Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 1. studieår : JUS111
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål
Lillevik kommune hadde over flere år opplevd sterk tilflytting. Samtidig var økonomien dårlig som en følge av store investeringer særlig innenfor skolesektoren og i anlegg for vann, avløp (kloakk) og renovasjon.
Som ett av flere tiltak for å redusere utgiftene, ble det våren 2004 besluttet av kommunestyret å skille ut driften av anleggene for vann, avløp og renovasjon (heretter forkortet VAR) til en egen organisasjon. Hittil hadde ansvaret for disse oppgavene lagt hos kommunens avdeling for tekniske tjenester. Formålet med utskillingen var
” å oppnå en drift som går i økonomisk balanse, som er mest mulig kostnadseffektiv, og som gir et godt og tjenlig tilbud av VAR-tjenester til hele befolkningen i Lillevik.”
I kommunestyret var det uenighet om hvilken organisasjonsform som skulle velges for den utskilte VAR-enheten. Et knapt flertall gikk inn for aksjeselskapsformen (A/S), men understreket en forutsetning
”om at kommunestyret måtte føre tett kontroll med selskapets disposisjoner for å hindre urimeligheter overfor borgerne”
Selskapet ble hetende Lillevik VAR A/S. Blant kommunestyrerepresentantene hersket det imidlertid full forvirring om forvaltningsloven og offentlighetsloven gjaldt for det nye selskapet. Dette hadde man rett og slett ikke tenkt på.
Spørsmål 1: Gjelder forvaltningsloven og offentlighetsloven for Lillevik VAR A/S?
I tettstedet Lillevikbygd ble det oppført et nytt vannverk. Bakgrunnen var at det gamle offentlige vannverket hadde liten kapasitet, slik at omtrent halvparten av de 500 husstandene hadde måttet ordne seg gjennom private vannverk. Lillevik VAR A/S ønsket av hensyn til økonomien i prosjektet at flest mulig skulle ha plikt til å knytte seg til det nye offentlige vannverket. Kommunestyret hadde kompetansen til å avgjøre spørsmålet, og 1. juni 2004 ble det truffet følgende avgjørelse:
”Vedtak:
Da vilkårene i § 65 andre ledd i plan- og bygningsloven (lov av 14. juni 1985 nr. 77) synest å være oppfylt, pålegges eierne av de eiendommer i Lillevikbygd som per i dag er tilknyttet private vannverk å knytte seg til det nye offentlige vannverket som er under oppføring.”
Vannverksaken hadde vakt stor oppmerksomhet i Lillevik fordi en avgjørelse om tvungen tilknytning ville påføre ekstrakostnader for dem som ble berørt. Klaus Knegg eide en av boligeiendommene med privat vannbrønn i Lillevikbygd. Han ble dypt frustrert over kommunestyrets avgjørelse. Knegg hadde noen få år i forveien investert i en ny privat vannbrønn til en kostnad på kroner 70 000. Tilknytning til det nye offentlige vannverket ville koste ham ytterligere 30 000, i tillegg til at investeringene i egen brønn ville være bortkastet.
Etter å ha lest i lokalavisen om kommunestyrets avgjørelse, ventet Knegg nå på nærmere informasjon fra kommunen. Men forgjeves. Den 1. august tok han kontakt med kommunen og ba om en skriftlig underretning. Svaret han fikk var at kommunen ikke var forpliktet til å underrette om avgjørelsen da den ikke var et enkeltvedtak. Kommunen mente at avgjørelsen ikke var noe vedtak i det hele tatt. Det ble hevdet at avgjørelsen ikke berørte noens rettigheter da plan- og bygningsloven § 65 ikke gav huseierne rettskrav på å nekte tilknytning. Avgjørelsen kunne heller ikke være å se på som offentlig myndighetsutøvelse. Dersom den nå likevel skulle være et vedtak, mente kommunen at avgjørelsen i alle fall var en forskrift. Dette på grunn av det store antallet personer som ble omfattet.
Klaus Knegg mente på sin side at avgjørelsen var et enkeltvedtak, og pekte blant annet på at kommunen selv hadde brukt ordet ”vedtak” i avgjørelsen sin.
Spørsmål 2: Er kommunestyrets avgjørelse om tvungen tilknytning til det nye offentlige vannverket et enkeltvedtak?
Etter en tid søkte Klaus Knegg om dispensasjon (unntak) fra tilknytningskravet etter plan- og bygningsloven § 65 tredje ledd. Men søknaden ble avslått av kommunen. Dette gjorde Knegg rasende, og han mente det heftet feil ved saksbehandlingen.
Det ble anført som en feil at Knegg ikke hadde fått forhåndsvarsel om vedtaket etter forvaltningsloven § 16. Videre måtte det være en feil at han ikke hadde blitt varslet med frist til å uttale seg, jf. § 17 andre ledd, om innholdet i et bestemt notat som kommunens saksbehandler Bein Holmsen hadde laget mens saken var til behandling. Bakgrunnen for dette notatet var at Holmsen under en lunsj på kommunehuset, rent tilfeldig hadde overhørt en samtale ved et annet bord, der temaet var Klaus Knegg (til tross for at Knegg ikke var til stede). I samtalen kom det frem at Knegg hadde uttalt at han hadde klaget over dispensasjonsavslaget "bare på faenskap for å gi saksbehandler Holmsen litt å fylle dagene med". Det ble videre påstått at Knegg hadde den psykiatriske diagnosen "kverulantparanoia". Holmsens notat basert på den overhørte samtalen, hadde overskriften; "Er dette relevant for saken?". Notatet som ble lagt i saksmappen, var stemplet "unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetsloven § 5a".
Kommunen nektet for at det var gjort noen feil. Det ble hevdet at § 16 var irrelevant for saken. Vedr. Holmsens notat mente kommunen at det ikke inneholdt opplysninger som kommunen hadde mottatt, jf. forvaltningslovens § 17 andre ledd. I alle fall måtte varsel anses unødvendig fordi Knegg ikke hadde rett til dokumentinnsyn på grunn av offentlighetsloven § 5a, eventuelt fordi notatet var et internt dokument. Notatet hadde forøvrig heller ikke blitt tillagt nevneverdig vekt ved avgjørelsen.
Spørsmål 3: Hadde Klaus Knegg rett til å få varsel med frist til å uttale seg?
Knegg mente at saksbehandler Bein Holmsen hadde vært inhabil under saksbehandlingen. For det første ble det hevdet at notatets innhold svekket tilliten til Holmsens nøytralitet. Det ble også trukket fram at Knegg og Holmsen begge var politisk engasjerte, men på hver sin fløy. Forholdet mellom dem ble av andre karakterisert som kjølig, men korrekt. For kort tid tilbake – under en avisdebatt om kommunen skulle ta imot flere asylsøkere, hadde Holmsen kalt Knegg sin negative holdning for ”uansvarlig, usosial og hjerterå”. Knegg hadde svart med å kalle Holmsen sitt positive standpunkt for ”dumsnilt og lite intelligent”.
Spørsmål 4: Var Bein Holmsen inhabil til å behandle Klaus Knegg sin søknad om dispensasjon?
Alle spørsmålene skal besvares.
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |