Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 1. studieår : JUS113
Bokmål:
Del I
Marte Kirkerud har nettopp flyttet hjem til Lillevik etter avsluttede jusstudier i Storevik. Hun ønsker å kjøpe egen bolig i Lillevik. Martes onkel, Peder Ås, eier en enebolig med idyllisk beliggenhet like ved sjøen i Lillevik. Peder Ås er 70 år gammel, ungkar og barnløs.
Marte har hatt lite kontakt med onkelen de siste årene, men begynner nå å besøke ham regelmessig. Under samtaler med onkelen kommer han flere ganger inn på at han bekymrer seg for alt arbeidet med eiendommen nå som han begynner å bli eldre, og helsen ikke er helt den samme som i hans yngre dager. En dag hun er på besøk tar Marte opp om Peder kunne være interessert i å selge eiendommen til henne. Peder spør hva hun i så fall kunne være villig til å betale. Marte svarer at hun naturligvis er villig til å betale markedsverdi. Peder sier at ”dette høres jo ikke helt uinteressant ut, men jeg trenger jo fremdeles en plass å bo. Hva sier du til at jeg i så fall får rett til å leie kjellerleiligheten?” Marte svarer at ”det kan vi selvsagt finne en ordning på”. Peder nevner at han uansett vil trenge litt tid på seg før han kan flytte ut. Til dette svarer Marte at det er greitt for henne om hun i alle fall kan få overta leiligheten i løpet av året. Peder svarer at ”det må sikkert være greitt”.
En uke senere kommer Marte på ny på besøk til onkelen. Denne gangen har hun med seg et ferdigskrevet dokument med overskriften ”Kontrakt”. Dokumentet har ellers følgende ordlyd:
Marte Kirkerud og Peder Ås er enige om at Marte skal kjøpe Peders eiendom gnr. 5 bnr. 5 i Lillevik. Kjøpesummen settes til boligens markedsverdi.
Peder skal ha rett til å leie hybelleilighet i boligens underetasje.
Overtakelse skjer etter nærmere avtale, men senest innen utgangen av året.
Marte presenterer dokumentet for Peder, og sier at det kunne være greitt å få ned på papiret hva de var blitt enige om. Peder svarer at juristene nok vil ha papirene i orden, så det er vel ikke annet å gjøre enn å skrive under. Dokumentet blir deretter datert og underskrevet både av Marte og Peder. Etter at Marte er gått blir Peder skeptisk til hva han egentlig har skrevet under på. Alt har gått så fort, og han er egentlig ikke riktig sikker på om han virkelig ønsker å selge eiendommen. Peder kontakter advokat, og lurer på om det finnes noen vei ut av det han nå har viklet seg inn i. Advokaten kontakter deretter Marte, og gjør gjeldende at det ikke foreligger noen bindende avtale mellom Marte og Peder. Selv om det er underskrevet en kontrakt, gjenstår det flere uavklarte punkter. Både pris og overtakelsesdato må avklares nærmere før bindende avtale kan anses inngått. Det må også inngås en nærmere avtale om Peders rett til å leie i underetasjen, bl.a. er intet fastsatt om leiebeløp. For øvrig hadde ikke Peder ment å binde seg ved å skrive under på den såkalte kontrakten. Han var blitt nokså overrumplet da Marte presenterte dokumentet, og hadde skrevet under mest for ikke å virke sær og vanskelig.
Marte på sin side gjorde gjeldende at det forelå en bindende avtale, og at Peder nå ikke kunne trekke seg. Den underskrevne, skriftlige kontrakten viste at Marte og Peder anså seg endelig bundet. Prisen var klar nok ved at den skulle settes til markedsverdi, noe man kunne finne fram til ved å innhente en takst. Overtakelsesdato var i og for seg ikke noe sentralt punkt ved avtalen, og uansett var dette klart nok ved at det var fastsatt et seneste tidspunkt for overtakelse. Når det gjaldt Peders rett til å leie var det ikke behov for noe nærmere avklaring siden avtalen kunne utfylles med de regler som fulgte av husleieloven.
Spørsmål 1: Er det inngått en bindende avtale mellom Peder Ås og Marte Kirkerud om salg av eiendommen?
Del II
Ved surfing på internett kommer Lars Holm tilfeldig over en webside www.patrix.no hvor det tilbys DVD-plater med en rekke nye og kjente filmer til kun kr. 69,-. Overskriften på nettsiden er ”kjøp kjente filmer til latterlig lave priser”. Lars Holm bestiller 6 filmer han er interessert i. Bestilling skjer ved at han merker av for de filmene han ønsker, og fyller ut et skjema med de nødvendige personlige opplysninger. I dette skjemaet, og før ”send”-knappen står det at ”Bestillingen innebærer medlemskap i filmklubben Patrix i ett år.” Han samtykker også til å motta nye e-posttilbud fra Patrix.
Lars mottar filmene han har bestilt, og er glad og fornøyd. Etter bestillingen mottar Lars regelmessig e-post med nye, men ikke fullt så gode tilbud fra filmklubben Patrix. Lars foretar ikke nye bestillinger. Cirka ett år og en måned etter bestillingen mottar han en faktura fra filmklubben Patrix stor kr. 600,-. I det medfølgende brevet står det bl.a: ”Ved gjennomgang av Deres konto fremkommer at De ikke har oppfylt medlemsforpliktelsen om å kjøpe minst to filmer til veiledende pris i løpet av første medlemsår. Som det fremgår av våre alminnelige medlemsvilkår blir De dermed forpliktet til å betale differansen mellom velkomsttilbudet og vår veiledende utsalgspris.”
Lars kontaktet Patrix, og gjorde gjeldende at han aldri hadde lest eller godtatt noe vilkår med slikt innhold. Slik tilbudet ble presentert på websiden fremstod det som et tilbud uten forpliktelser, men slik at man ble medlem i en filmklubb i ett år. Dersom dette medlemskapet skulle innebære forpliktelser av noe slag, måtte disse vært presentert for ham før bestilling på en tydelig måte. Patrix viste til at det på den aktuelle web-siden var en meny på venstre side av skjermbildet, som bl.a. inneholdt en tydelig link med navnet ”medlemsvilkår”. Hadde Lars klikket på denne ville han funnet de nærmere vilkårene for medlemskapet, herunder kjøpsforpliktelsen. Patrix erkjente for så vidt at tilbudet ikke var utformet som et typisk ”velkomsttilbud”, men at Lars likevel, ut fra prisene på DVD-platene og opplysningen om medlemskap, burde skjønt at det var nærliggende at tilbudet også innebar ytterligere kjøpsforpliktelser, noe som er helt vanlig ved denne type medlemskap. Til dette anførte Lars at Patrix med letthet kunne presentert vilkårene for ham på en langt mer tydelig måte. Han viste til at teknisk sett kunne man gjøre sending av bestillingen avhengig av at han krysset av for at han hadde lest betingelsene. En slik løsning var også vanlig i praksis. Lars mente at Patrix måtte selv bære risikoen for at de hadde valgt en mindre betryggende løsning.
Spørsmål 2: Er Lars Holm forpliktet til å betale kravet fra Patrix?
Del III
Ulla Ås skal begynne å studere juss på Universitetet i Storevik. Etter gjennomføringen av kvalitetsreformen er jusstudiet i Lillevik delt opp i 4 studieår, hvor hvert studieår innbefatter et visst antall kurs med avsluttende eksamener. I forbindelse med oppgaveskriving mv. har hun bruk for en PC. En bekjent av henne, den viderekomne jusstudenten Åge Åger, har tatt seg ett års pause fra studiene for å dra på jordomseiling. Åge tilbyr at Ulla kan få leie hans helt nye PC for kr 200 pr. måned. Ulla takker ja til dette, men nevner at hun bare har bruk for å leie maskinen det første studieåret, siden foreldrene har lovet å kjøpe en PC til henne når hun har avlagt eksamen i alle kurs på første studieår. Åge gir muntlig uttrykk for at han sannsynligvis har bruk for PC-en igjen, når han tar fatt på studiene etter jordomseilingen. Åge Åger utformer en kontrakt, som både Åge og Ulla skriver under på. Kontrakten inneholder blant annet følgende punkter:
Ulla Ås gis med dette rett til å leie en PC av Åge Åger for kr. 200 pr. måned.
Leieretten opphører uten nærmere oppsigelse når Ulla Ås har avsluttet første studieår.
Ulla Ås overtar PC-en som planlagt. I løpet av studieåret blir Ulla uventet syk over en lengre periode, noe som resulterer i at hun går glipp av to av kursene som hører inn under første studieår. Hun må derfor bruke et ekstra semester på fag som hører inn under første studieår. Åge Åger, som nå er kommet tilbake fra jordomseiling krever ved avslutningen av vårsemesteret PC-en tilbakelevert under henvisning til leiekontrakten. Ulla gjør gjeldende at hun har rett til å leie PC-en også neste semester. Hun viser til at kontraktens ordlyd ”avsluttet første studieår” må forstås som at hun kan leie PC-en så lenge hun holder på med de fag som hører inn under første studieår. Hvis Åge var av en annen oppfatning, burde han som viderekommen jusstudent og som forfatter av kontrakten latt sin forståelse komme klarere til uttrykk i kontraktens ordlyd. Hun viser også til at Åge ved inngåelse av kontrakten var klar over at hun hadde bruk for PC-en helt til hun hadde avlagt alle eksamener som hører inn under første studieår, siden det var først da hun ville få egen PC av foreldrene. Til sist fremholder hun at man ved tolkingen av kontrakten må vektlegge at Ulla var blitt uventet syk; i moderne kontraktsrett er sosiale hensyn sentrale. Åge på sin side viser til at Ulla var fullt innforstått med at han ville få bruk for PC-en selv når han kom tilbake fra jordomseiling, og at hun selv måtte bære risikoen for at hun var blitt uventet syk.
Spørsmål 3: Har Åge krav på å få tilbakelevert PC-en ved avsluttet vårsemester?
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |