MEDBORGERNOTAT

Systemstøtte under koronapandemien i Norge

DIGSSCORE

Universitetet i Bergen
August 2021

Befolkningens oppslutning om sentrale styringsprinsipper og tillit til myndighetene som forvalter dem er tett knyttet til regimets legitimitet. Slike vurderinger påvirker styremaktenes spillerom og befolkningens vilje til å etterfølge beslutninger som tas (Devine et al. 2020). Dermed utgjør de både en forutsetning for godt og effektivt styresett, og en viktig maktressurs som ikke må overlates ukritisk. Slike hensyn er spesielt relevante under krisesituasjoner som krever ekstraordinære politiske grep. Tidligere forskning viser at befolkningen i slike situasjoner ofte “samles om flagget” og viser økt systemstøtte (Hetherington & Nelson. 2003). Dette har også vært den internasjonale trenden under koronapandemien (Bol et al. 2020). Her presenteres en oversikt over utviklingen i Norge.

1. Tilfredshet med dagens regjering og demokratiet

Et politisk system består av styringsprinsipper, institusjoner, regjeringer og politiske enkeltaktører. I demokratier utgjør misnøye med enkelte politikere, partier eller sittende regjering en naturlig del av det politiske systemet så lenge den kan uttrykkes og søke tilfredsstillelse ved valg. Misnøye rettet mot demokratiet selv er mer alvorlig, og tyder på at det stilles spørsmål ved regimets legitimitet. Figur 2.1 og 2.2 viser norske borgeres tilfredshet med regjeringen og demokratiet gjennom de siste to stortingsperiodene.

Klikk her for å se hvordan spørsmålet er formulert.

Hvor tilfreds er du med dagens regjering i Norge/måten demokratiet fungerer på i Norge?

1. Svært tilfreds
2. Tilfreds
3. Noe tilfreds
4. Lite tilfreds
5. Ikke tilfreds i det hele tatt

Alternativ 1 og 2 er slått sammen til kategorien "Tilfreds/svært tilfreds", mens 4 og 5 er slått sammen til kategorien "Lite/ikke tilfreds". I velgergruppegrafene benyttes kun førstnevnte.

Det var stor variasjon i tilfredshet med regjeringen i løpet av perioden. Kortvarige “hvetebrødsdager” etter stortingsvalgene i 2013 og 2017 etterfølges av perioder med lavere tilfredshet. I perioden før koronapandemien kom til Norge var regjeringssamarbeidet preget av interne stridigheter som endte med at Fremskrittspartiet trakk seg i januar 2020. Samme måned var tilfredshet med regjeringen på det laveste nivået siden de borgerlige kom til makten i 2013. Situasjonen snudde imidlertid brått med koronapandemien - fra bunnoteringen på 23 prosent i januar 2020 økte tilfredshet med regjeringen til rekordhøye 49 prosent i mars samme år.

Tilfredshet med demokratiet holdt i samme periode et høyt og forholdsvis stabilt nivå: andelen som var “svært tilfreds” eller “tilfreds” var gjennom hele perioden betydelig større enn andelen som var “lite” eller “ikke tilfreds”. Igjen ser vi at pandemien førte til en markant økning, fra 57 til 72 prosent mellom januar og mars 2020. Dermed er det ingen tegn til at de ekstrordinære tiltakene og beslutningsporsessene som preget myndighetenes pandemirespons hadde en negativ effekt på befolkningens systemstøtte. Tvert imot ser det ut som at de aller fleste var fornøyde med demokratiets evne til å håndtere pandemien.

1.1 Tilfredshet med dagens regjering

1.2 Tilfredshet med demokratiet

Figur 1.3 og 1.4 viser andelen av stortingpartienes velgere som var “Svært tilfreds” eller “Tilfreds” med regjeringen i samme periode. Ikke uventet kommer tilfredshet med regjeringen i høy grad an på om partiet en stemte på er del av regjeringssamarbeidet. De rødgrønne partienes velgere var frem til pandemien konsekvent lite tilfreds med regjeringen. Den generelle nedgangen i tilfredshet i perioden før pandemien var dermed drevet av regjeringspartienes egne velgere, og da i særlig grad Fremskrittspartiets velgere, hvorav andelen som var tilfreds med regjeringen falt fra 62 prosent i mars 2018 til 17 prosent i januar 2020. Den generelle positive utviklingen under pandemien var derimot drevet av alle velgergruppene, også de rødgrønne. Pandemien hadde altså en samlende effekt overfor regjeringen.

Det er et sunnhetstegn at velgergruppenes tilfredshet med demokratiet i langt mindre grad påvirkes av hvilke partier som sitter i regjering. Mest tilfreds er likevel KrF og Venstres velgere, som gjennom regjeringssamarbeidet har fått mye igjen for få stortignsmandater. Alle partienes velgere ble mer tilfreds med demokratiet da pandemien først kom til Norge, men det kan se ut som at effekten var kortvarig blant Frps velgere, som til tross for regjeringsmakt var minst tilfreds på de aller fleste målingene. At vi ser en positiv koronaeffekt i samtlige velgergruppers tilfredshet med demokratiet passer godt med at befolkningen samlet seg om systemet.

1.3 Velgergruppenes tilfredshet med regjeringen

1.4 Velgergruppenes tilfredshet med demokratiet

2. Tillit til stortinget, politikere og mediene

Tillit handler om i hvilken grad politikken lever opp til velgernes ønsker og forventninger. De neste spørsmålene handler om tillit til stortinget, politikere og norske nyhetsmedier.

Klikk her for å se hvordan spørsmålet er formulert.

I hvilken grad har du tillit til Stortinget/norske politikere/norske nyhetsmedier?

1. I svært stor grad
2. I stor grad
3. I noen grad
4. I liten grad
5. Ikke i det hele tatt

Alternativ 1 og 2 er slått sammen til kategorien "Svært stor/stor grad", mens 4 og 5 er slått sammen til kategorien "Liten grad/ikke i det hele tatt". I velgergruppegrafene benyttes kun førstnevnte.

Figur 2.1, 2.2 og 2.3 viser befolkningens tillit til stortinget, politikere og norske nyhetsmedier mellom januar 2018 og januar 2021. Disse fulgte stort sett samme mønster preget av stabilitet frem til pandemien, etterfulgt av en brå og markant økning. I overkant av 60 prosent har siden pandemien hatt “høy” eller “svært høy” grad av tillit til stortinget. For mediene har nivået ligget noe lavere på rundt 50 prosent, som likevel utgjør en betydelig større andel enn de 10-15 prosentene med “liten” eller “ingen” grad av tillit. Av de tre har politkerne værst omdømme. Før pandemien var tillit til politikerne delt på midten, med ca. 25 prosent av befolkningen på hver side. Siden har de hatt god margin - rundt 40 prosent sa i februar 2021 at de hadde “høy/svært høy” tillit til politikere, og kun 16 prosent sier de har “lav/ingen” tillit.

2.1 Stortinget

2.2 Norske politikere

2.3 Norske nyhetsmedier

Figur 2.4, 2.5 og 2.6 viser tillit til stortinget, politikere og norske nyhetsmedier blant stortingspartienes velgere mellom januar 2018 og januar 2021. Selv om tillitsnivået varierer mellom velgergruppene følger samtlige av disse samme mønster som de generelle trendene. Frps velgere utmerker seg som de minst tillitsfulle i hver kategori.

2.4 Velgergruppenes tillit til stortinget

2.5 Velgergruppenes tillit til norske politikere

2.6 Velgergruppenes tillit til norske nyhetsmedier

3. Mellommenneskelig tillit

Mellommenneskelig tillit handler om tillit til “folk flest” og brukes ofte som et mål på det generelle tillitsnivået i samfunnet. Ofte omtales mellommenneskelig tillit som en viktig del av det “sosiale limet” som binder folk sammen, og gjør samarbeid mulig i usikre tider.

Klikk her for å se hvordan spørsmålet er formulert.

Vil du si at de fleste mennesker i sin alminnelighet er til å stole på, eller mener du at man ikke kan være forsiktig nok når man har med andre å gjøre?  

0 - Kan ikke være forsiktig nok
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10 - De fleste er til å stole på

Figur 3.1 viser gjennomsnittlig mellommenneskelig tillit i hele befolkningen mellom november 2013 og februar 2021. Tillitsnivået er målt på en skala fra 1 til 10, der 10 er høyest mulig tillitsnivå. Gjennomsnittsnivået lå gjennom hele perioden stabilt mellom 6 og 7 poeng. Ved den første nedstengingen i mars 2020 ser vi en brå, men kortvarig og beskjeden nedgang på 0.4 poeng. At mellommenneskelig tillit gikk ned mens tillit til folkevalgte og institusjoner gikk brått opp kan tyde på at autoritet var betryggende under den første usikkerheten, da møte med andre mennesker kunne bli opplevd som en potensiell risiko. Uansett var denne utviklingen kortvarig, og den siste målingen på 6.9 er også den høyeste.

3.1 Mellommenneskelig tillit i hele befolkningen

Figur 3.2 viser gjennomsnittlig mellommenneskelig tillit blant de ulike partienes velgere mellom 2017 og 2021. For hver velgergruppe ser vi samme mønster som i befolkningen forøvrig, med unntak av Venstre og MDG sine velgere, som ikke mistet noe tillit til sine medborgere ved pandemiens start. Igjen er Fremskrittspartiets velgere de minst tillitsfulle.

3.2 Mellommenneskelig tillit blant velgergruppene

4. Oppsummering

Analysene viser at Norge er og forblir et høytillitsland. Pandemien førte til dramatiske bevegelser i retning økt systemstøtte, som kom som et sjokk mot et ellers stabilt system. At vi ser denne utviklingen i samtlige av stortingpartienes velgergrupper passer godt med at befolkningen “samlet seg om flagget.” Det er uklart hvor langvarig en slik effekt er, og i enkelte av analysene viser den tidlig tegn til å avta. Dette er med andre ord neppe til varig kapital for den sittende regjeringen.

Kilder

Bol, D., Giani, M., Blais, A., Loewen, P.J., 2021. The effect of COVID-19 lockdowns on political support: Some good news for democracy? European Journal of Political Research 60, 497–505. https://doi.org/10.1111/1475-6765.12401

Devine, D., Gaskell, J., Jennings, W., Stoker, G., 2021. Trust and the Coronavirus Pandemic: What are the Consequences of and for Trust? An Early Review of the Literature. Political Studies Review 19, 274–285. https://doi.org/10.1177/1478929920948684

Hetherington, M.J., Nelson, M., 2003. Anatomy of a Rally Effect: George W. Bush and the War on Terrorism. PS: Political Science & Politics 36, 37–42. https://doi.org/10.1017/S1049096503001665