Sist oppdatert 04. juni 2008 av teg
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 1. studieår : JUS112
Bokmål:
Ordgrense: 2500 ord
---------------------------
Jan og Lise var gift og hadde to barn. Jan arbeidet i en bank og Lise var hjemmeværende etter at hun nylig hadde sluttet i en deltidsjobb i en butikk. Før hun sluttet i butikken hadde hun søkt om, og blitt innvilget et kredittkort som var knyttet til varehuskjeden Kakeia. Nå som hun var blitt hjemmeværende hadde hun en del ledig tid på formiddagene, men hun hadde smått med penger. Hun kom på at hun kunne bruke Kakeia-kortet. De bodde like i nærheten av et Kakeia-varehus og det ble derfor til at hun tilbrakte mye tid der. Blant annet spiste hun nærmest daglig på kafeen. Hun betalte med Kakeia-kortet. Hun hadde i tillegg flere ganger benyttet kortet til å ta ut kontanter. I løpet av to måneder hadde hun pådratt seg en gjeld på kr. 10 000 til Kakeia,- 5000 i kontantuttak og 5000 i kafeen. Lise hadde ikke penger og de månedlige fakturaene fra Kakeia ble derfor ikke betalt. Kakeia ble oppmerksom på at Lise var gift og mente at Jan var forpliktet til å betale gjelden.
Jan var helt uforstående til dette. Han mente at det måtte være utelukket at han kunne bli ansvarlig for en kredittkortgjeld på kr. 10 000. Her gjaldt det et stort varehus som solgte både møbler, verktøy, planter, elektrisk utstyr, baderomsutstyr, kjøkken, en del matvarer, samt at det var en stor kafé i varehuset. Han mente derfor at et kredittkort som dekket et så vidt stort og variert varespekter ikke kunne være omfattet av representasjonsregelen. Han fremhevet også Kakeia ikke ble klar over at Lise var gift før etter at gjelden var pådratt og at det tilsa at han ikke kunne bli ansvarlig. Under enhver omstendighet mente han at de ulike postene; kaféregninger og kontantuttak ikke var omfattet av representasjonsregelen. Jan hevdet at kafébesøkene var unødvendige ettersom de hadde mat i huset, og når det gjaldt kontantuttakene mente han de måtte bedømmes som et ordinært banklån
Kakeia lot seg ikke overbevise av Jans argumentasjon og fremhevet at når det gjaldt kontantuttakene, fremgikk det at Lise også hadde brukt disse pengene på varehuset. Det måtte være likegyldig om hun hadde betalt direkte med kortet, eller om hun først hadde brukt kortet til kontantuttak.
Blant annet som en følge av problemene som knyttet seg til kredittkortbruken gikk det etter hvert dårlig i forholdet mellom Jan og Lise. De ble separert våren 2008 og Jan flyttet ut, mens Lise ble boende i huset sammen med de to barna. De var uenige om hvordan formuen skulle fordeles. Huset de bodde i var plassert på en tomt som Jan hadde fått av sine foreldre før ekteskapet. Ved ekteskapsinngåelsen hadde tomten en bruttoverdi på kr. 400 000. Jan hadde også studiegjeld på kr. 200 000. Like før ekteskapsinngåelsen hadde Jan tatt opp et lån på kr. 200 000. Lånet var pantesikret i tomten. Pengene hadde han brukt til å kjøpe en bil. Huset hadde blitt bygget like etter at de giftet seg, og det var finansiert i fellesskap ved at de hadde lånt to millioner kroner. Jan og Lise var solidarisk ansvarlig for lånet. På separasjonstidspunktet hadde huset med tomten en verdi på tre millioner kroner. Verdiøkningen skyldtes endringer i tomteprisene. Det var ikke nedbetalt på noen av lånene under ekteskapet slik at den samlede gjelden på separasjonstidspunktet var på kr. 2 200 000. På separasjonstidspunktet hadde Jan nedbetalt studiegjelden til kr. 140 000. Han hadde fortsatt bilen, men nå var den bare verd kr. 100 000.
Jan mente han hadde krav på å skjevdele en million kroner som var verdien av tomten på separasjonstidspunktet. Det fulgte direkte av loven at han kunne holde verdien av tomten utenfor delingen. Tomten var formue som klart kunne føres tilbake til midler han hadde ved ekteskapsinngåelsen. Lånet på kr. 200 000 knyttet seg reelt sett til bilen, og det måtte være avgjørende ved gjeldsavleggelsen. Når lånet var sikret med pant i tomten var det utelukkende av praktiske årsaker og fordi han på denne måten kunne få noe gunstigere lånerente. Så lenge han ikke ønsket å kreve skjevdeling av verdien av bilen var det klart at gjelden som gjaldt bilkjøpet måtte anses som likedelingsgjeld. Studiegjelden mente han også skulle gå til fradrag i likedelingsmidlene fordi den ikke knyttet seg til erverv av skjevdelingsmidler eller særeie.
Lise var sterkt uenig i Jans krav. Hun viste til at tomten ved ekteskapsinngåelsen hadde en bruttoverdi på kr. 400 000 og var belånt med kr. 200 000. Når Jan i tillegg hadde studiegjeld på kr. 200 000 hadde han ikke formue ved ekteskapsinngåelsen og da kunne han heller ikke kreve skjevdeling.
Lise anførte videre at det uansett var slik at halvparten av verdistigningen på tomten var likedelingsmidler fordi gjelden som var stiftet i forbindelse med bilkjøpet var sikret med pant i tomten. Det kunne ikke ha noen betydning hva pengene var brukt til. Når Jan ikke hadde nettoformue ved ekteskapsinngåelsen ville det bli helt galt om han likevel skulle kunne kreve hele verdistigningen skjevdelt.
Dersom det var slik at det skulle kunne kreves skjevdeling på grunn av verdistigningen, mente Lise at det ikke var grunnlag for å skille mellom verdistigning knyttet til tomten og huset. Tomten og huset måtte regnes som en enhet der verdistigningen (kr. 600 000) ble fordelt forholdsmessig på tomten og huset. Da huset ble bygget hadde det oppstått et sameie bestående av tomten og huset. Det var dette sameiet som hadde steget i verdi. Det kunne da ikke ha betydning at verdistigningen kun skyldtes endringer i tomteprisene i det aktuelle området.
Er det utelukket at Jan kan kreve skjevdeling fordi han ikke hadde nettoformue ved ekteskapsinngåelsen?
Forutsatt at det ikke er utelukket at Jan kan kreve skjevdeling; skal det tas hensyn til pantegjelden på kr. 200 000 (bilkjøpet) ved beregningen av skjevdelingskravet?
Forutsatt at Jan kan kreve skjevdeling av hele eller deler av verdistigningen på tomten; skal verdistigningen kun tilordnes tomten, eller skal det regnes verdistigning på både tomten og huset?
Hvor mye har henholdsvis Lise og Jan krav på?
|
Sist oppdatert 04. juni 2008 av teg Kommentarer til denne siden. |