmål 3:
Var det riktig av Marte Kirkerud å avvise klaga?
Peder Ås reagerte i klaga sterkt på at kommunen, ved Marte Kirkerud, kunne fatte eit slikt vedtak. Han meinte det var eit sterkt motsetnadsforhold mellom han og kommunen i og med at han hadde gjort ei alvorleg straffbar handling mot kommunen ved innbrotstjuveriet i barnehagen ”Solgløtt”. Etter hans oppfatning førte dette forholdet til at Marte Kirkerud var inhabil. Han var også kjend med at Kristian Kirkerud, mannen til Marte Kirkerud, var styrar i barnehagen. Også dette forholdet gjorde Marte Kirkerud inhabil, meinte han. Marte Kirkerud var ikkje samd i noko av dette.


Spørsmål 4:
a) Var Marte Kirkerud inhabil på bakgrunn av at Peder Ås hadde gjort innbrot i kommunen sin barnehage?
b) Var Marte Kirkerud inhabil på bakgrunn av at mannen hennar var styrar i barnehagen?
c) Forutsatt at Marte Kirkerud var inhabil: Kva verknad får dette?

Peder Ås meinte at Marte Kirkerud uansett ikkje hadde heimel til å omgjere vedtaket av
25. august 2003 om stønad til livsopphald og husleige. Marte Kirkerud meinte på si side at omgjeringsvedtaket var grunngitt med tungtvegande samfunnsinteresser, og at det difor var heimel til å omgjere vedtaket.

Spørsmål 5:

Hadde Marte Kirkerud heimel til å omgjere vedtaket av 25. august 2003?

Endeleg meinte Peder Ås at omgjeringsvedtaket var grunngitt med utanforliggjande omsyn, og at det difor var ugyldig. Marte Kirkerud meinte at vedtaket ikkje var grunngitt med utanforliggjande omsyn.

Spørsmål 6:

Var vedtaket grunngitt med utanforliggjande omsyn?

Marte Kirkerud blei etter kvart i tvil om ho hadde gjort det riktige i denne saka. Ho valde difor å ta klaga opp til handsaming, og gjorde 20. april 2004 eit nytt vedtak med dette innhaldet:

”Peder Ås får kr 4.000,- pr mnd til livsopphald og kr 3.000,- til dekning av husleiga. Stønaden er gitt på det vilkår at Peder Ås held seg innandørs kvar natt mellom kl 22.00 om kvelden og 06.00 om morgonen, så lenge han oppheld seg i Lillevik kommune. Vilkåret er grunngitt med at dette vil førebyggje at Peder Ås gjer seg skuldig i ny kriminalitet i Lillevik kommune.”

Peder Ås klaga over vedtaket i rett tid, og hevda at sosialkontoret ikkje hadde lov til å fastsetje vilkåret som var sett i vedtaket. Marte Kirkerud var ikkje samd i dette.

Spørsmål 7:

Hadde sosialkontoret lov til å fastsetje vilkåret som var sett i vedtaket?