Sist oppdatert 31. mars 2007 av teg
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 1. studieår : JUS112
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål
Peder Ås, som var gift med Kari, eide en enebolig som han hadde anskaffet seg forut for ekteskapet. Paret hadde ikke felles barn, men Kari hadde en datter på tre år fra et tidligere samboerforhold. Kari, som ikke hadde vært i arbeid siden datteren kom til verden, ble hjemmeværende også etter inngåelse av ekteskapet. Peder drev en sportsbutikk, og etter hvert ble det behov for å forta en utvidelse av butikken. Banken tilbød et næringslån med relativ høy rente, men fremhevet at dersom lånet ble sikret med pant i hans bolig, kunne han oppnå en lavere rente. Peder syntes dette var en utmerket ide. Da han la fram planen for Kari, sa hun bestemt nei til et slikt opplegg. Etter noe diskusjon frem og tilbake, klarte imidlertid Peder å overtale Kari til å akseptere ordningen. Hun avga deretter sitt samtykke i samsvar med el. § 32 første ledd litra a.
Det viste seg snart at Peders satsing var feilslått. Lettlurt som han var, hadde han engasjert en håndverker som ikke var offentlig godkjent til å ha ansvar for oppføring av bygg. I stedet for å bruke innkjøpt materiale på Peders bygg, ble det brukt på et annet prosjekt som håndverkeren arbeidet på. Dette til tross for at han hadde fått 75 % av vederlaget på kr. 200 000 fra Peder som forskudd. Det hele endte med at Peder kom i store økonomiske problemer, og etter hvert var han ikke i stand til å betale gjelden. Kari ble ikke informert om hvor alvorlig situasjonen var, men problemene tærte på ekteskapet.
Banken fant ut at den måtte sikre sine verdier ved å foreta tvangsinndrivelse av lånet. Banken mente at både Peder og Kari var ansvarlig for gjelden. Kari hadde tross alt gitt sitt samtykke. Kari på sin side bestred at hun var ansvarlig for lånet. Hun mente dessuten at det bare var 50 % av huset som kunne tjene til dekning av Peders gjeld. Hun måtte anses som medeier med 50 % i huset, og denne andelen kunne ikke anvendes til å dekke gjelden.
På grunn av de problemene som hadde oppstått, fant Kari ut at hun hadde behov for å koble av en weekend. Hun bestilte derfor et opphold på et høyfjellshotell. Uten penger som hun var, ba hun om at regningen for hele oppholdet ble sendt til Peder. De ekteskapelige problemer ble imidlertid ikke kurert ved en helg på fjellet, og da hun kom hjem var det klart for dem begge at de burde flytte fra hverandre. De ble enige om at Kari skulle flytte ut på den førstkommende mandag. Hun hadde fått tilsagn om at hun kunne flytte inn hos en venninne. Den siste helgen Kari bodde hjemme, var det en trykket stemning i hjemmet. Et lyspunkt var det imidlertid: Under Lottotrekningen på lørdagen, gikk Karis lottokupong inn med 7 rette, og gevinsten utgjorde 2,1 millioner kroner. Kupongen var betalt av Kari med penger hun hadde tjent ved å passe naboens sønn.
Etter at Kari var flyttet ut, mottok Peder regningen fra høyfjellshotellet. Han nektet å betale, men hotellet mente at det fulgte av el. § 41 at Peder var ansvarlig for regningen. Siden Peder ikke hadde stilt penger til rådighet for at Kari kunne få en høyst påkrevd ferie, måtte hotellet ha rett til å kreve at han betalte.
Under delingen ble det for øvrig tvist om flere spørsmål. Kari mente at hun kunne kreve vederlag av Peder for tapet som ble påført ved at han ikke hadde undersøkt om håndverkeren som skulle forestå byggingen, var offentlig godkjent. Dessuten krevde Kari at Lottogevinsten som hun mente hun var eier av, måtte holdes utenfor delingen etter el. § 59.
Spørsmål 1: Er Kari medansvarlig for lånet?
Spørsmål 2: Kan hele huset tas til dekning for Peders gjeld?
Spørsmål 3: Er Peder medansvarlig for hotellregningen?
Spørsmål 4: Kan Kari kreve vederlag for tapet som ble påført?
Spørsmål 5: Kan Lottogevinsten holdes utenfor delingen?
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av teg Kommentarer til denne siden. |