Sist oppdatert 31. mars 2007 av teg
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 1. studieår : JUS112
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
Ved inngåelse av ekteskapet hadde Peder og Kari Ås inngått en avtale om formuesordningen om at alt de eide og senere ervervet skulle være den enkeltes særeie, jfr. el. § 42 første ledd. Under ekteskapet fikk de to barn. Kari var helt fra inngåelsen av ekteskapet hjemmeværende og tok seg av hus og barn. Peder hadde på sin side en godt betalt jobb i næringslivet.
Etter å ha vært gift i to år, bestemte ektefellene seg for å anskaffe seg en enebolig. På bakgrunn av Peders inntekt, hadde ikke Lillevik Sparebank problemer med å gi han et lånetilsagn. Paret bestemte seg for å kjøpe en bolig til en million, hvor kr. 200.000 ble skutt inn i form av kontanter som Peder hadde lagt til side de to første årene av ekteskapet. De resterende kr. 800.000 var finansiert gjennom lån. Peder ble oppført som ansvarlig låntaker og eiendommen ble tinglyst med ham som eier. Kari skrev under på samtykkeerklæringen om pantsettelse av den felles bolig til sikkerhet for lånet.
Etter at barna hadde flyttet ut, fant Kari hverdagslivet nokså trivielt. Peder var mye på farten med jobben, og det ble lange dager hjemme alene. En dag hun var i Lillevik, så hun et tilbud på kjøp av parabolanlegg til kr. 1.500,-. Prisen var betinget av at man abonnerte på en kanalpakke fra selskapet Sat 1 i minst ett år, til en pris av kr. 349,- per måned. Kari slo til på tilbudet, men siden hun ikke hadde kontanter brukte hun sitt kredittkort fra Mastercard. Kortet ble belastet med kr. 1849,- som inkluderte første månedsleie.
Da regningen fra Mastercard kom, var hun ikke i stand til å betale beløpet. Hun ba Peder dekke regningen, noe han motsatte seg. Kari viste til at han hadde plikt til å dekke regningen etter reglene om ektefelles underholdsplikt. Da Mastercard registrerte at betalingen uteble, sendte de kravet til Peder. Mastercard mente at Peder var ansvarlig for regningen innenfor rammen av el. § 41. Peder bestred ethvert ansvar i sakens anledning. Etter en måned mottok Kari et krav fra Sat 1 for nok en månedsleie på kr. 349,-. Heller ikke denne regningen var hun i stand til å betale, og hun krevde at Peder skulle betale denne også. Da regningen forble ubetalt, henvendte Sat 1 seg til Peder og hevdet at han var forpliktet til å betale regningen. Peder bestred kravet fra både Kari og Sat 1.
Like etter at konflikten med Kari hadde startet, fant Peder ut at han ville bryte ut av ekteskapet etter 23 års samliv med Kari. Han hadde truffet den langt yngre Marte Kirkerud som var siviløkonom i et selskap som Peder hadde mye kontakt med. Gjennom mange felles reiser og samtaler på diverse hoteller mv., hadde det oppstått søt musikk mellom dem. En dag Peder kom hjem fra jobben, ba han Kari finne seg et nytt sted å bo innen en uke.
Kari ble forferdet og hevdet at han ikke kunne behandle henne på denne måten. Med et lite smil sa Peder at dette var noe hun måtte være forberedt på siden hun ved ekteskapets inngåelse hadde undertegnet en avtale om fullstendig særeie. Kari på sin side mente at en slik avtale ikke kunne medføre at hun ble satt på bar bakke etter 23 års ekteskap. Rett nok hadde hun en del flotte klær og smykker, men ut over dette hadde hun ingen verdier. Ektefellene hadde hele tiden ønsket at hun skulle være hjemme, også etter at barna flyttet ut. Hun hadde dermed vært avskåret fra å tjene egne penger. Peder bestred at dette var hans problem. For øvrig ville han ikke motsette seg at hun tok med seg personlige eiendeler som klær og smykker. Andre ting enn dette hadde hun imidlertid ikke krav på å ta med seg fra det felles hjem. Både bolig og innbo var hans særeie. Boligen var verdsatt til 2 millioner, mens restgjelden på den var kr. 100.000,-.
Kari mente at dette ikke kunne være riktig. Avtalen hadde hun helt glemt, og hun mente at hun måtte være like mye eier i bolig og innbo som Peder. Rett nok hadde hun ikke bidratt med kontanter, men det kunne ikke være riktig å verdsette hennes innsats gjennom 23 år til null. Hun måtte i det minste være medeier i boligen og innboet. Peder bestred Karis krav, og anførte dessuten at dersom hun eide en andel av boligen, måtte hun anses ansvarlig for en del av gjelden, i alle fall i deres interne forhold.
Spørsmål 1: Kan Kari kreve at Peder betaler regningen fra Mastercard?
Spørsmål 2: Er Peder ansvarlig for gjelden overfor Mastercard?
Spørsmål 3: Er Peder medansvarlig for abonnementet hos Sat 1?
Spørsmål 4: Er Kari medeier i boligen og innboet?
Spørsmål 5: Er Kari ansvarlig for en del av gjelden?
Ved inngåing av ekteskapet hadde Peder og Kari Ås inngått ein avtale om formueordninga om at alt dei eigde og seinare erverva skulle vere den einskilde sitt særeige, jfr. el. § 42 første ledd. Under ekteskapet fekk dei to born. Kari var heilt frå inngåinga av ekteskapet heimeverande og tok seg av hus og born. Peder hadde på si side ein godt betalt jobb i næringslivet.
Etter å ha vore gifte i to år, bestemte ektefellane seg for å skaffe seg ein einebustad. På bakgrunn av Peder si inntekt, hadde ikkje Lillevik Sparebank problem med å gi han eit lånetilsagn. Paret bestemte seg for å kjøpe ein bustad til ein million, der kr. 200.000 vart skote inn i form av kontantar som Peder hadde lagt til side dei to første åra av ekteskapet. Dei resterande kr. 800.000 var finansiert gjennom lån. Peder vart oppført som ansvarleg låntakar og eigedommen vart tinglyst med han som eigar. Kari skreiv under på samtykkeerklæringa om pantsetting av den felles bustaden som tryggleik for lånet.
Etter at borna hadde flytta ut, fann Kari kvardagslivet nokså trivielt. Peder var mykje på farten med jobben, og det vart lange dagar heime åleine. Ein dag ho var i Lillevik, såg ho eit tilbod på kjøp av parabolanlegg til kr. 1.500,-. Prisen var på vilkår av at ein abonnerte på ein kanalpakke frå selskapet Sat 1 i minst eitt år, til ein pris av kr. 349,- per månad. Kari slo til på tilbodet, men sidan ho ikkje hadde kontantar brukte ho sitt kredittkort frå Mastercard. Kortet vart belasta med kr. 1849,- som inkluderte første månadsleige.
Då rekninga frå Mastercard kom, var ho ikkje i stand til å betale beløpet. Ho bad Peder dekke rekninga, noko han motsette seg. Kari viste til at han hadde plikt til å dekke rekninga etter reglane om ektefellar si underhaldsplikt. Då Mastercard registrerte at betalinga ikkje kom, sende dei kravet til Peder. Mastercard meinte at Peder var ansvarleg for rekninga innanfor ramma av el. § 41. Peder nekta eitkvart ansvar i høve saka. Etter ein månad mottok Kari eit krav frå Sat 1 for nok ei månadsleige på kr. 349,-. Heller ikkje denne rekninga var ho i stand til å betale, og ho kravde at Peder skulle betale denne også. Då rekninga vart verande ubetalt, retta Sat 1 seg til Peder og hevda at han var forplikta til å betale rekninga. Peder nekta for kravet frå både Kari og Sat 1.
Like etter at konflikten med Kari hadde starta, fann Peder ut at han ville bryte ut av ekteskapet etter 23 års samliv med Kari. Han hadde treft den langt yngre Marte Kirkerud som var siviløkonom i eit selskap som Peder hadde mykje kontakt med. Gjennom mange felles reiser og samtalar på diverse hotell mv., hadde det oppstått søt musikk mellom dei. Ein dag Peder kom heim frå jobben, bad han Kari finne seg ein ny stad å bu innan ei veke.
Kari vart forferda og hevda at han ikkje kunne behandle henne på denne måten. Med eit lite smil sa Peder at dette var noko ho måtte vere førebudd på sidan ho ved inngåing av ekteskapet hadde underteikna ein avtale om fullstendig særeige. Kari på si side meinte at ein slik avtale ikkje kunne medføre at ho vart sett på berr bakke etter 23 års ekteskap. Rett nok hadde ho ein del flotte klede og smykke, men ut over dette hadde ho ingen verdiar. Ektefellane hadde heile tida ynskt at ho skulle vere heime, også etter at borna flytta ut. Ho hadde dermed vore avskoren frå å tene eigne pengar. Peder nekta for at dette var hans problem. For øvrig ville han ikkje motsette seg at ho tok med seg personlege eigendelar som klede og smykke. Andre ting enn dette hadde ho likevel ikkje krav på å ta med seg frå den felles heimen. Både bustad og innbu var hans særeige. Bustaden var verdsett til 2 millionar, mens restgjelda på den var kr. 100.000,-.
Kari meinte at dette ikkje kunne vere riktig. Avtalen hadde ho heilt gløymt, og ho meinte at ho måtte vere like mykje eigar i bustad og innbu som Peder. Rett nok hadde ho ikkje bidrege med kontantar, men det kunne ikkje vere riktig å verdsette innsatsen hennar gjennom 23 år til null. Ho måtte i det minste vere medeigar i bustaden og innbuet. Peder nekta for Kari sitt krav, og gjorde dessutan gjeldande at dersom ho eigde ein part av bustaden, måtte ho reknast som ansvarleg for ein del av gjelda, i alle fall i deira interne forhold.
Spørsmål 1: Kan Kari krevje at Peder betaler rekninga frå Mastercard?
Spørsmål 2: Er Peder ansvarleg for gjelda overfor Mastercard?
Spørsmål 3: Er Peder medansvarleg for abonnementet hos Sat 1?
Spørsmål 4: Er Kari medeigar i bustaden og innbuet?
Spørsmål 5: Er Kari ansvarleg for ein del av gjelda?
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av teg Kommentarer til denne siden. |