Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 1. studieår : JUS113
Del I
Stud.jur. Martine Kirkenær oppsøkte 25. april 2006 sportsbutikken ”Dobbeldans” i Bergen. Hun så der et par racing skøyteski med prislapp kr. 1.899. Skiene var fra verdens mest anerkjente produsent av langrennsski, norske ”Husmads”. Hun ble overrasket over den hyggelige prisen, fordi hun bare timer før hadde sett samme ski i en annen forretning til kr. 3.799. Martine var den beste kvinnelige langrennsløperen i Bergen, var blant landets mest lovende og banket på døren til landslaget, og ville ha nye ski til en hyttetur på Geilo med sin nye kjæreste og til sitt høydeopphold på en isbre i Nord-Italia. Martine hadde lang erfaring som skiløper, og hadde aldri – verken i Bergen, Oslo, Geilo eller Mellom-Europa – sett at Husmads racingski var tilbudt til en så lav pris.
Ekspeditøren ble stolt over å ha fått den kjente langrennsløper Martine som kunde, og slo inn prisen kr. 1.899 uten å tenke mer over saken. Martine forlot butikken, glad og tilfreds med et superkjøp. Noen timer senere oppdaget forretningens daglige leder at skiene var solgt til kr. 1.899. Han ble rasende, undersøkelser i forretningen viste at to prislapper var forbyttet, og den riktige prisen på skiene Martine kjøpte var kr. 3.699.
Den daglige lederen ringte Martine dagen etter kjøpet, og krevde å få skiene tilbake. Martine avviste alle krav. Martine sa til den daglige lederen at hun gikk på et kurs på jus som het ”kontraktsrett I”, og der hadde foreleseren sagt at butikker var bundet av prismerking. Den daglige lederen ble om mulig enda mer rasende, satte forretningens advokat på saken, og advokaten fremmet krav om tilbakelevering overfor Martine. Advokaten mente at prismerking i sportsforretninger er veiledende og ikke bindende. Hvis det mot formodning dreide seg om binding, kunne forretningen etter advokatens mening påberope seg både tilbakekall og eventuelt også ugyldighet.
Hadde sportsforretningen avgitt et løfte om salg av skiene til kr. 1.899 ved å utstyre skiene med prislappen?
Hvis ja på spørsmål 1): Kan forretningen få medhold i tilbakekall av løftet?
Hvis tilbakekall ikke fører frem: Er løftet i dette tilfellet ugyldig?
Hva er i korthet virkningen av eventuell ugyldighet i dette tilfellet?
Del II
Den karismatiske hotelleier Per Smådalen ville til sin hotellkjede kjøpe mer sunn mat til sine hotellgjester, og gikk i forhandlinger med Norges største leverandør av frukt og grønt, firmaet ”Grønt Er Godt”. Smådalen antok at forhandlingene ville føre til et kjøp på ca 30 millioner kroner for levering i 2007. Forhandlingene startet mandag 24. april 2006. Smådalens direktør sa ved starten av forhandlingene at ”Per er uformell og rask, og setter effektivitet og handlekraft foran formalia”. Direktør Marte Kirkerud i ”Grønt Er Godt” syntes dette var greit, og forhandlingene ble innledet. Direktørene på hver side ledet forhandlingsdelegasjonene. Mandag morgen 24. april ble partene enige om en plan, der partene mandag skulle forhandle epler, tirsdag pærer, onsdag bananer, torsdag gulerøtter og fredag diverse annet. Hver av disse dagene stod tre punkter på sakslisten – mengde, pris og leveringstid. Ved forhandlingsstart mandag morgen sa direktør Marte Kirkerud for ”Grønt Er Godt” at ”vi bør vel sette opp et dokument i løpet av fredag der avtaleteksten fremgår”. Til det sa Smådalens direktør at ”tja, det viktigste er å skaffe nok frukt og grønnsaker, vi er ikke veldig opptatt av formalia”.
Fra og med mandag til og med torsdag ble partene enige om epler, pærer, bananer og gulerøtter – mengde, pris og leveringstid. Samlet pris for disse leveringene ville bli 28 millioner kroner. Fredag skulle partene forhandle noen små kjøp av paprika, tomater og rosenkål, antatt total pris ca 2 millioner kroner for disse tre vareslagene til sammen.
Smådalens direktør hadde vært på fest torsdag kveld, han var lei av å sitte i timelange møter og snakke om frukt og grønnsaker, og ville raskest mulig på hyttetur på Geilo sammen med sin nye og unge flamme – den landskjente langrennsløperen Martine Kirkenær fra Bergen. Dessuten hadde Smådalen personlig ringt sin direktør sent torsdag kveld, og Smådalen sa da at han hadde fått signaler fra en annen leverandør som trolig hadde lavere priser enn ”Grønt Er Godt”.
Smådalens direktør fremsatte fredag morgen ufravikelige krav om pris for paprika som ”Grønt Er Godt” ikke kunne godta. Partene lyktes ikke å komme til enighet om paprika. Smådalens forhandlingsdelegasjon reiste seg da og gikk, og sa at de i stedet ville vurdere ”en annen og mer samarbeidsvillig leverandør”.
Ledelsen for ”Grønt Er Godt” ble meget skuffet, og kontaktet sine advokater. Advokatene mente at bindende avtale om kjøp av epler, pærer, bananer og gulerøtter var inngått til pris 28 millioner kroner, jf. den enighet som var oppnådd i forhandlingene fra og med mandag til og med torsdag. Smådalens advokat avviste dette bryskt. Han sa blant annet at partenes forutsetning om skriftlighet utelukket at avtale var inngått. For det tilfellet at anførselen om skriftlighet ikke skulle føre frem, mente han at andre vilkår for avtaleinngåelse ikke var til stede.
Er avtale inngått om kjøp av epler, pærer, bananer og gulerøtter til pris 28 millioner kroner?
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |