Fromhet i bilder:
Muslimsk populærikonografi

Profeten Muhammad

Profettreet

Ifølge islam har Gud gjort sitt budskap kjent for menneskene gjennom sine sendebud, profetene. Muhammad er den siste i en lang rekke profeter. Slektstrær slik som det som vises på dette bildet er et populært bildemotiv.

Nederst på stammen står navnet til menneskehetens far og den første profet: Adam. Deretter følger navnene på andre av islams profeter: Noa, Lot, Salih, Abraham, Josef, Moses, og Jesus, for å nevne noen. Treet krones av en større blomst oppe til høyre. Dette er Muhammad. Ved navnet hans står: "De utsendte profeters og utsendingers segl (dvs. den siste profet), han ble sendt til hele menneskeheten." (Kjøpt i Jerusalem.)

Det siste sendebudet

 

Muhammad fikk i året 610 en kallsopplevelse. En engel viste seg for ham og befalte ham å forkynne. Siden fikk han flere åpenbaringer. De ord han formidlet fra sine åpenbaringsopplevelser ble siden samlet og skrevet ned i Koranen. Fordi han er den siste profet kalles Muhammad "profetenes segl".

Det enkleste og kanskje vanligste symbolet for Muhammad i bildene er skriftbildet "Muhammad", slik vi ser det tilvenstre.

Det neste bildet viser en variant der hele det kapitlet i Koranen som har tittelen "Muhammad", nemlig kapittel 47, er skrevet inne i bokstavene. I øvre midte av bildet ser vi en framstilling av profetens moské i Medina, og til venstre står velsignelsen "Guds velsignelse og frelse over ham". Også rosen er et vanlig brukt symbol for profeten Muhammad. (Indisk plakat kjøpt i Zanzibar.)

Beskrivelser av Profeten

Profeten Muhammads rolle for troende muslimer er vanskelig å fatte for utenforstående. Han skildres som det ypperste av alle Guds skaperverk, "Det perfekte menneske". Han blir kalt Nådens profet, og Den som går i forbønn. Profeten er de troendes kjære venn, men også Guds venn: "Guds elskede venn" er også et av de mange tilnavnene på Profeten.

Plakaten til venstre er en tyrkisk "hilya". En hilya er egentlig en kort beskrivelse av Profetens kvaliteter. På 17- og 1800-tallet utviklet tyrkiske kalligrafer en spesiell stil som ble brukt i framstillingen av hilya.

Slike hilya brukes i tyrkiske muslimske hjem omtrent som et bilde av en helgen eller Jomfru Maria i katolske hjem, for å bringe velsignelse over husets beboere. Slik kan man være lydig mot et eventuelt forbud mot å ha bilde av Profeten, men likevel ha en representasjon av ham i hjemmet.

Disse tyrkiske hilya har alle denne formen: Øverst står "I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn". En rund ramme som inneholder en beskrivelse av Profeten dominerer bildet. Utenfor sirkelen finner vi navnene på de fire første kalifene Abu Bakr, Umar, Uthman og Ali. Under står i større skrift Guds ord til Muhammad om hans oppdrag: "Vi har sendt deg som en nådesbevisning til all verden". Dette er et direkte sitat fra Koranen, kap. 21, vers 107. Nedenfor dette kommer et nytt tekststykke som fortsetter beskrivelsen av Profeten. (Kjøpt i Tyrkia.)

Bilder av Muhammad

 

I enkelte oppslagsverk og bøker om islam kan man komme over den påstanden at selv om profeten Muhammad tidligere er blitt framstilt i bildeform, så er ingen form for bildeframstilling av ham tillatt i vår tid. Det gjenspeiler situasjonen i sunnimuslimske områder, der det i det minste er svært uvanlig med avbildninger av Muhammad. I sjia-islam derimot, er bilder av Profeten vanlig.

Det første bildet her kommer fra Iran. Profeten er framstilt med skjegg og grønn turban på hodet, og han holder Koranen i hånden. Under portrettet av Profeten står trosbekjennelsen: "Det finnes ingen gud foruten Gud, Muhammad er hans sendebud".

 

Det neste bildet har sin bakgrunn blant alevier i Tyrkia. Selv om alevier understreker sterkt at de ikke er sjiamuslimer, er det både historiske og andre forbindelser mellom disse to retningene innenfor islam. Bruken av bilder av imamene, særlig Ali, men også profeten Muhammad, er ett av flere fellestrekk. Som på det forrige bildet er Profeten framstilt med mørkt skjegg og grønn turban, og med Koranen i sin ene hånd. Den andre hånden er rettet oppover med løftet pekefinger. Dette viser til dogmet om Guds enhet, og kan leses som en variant av trosbekjennelsen som er gjengitt i skrift i det første bildet. (Kjøpt i Iran og Tyrkia.)

Innhold

Tilbake til start