Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : valgemner
Flyktningestatus sur place
Diskuter og ta stilling til følgende utsagn:
"FNs flyktningebegrep var et resultat av den kalde krigen mellom Øst og Vest. Det er derfor lite relevant for nåtidige flyktningesituasjoner som ofte er preget av krig, etniske konflikter og masseflukt."
Oppgaven bør besvares i lys av hva du vet om bakgrunnen for 1951-konvensjonen, hvordan flyktningebegrepet ble anvendt i norsk rett på 1990-tallet og hvordan det etter din mening skal fortolkes folkerettslig sett.
Bokmål
Kravet til reell risiko som betingelse for asyl.
Nynorsk
Kravet til reell risiko som vilkår for asyl.
Begrepet forfølgelse
Om asylrettens historiske utvikling og forholdet mellom rettighetsperspektivet og ønsket om fleksibilitet i den nåtidige asylpolitikken.
Asylsøkerens vern etter EMK art 3.
Begrepet asyl. (Asylrett)
Internasjonale reglers betydnig i norsk utlendingsrett. (Utlendingsrett)
Forbudet mot utsendelse til forfølgelse eller umenneskelig behandling. (Utlendingsrett)
1. Regjeringen bestemte i slutten av april 1999 at flyktingene fra Kosovo skal gis kollektiv beskyttelse i Norge. (Pressemelding nr. 38/99) Redegjør for beslutningens rettslige grunnlag og rettsvirkninger.
2. FN`s høykommissær for flyktninger Ogata uttalte i begynnelsen av april 1999 at "it must be clear that those currently fleeing Kosovo are refugees within the definition of the 1951 Convention". Ta stilling til uttalelsen ut fra hva som er alminnelig kjent med hensyn til Kosovo-albanernes situasjon, og drøft mulige komplikasjoner i forhold til den valgte beskyttelsesform i Norge (jfr. pkt. 1, ovenfor).
Oppholdstillatelse av humanitære grunner.
Kollektiv beskyttelse.
Barns stilling i utlendingsretten.
"Utlendingsloven §4 og dens betydning."
Muhammed Ali meldte seg på Bergen politikammer den 15. mai 1995 og ba om asyl på godt engelsk. Han hadde ikke pass eller andre dokumenter som viste hvem han var eller hvordan han var kommet til Norge.
I asylavhøret oppga han å være 32 år gammel og fra Liberia. Det var borgerkrig i hjemlandet og han ville ikke tilbake til den blodige konflikten der. Han forklarte at flere hundre tusen landsmenn hadde flyktet ut av landet.
Han forklarte seg detaljert om oppvekst og skolegang i en navngitt by i Liberia. Familien hadde vært relativt velstående, og Muhammed utdannet seg til ingeniør og fikk jobb som teknisk sjef for en avdeling i en statlig våpenfabrikk som blant annet leverte avlyttingsutstyr til marinen. Han hadde derfor blitt sikkerhetsklarert. Da kamphandlingene nærmet seg ble fabrikken forlatt og det meste av virksomheten forsøkt flyttet til en antatt tryggere del av landet. Muhammed ble foreløpig igjen. Like etterpå ble byen okkupert av opprørsstyrkene. Opprørerne kringkastet at de fleste innbyggerne var medløpere for regjeringens korrupte regime, som lenge hadde undertrykt andre etniske og religiøse grupper i landet. Det var derfor nødvendig med en utrenskning av skadelige elementer. Alle som hadde arbeidet for myndighetene ble oppfordret til å melde seg. I løpet av noen få dager ble flere tusen personer drept i sporadiske kamper eller summarisk henrettet, mens et ukjent antall mennesker ble deportert til fangeleirer i andre deler av landet, deriblant Muhammeds nærmeste familie. Det var siden blitt kjent at fangetransporten kjørte inn i et minefelt hvor såvel voktere som fanger omkom. Muhammed selv lå i dekning hos en bekjent fordi han fryktet at navnelister og sikkerhetsklaringer ikke var blitt forsvarlig makulert i tide. Etter to måneder i skjul ble Muhammed smuglet ut av en regjeringsvennlige organisasjon og inn i et naboland hvor han var blitt utstyrt med nødvendige reisedokumenter.
I asylavhøret 25. mai 1995 forklarte han videre at han hadde returnert reisedokumentene pr. brev som avtalt, fordi organisasjonen trengte dem til å hjelpe andre fra hjemlandet. Hvordan han hadde kommet seg til Norge ville han imidlertid ikke si noe om. Han hadde lovet å holde tett om smuglerruten av hensyn til andre i tilsvarende situasjon.
Muhammed understreket også et annet forhold. Etter utreisen var han blitt klar over overgrep mot sivile som regjeringssiden hadde gjort seg skyldig i. Hvis han ble returnert og unngikk opprørsstyrkene, ville han sannsynligvis bli tvunget til å produsere våpen som kunne bli brukt mot uskyldige. Eventuelt risikerte han selv å måtte bære våpen i en meningsløs og uhyggelig konflikt.
Til avhøret bemerket vedkommende polititjenestemann at det meste av forklaringen virket sammenhengende og troverdig, men at søkeren ikke ville svare på geografiske tilleggsspørsmål om beliggenheten av andre byer i Liberia.
1. Grei ut om de mulige rettsspørsmål saksforholdet reiser i forhold til FNs flyktningebegrep og Utl.l. § 16 (andre spørsmål behandles ikke).
Muhammed Ali fikk avslag på søknaden om asyl 1. juli 1995. Også opphold på humanitært grunnlag ble avslått av UDI.
Muhammeds advokat klaget til Justisdepartementet, som bestemte at det skulle foretas tilleggsavhør. Avhøret fant sted 10. august. Politiets konklusjon var at det var svært lite trolig at Muhammed kom fra Liberia. Han ble deretter pågrepet og begjært fengslet. I forhørsretten 20. august fastholdt Muhammed sin forklaring, men ble fengslet for 8 uker og deretter for ytterligere 4 uker. Noen dager før utløpet av perioden, den 10. november 1995, fattet Justisdepartement et negativt vedtak i klagesaken.
I samråd med advokat begjærte Muhammed omgjøring. Han innrømmet at han ikke kom fra Liberia, men fra en by i Sierra Leone. Det er et annet land i vest-Afrika som også er rammet av borgerkrig. Muhammed hevdet å ha vært i en nødssituasjon fordi hans hjelpere" hadde fortalt at søkere fra Sierra Leone fikk avslag i Norge og at han derfor måtte si at han var fra Liberia. Han fastholdt at historien ellers var 100% sann.
Det var et faktum at utlendingsmyndighetene tidligere hadde vurdert det slik at det fantes trygge interne soner i Sierra Leone og at de som ankom Norge før visumplikten ble innført hadde blitt returnert. Høykommissæren for flyktninger advarte nå generelt mot retur til Sierra Leone uten henvisning til eventuelt trygge soner.
2. Er det grunnlag for omgjøring?
3. Drøft hvorvidt det er grunnlag for fortsatt fengsling på grunn av identitetstvil.
4. Den 5. mars 1996 møtte Muhammed igjen i forhørsretten. Det var ikke nye opplysninger i saken siden forrige fengslingskjennelse. Muhammed hevdet likevel at saken nå måtte stå i en vesentlig annen stilling enn tidligere. Politiet fremholdt at anførselen var åpenbart uholdbar og at forhørsretten måtte konkludere som sist. Drøft de fremførte synspunkter.
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |