Sist oppdatert 16. april 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 1. studieår : JUS113
I
Stud.jur. Martine Kirkenær ved Universitetet i Bergen er en merittert langrennsløper. Hun representerte Norge under VM i Sapporo 2007, der hun i sin mesterskapsdebut tok en sensasjonell bronsemedalje på 30 km fristil fellesstart. Hun ble umiddelbart interessant som sponsorobjekt for de store internasjonale utstyrsleverandørene.
Den franske skiprodusenten Rossignol kontaktet Martine da hun var på flyplassen i Sapporo på vei hjem til Bergen. Hun var da utkjørt etter intense forberedelser til VM, 30 kilometeren og festen deretter. Representanten for Rossignol sa til Martine at ”vi tilbyr deg 1 million kroner i året pluss en skismører hvis eneste oppgave skal være å smøre og ta vare på de skiene vi leverer til deg”. Betingelsen var selvsagt at Martine valgte å bruke Rossignol ski, i likhet med bl.a. femmilsvinneren Hjelmeset.
Martine var trøtt, men ga utad inntrykk av at hun var sterk og klar. Hun svarte representanten for Rossignol med at ”dette var interessant, tilbudet er bra, og vi får vel en løsning på dette”. Ved hjemkomst til Bergen hadde Rossignol allerede levert til henne et større antall ski. Martine stusset på det, i det hun antok at avtale neppe var inngått. Men ettersom hun ikke hadde en avtale med noe annet skimerke, brukte hun ski fra Rossignol i World Cup-rennet i Lahti i Finland helgen etter VM. Både nettaviser, TV og andre medier meldte da at Martine hadde inngått en lukrativ avtale med Rossignol.
Da Martine i etterkant av rennet i Lahti evaluerte sin innsats sammen med treneren var de ikke fornøyd, og antok at årsaken var at Rossignol ski ikke hadde den ideelle struktur og spenn for Martine. Hun meddelte derfor Rossignols representant i Norge at hun avslo tilbudet fremsatt på flyplassen i Sapporo. Hun fremholdt at hun der var trøtt, og at en flyplass ikke er noe egnet sted for å inngå større utstyrsavtaler. Og når hun i Lahti ikke var fornøyd med skiene fra Rossignol, var det ganske opplagt at hun heller ville beholde ski fra sitt norske skimerke Madshus.
Rossignol satte sine beste norske advokater på saken. Disse viste til at avtale var inngått på flyplassen i Sapporo. Under enhver omstendighet ble avtale inngått da Martine i Lahti brukte ski fra Rossignol. Marte var uenig i alt dette, hun viste bl.a. til at det ville virke urimelig hvis hun som topp internasjonal langrennsløper måtte gå på ski hun ikke fant tilfredsstillende. Rossignols advokater sa at Martine var en dyktig jus-student som hadde fullført kurset kontraktsrett I med karakteren ’A’, og at hun derfor måtte bedømmes som profesjonell i avtaleforhandlinger.
Ble avtale inngått på flyplassen i Sapporo?
Hvis nei på spørsmål 1: Ble avtale inngått i Lahti?
Hvis avtale er inngått: Kan avtalen oppheves som urimelig?
II
Ole Olsen ble 18 år den 1 mars 2007, og fikk dagen etter oppringning på sin mobil fra mobil-leverandøren ”Sjakk”. Dette firmaet fra Bergen var det raskest voksende firma på det norske mobilmarkedet, fordi det holdt lavere priser enn de fleste av sine konkurrenter.
Vedkommende som ringte fra ”Sjakk” spurte om Ole ville gå over til et mobilabonnement fra ”Sjakk”. Ole var glad i å gå på ski, og hadde på langrennsferie i Nord-Italia truffet russiske Olga fra skimetropolen Khanty-Mansinsk i Sibir. Han hadde regelmessig kontakt med henne via tekstmeldinger. Ole visste at mange mobilleverandører hadde blodpriser på tekstmeldinger til Sibir. Han spurte derfor vedkommende fra ”Sjakk” om de er billige på tekstmeldinger til Sibir. ”Ja, selvsagt” var svaret, ”Sjakk er billige overalt i verden hvor du måtte ringe eller sende sms”. Til dette svarte Ole i telefonen ”OK, jeg går over til dere”.
Da Ole fikk sin første regning fra ”Sjakk”, ble han skuffet over det høye beløpet. Oles eldre søster var jus-student. Hun sjekket nettutgaven av standardvilkårene til ”Sjakk”. Det het der bl.a. at ”Sjakk garanterer overfor sine kunder å være Norges billigste, men tar forbehold når det gjelder tekstmeldinger til land med et mindre tilfredsstillende mobilnett, der vi kan måtte operere med spesialpriser”.
Oles søster tok da på vegne av Ole umiddelbar kontakt med ”Sjakk”. Hun fremholdt at avtalen Ole hadde inngått var ugyldig, fordi kundebehandleren i telefonen ikke hadde gitt korrekt informasjon. ”Sjakk” avviste dette, fordi kundebehandleren var ung og uerfaren og ikke visste noe særlig om priser til Sibir, og fordi alle som kjøpte mobilabonnement måtte vite at det forelå standardvilkår. Hvis avtalen ikke var ugyldig, anførte Oles søster at man måtte se bort fra standardvilkårenes forbehold om ”spesialpriser” overfor ”land med et mindre tilfredsstillende mobilnett”, slik at Ole hadde krav på en lavere pris på sine tekstmeldinger til Sibir enn ”spesialprisen”.
Er avtalen mellom Ole og ”Sjakk” ugyldig etter avtaleloven § 33?
Hvis nei på spørsmål 4: Kan man se bort fra standardvilkårenes forbehold om ”spesialpriser” overfor visse land?
|
Sist oppdatert 16. april 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |