Sist oppdatert 10.august 2004 av UK
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 1. studieår : JUS113
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
Del I
Marte Kirkerud skal begynne å studere ved Universitetet i Storevik. Hun trenger derfor hybel. I avisen ser hun følgende annonse: ”Nyoppusset hybel med sentral beliggenhet leies ut for kr. 3.000,-.” Etter nærmere avtale møter Marte opp på visning lørdag 1.august. Der møter hun Peder Ås, som er utleier.
Marte ble svært begeistret for hybelen. Den var lys og luftig, og innredet helt etter hennes smak. Leien på kr. 3.000 var imidlertid i høyeste laget, og hun bad derfor om litt betenkningstid. Peder på sin side gav uttrykk for at dersom hun ville ha hybelen, var det gode sjanser for at hun ville få den. Faktum var at det så langt bare var Marte som hadde vist noen som helst interesse for hybelen. Neste dag søndag den 2. august sendte Marte følgende e-post:
”Jeg ønsker å leie hybelen, men jeg har dessverre ikke råd til å betale mer enn kr. 2.500,- pr. måned. Jeg ber om tilbakemelding senest i løpet av tirsdag, da det begynner å haste med å få et sted å bo.”
Spørsmål 1:
Er Martes e-post av 2. august å anse som et tilbud?
Peder Ås var i tvil om han skulle godta reduksjon av leieprisen. Marte hadde imidlertid virket som en ordentlig og pliktoppfyllende person, som det ville være trygt å leie ut til. Han sendte derfor følgende svar pr. e-post mandag 3. august kl. 10.00:
”OK. Ring meg i morgen, så avtaler vi nærmere med hensyn til underskriving av kontrakt.”
Spørsmål 2:
Forutsatt at Martes e-post av 2. august må anses som et tilbud:
Er Peders e-post av 3. august kl. 10.00 å anse som en aksept?
Senere samme dag 3. august meldte det seg en ny interessent til hybelen, som uten videre var villig til å betale leieprisen på kr. 3.000. Peder ville nå heller leie ut til den nye interessenten. Han sendte derfor en ny e-post til Marte. I denne stod:
”Dessverre er det ikke lenger aktuelt å leie ut hybelen for kr. 2.500,-. Jeg håper derfor at du finner et annet sted å bo.”
Denne e-posten ble sendt mandag 3. august kl. 18.00. Marte sjekket ikke innkommende e-post før dagen etter tirsdag 4. august kl. 11.00. Hun leste da begge e-postene, i den rekkefølge de var innkommet.
Spørsmål 3:
Forutsatt at Peders e-post av 3. august kl. 10.00 er å anse som en aksept:
Er Peders e-post av 3. august kl. 1800 et tilbakekall av aksepten, som medfører
at avtale mellom partene ikke er inngått?
Del II
En dag mottar Peder Ås et personlig adressert brev med overskriften ”tilbud” fra sin lokale bokhandel i Lillevik. Brevet inneholder ulike boktilbud, som i brevets tekst omtales som ”kjempetilbud”. Peder registrerer at prisene i tilbudet jevnt over ligger ca. 25% under normalpris. Midt blant alle bøkene finner han imidlertid det som virkelig er et kjempetilbud: Norges historie i 10 skinninnbundne bind til bare kr. 199,-. Tilbudet er ikke særskilt fremhevet layoutmessig i brevet. Peder oppsøker umiddelbart bokhandelen, og sier han vil ha et eksemplar av bokserien for prisen oppgitt i brevet på kr. 199,-. Ekspeditøren opplyser straks at det dessverre er en feil i den utsendte brosjyren og at prisen er kr. 1.999,-. Peder sier at trykkfeil får være bokhandelens problem, så lenge brevet ikke inneholdt noen reservasjon for trykkfeil. Han anfører at bokhandelen er bundet av tilbudet i brosjyren.
Spørsmål 4: Er brevet fra bokhandelen et tilbud i avtalerettslig forstand?
Spørsmål 5: Forutsatt at brevet er et tilbud i avtalerettslig
forstand:
Er tilbudet ugyldig?
Til toppen
Del I
Marte Kirkerud skal begynne å studere ved Universitetet i Storevik.
Ho treng difor hybel.
I avisa ser ho følgjande annonse: ”Nyoppussa hybel, sentralt plassert,
til leige for kr. 3.000,-.” Etter nærare avtale møter Marte
opp på visning laurdag 1. august. Der møter ho Peder Ås,
som er utleigar.
Marte vart svært begeistra for hybelen. Den var lys og luftig, og innreidd heilt etter hennar smak. Leiga på kr. 3.000 var likevel i høgste laget, og ho bad difor om litt tid til å tenkje seg om. Peder gav på si side uttrykk for at dersom ho ville ha hybelen, var det gode sjansar for at ho ville få den. Faktum var at det så langt berre var Marte som hadde synt noko som helst interesse for hybelen. Neste dag søndag den 2. august sendte Marte følgjande e-post:
”Eg ønskjer å leige hybelen, men eg har diverre ikkje råd til å betale meir enn kr. 2.500,- pr. månad. Eg ber om tilbakemelding seinast i løpet av tirsdag, då det begynner å haste med å få ein stad å bu.”
Spørsmål 1:
Er Marte sin e-post av 2. august å rekne som eit tilbod?
Peder Ås var i tvil om han skulle godta reduksjon av leigeprisen. Marte hadde imidlertid verka som ein ordentleg og pliktoppfyllande person, som det ville vere trygt å leige ut til. Han sendte difor følgjande svar pr. e-post mandag 3. august kl. 10.00:
”OK. Ring meg i morgon, så avtaler vi nærare med omsyn til underskriving av kontrakt.”
Spørsmål 2:
Under føresetnad av at Marte sin e-post av 2. august må reknast
som eit tilbod:
Er Peder sin e-post av 3. august kl. 10.00 å rekna som ein aksept?
Seinare same dag 3. august melde det seg ein ny interessent til hybelen, som utan vidare var villig til å betale leigeprisen på kr. 3.000. Peder ville no heller leige ut til den nye interessenten. Han sendte difor ein ny e-post til Marte. I denne stod:
”Diverre er det ikkje lenger aktuelt å leige ut hybelen for kr. 2.500,-. Eg håper difor at du finn ein annan stad å bu.”
Denne e-posten blei sendt mandag 3. august kl. 18.00. Marte sjekka ikkje innkommande
e-post før dagen etter tirsdag 4. august kl. 11.00. Ho leste då begge
e-postane, i den rekkjefølgda dei var innkomme.
Spørsmål 3:
Under føresetnad av at Peder sin e-post av 3. august kl. 10.00 er å rekne
som ein aksept:
Er Peder sin e-post av 3. august kl. 1800 eit tilbakekall av aksepten, som
medfører at avtale mellom partane ikkje er inngått?
Del II
Ein dag mottar Peder Ås eit personleg adressert brev med overskrifta ”tilbod” frå sin lokale bokhandel i Lillevik. Brevet inneheld ulike boktilbod, som i teksten i brevet blir omtala som ”kjempetilbod”. Peder registrerer at prisane i tilbodet jamt over ligg ca. 25% under normalpris. Midt blant alle bøkene finn han imidlertid det som verkeleg er eit kjempetilbod: Norges historie i 10 bind, bunde inn i skinn, til berre kr. 199,-. Tilbodet er ikkje særskilt framheva layoutmessig i brevet. Peder oppsøkjer umiddelbart bokhandelen, og seier at han vil ha eit eksemplar av bokserien for prisen oppgitt i brevet på kr. 199,-. Ekspeditøren opplyser straks at det diverre er ein feil i brosjyren som er sendt ut, og at prisen er kr. 1.999,-. Peder seier at trykkfeil får være bokhandelen sitt problem, så lenge brevet ikkje inneheldt nokon reservasjon for trykkfeil. Han gjer gjeldande at bokhandelen er bunde av tilbodet i brosjyren.
Spørsmål 4: Er brevet fra bokhandelen eit tilbod i avtalerettsleg forstand?
Spørsmål 5: Under føresetnad av at brevet er eit tilbod
i avtalerettsleg forstand:
Er tilbodet ugyldig?
|
Sist oppdatert 10.august 2004 av UK Kommentarer til denne siden. |