Sist oppdatert 06. mai 2008 av teg
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 1. studieår : JUS112
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
Ektefellene Kari og Peder Ås var begge i inntektsgivende arbeid med like store inntekter. Under ekteskapet sparte de opp en del penger med sikte på å kjøpe en bolig. Kari hadde dessuten allerede i fire år før inngåelsen av ekteskapet, avsatt et månedlig beløp på kr. 10 000 gjennom en spareordning hos sin arbeidsgiver. Ved ekteskapets inngåelse sto det kr. 480 000 på kontoen. Ektefellene var enige om at Kari skulle forsette i spareordningen. Peder betalte det meste av de løpende utgifter. Ett år etter at de giftet seg fant de en bolig som tilfredsstilte deres ønsker. Boligen ble finansiert med de oppsparte midler, samt et lån på kr. 600 000. Skjøtet ble tinglyst med Peder som eier, og det var også han som undertegnet som ansvarlig for lånet overfor banken. Lånet ble betjent med at Kari som tidligere satte av kr. 10 000 fra sin lønn, mens Peders inntekt fortsatt ble benyttet til de løpende utgifter.
Etter seks års ekteskap var partene enige om at de burde søke separasjon. I forbindelse med den etterfølgende delingen oppsto det flere tvister. Peder mente at siden han sto tinglyst som eier, måtte han også anses som den reelle eier og at han derfor hadde rett til å overta boligen ved delingen. Kari på sin side bestred at Peder kunne være eier. Etter hennes mening måtte hele boligen anses å ha blitt ervervet av henne alene. Hun krevde på sin side skjevdelt verdien av boligen. Boligen hadde som følge av den generelle verdistigningen i samfunnet en verdi på kr 2 400 000 på separasjonstidspunktet, og hun mente at hun var berettiget til å holde hele denne verdien utenfor. Lånet var i sin helhet nedbetalt under ekteskapet. Peder bestred at det kunne være grunnlag for skjevdeling, og mente at skjevdelingskravet under ingen omstendigheter kunne utgjøre kr. 2 400 000.
Spørsmål 1: Hvem er eier av huset? Dersom boligen er i sameie, hvor store er eierandelene?
Spørsmål 2: Har Kari krav på skjevdeling? I tilfelle ja; hvor stort er kravet?
I tillegg til boligen hadde Kari en hytte som var kjøpt for arvede midler. I separasjonstiden krevde Kari å få bruke hytten. Peder på sin side bestred at det var adgang til å gi Kari en eksklusiv rett til å benytte hytten. I tilfelle måtte hun i hvert fall betale vederlag til fellesboet.
Spørsmål 3: Har Kari rett til å bruke hytten i separasjonstiden?
Spørsmål 4: Skal hun betale vederlag for bruken?
Ektefellane Kari og Peder Ås var begge i inntektsgjevande arbeid med like store inntekter. Under ekteskapet sparte dei opp ein del pengar med sikte på å kjøpe ein bustad. Kari hadde dessutan allereie i fire år før ekteskapet vart inngått, sett av eit månadleg beløp på kr. 10 000 gjennom ei spareordning hos arbeidsgjevaren sin. Ved inngåing av ekteskapet stod det kr. 480 000 på kontoen. Ektefellane var samde om at Kari skulle halde fram med spareordninga. Peder betalte det meste av dei daglege utgiftene. Eitt år etter at dei hadde gifta seg fann dei ein bustad som tilfredsstilte ønska deira. Bustaden blei finansiert med dei oppsparte midlane, samt eit lån på kr. 600.000. Skøytet vart tinglyst med Peder som eigar, og det var også han som underteikna som ansvarleg for lånet overfor banken. Lånet blei betjent med at Kari som tidlegare sette av kr. 10.000 frå si løn, medan Peder si inntekt framleis blei brukt til dei daglege utgiftene.
Etter seks års ekteskap var partane samde om at dei burde søkje separasjon. I samband med den etterfølgjande delinga oppstod det fleire tvistar. Peder meinte at sidan han stod tinglyst som eigar, måtte han også reknast som den reelle eigaren og at han difor hadde rett til å overta bustaden ved delinga. Kari på si side nekta for at Peder kunne vere eigar. Etter hennar meining måtte heile bustaden reknast for å ha blitt skaffa av henne aleine. Ho kravde på si side skeivdelt verdien av bustaden. Bustaden hadde som følgje av den generelle verdistiginga i samfunnet ein verdi på kr. 2 400 000 på separasjonstidspunktet, og ho meinte at ho hadde rett til å halde heile denne verdien utanfor. Lånet var i sin heilskap nedbetalt under ekteskapet. Peder nekta for at det kunne vere grunnlag for skeivdeling, og meinte at skeivdelingskravet ikkje under noko omstende kunne utgjere kr. 2 400 000.
Spørsmål 1: Kven er eigar av huset? Dersom bustaden er i sameige, kor store er eigarpartane?
Spørsmål 2: Har Kari krav på skeivdeling? I tilfelle ja; kor stort er kravet?
I tillegg til bustaden hadde Kari ei hytte som var kjøpt for arva midlar. I separasjonstida kravde Kari å få bruke hytta. Peder på si side nekta for at det var høve til å gje Kari ein eksklusiv rett til å bruke hytta. I tilfelle måtte ho i alle høve betale vederlag til fellesbuet.
Spørsmål 3: Har Kari rett til å bruke hytta i separasjonstida?
Spørsmål 4: Skal ho betale vederlag for bruken?
|
Sist oppdatert 06. mai 2008 av teg Kommentarer til denne siden. |