Sist oppdatert 02. mai 2008 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 1. studieår : JUS114
Bokmål:
1 Om kurset – innhold og læringsutbytte
I studieplanen er kursets innhold angitt slik:
”Kurset tar for seg rettskildeprinsippene, som er de prinsippene, normene og retningslinjene som må anvendes ved besvarelsen av rettsspørsmål. I faget juridisk metode blir rettskildeprinsippene studert, mens man i andre fag anvender rettskildeprinsippene. Kursets hovedfokus er rettet mot relevans-, slutnings- og vekt-/harmoniseringsprinsippene, men også andre rettskildeprinsipper vil bli omtalt.”
Læringsutbytte (tidligere ”læringskrav”) er angitt slik:
”Etter at kurset er gjennomført skal studenten kunne
redegjøre for sentrale relevans-, slutnings- og vekt-/harmoniseringsprinsipper;
redegjøre for prinsippene for lovtolking, prinsippene for anvendelse av ulovfestet rett og prinsippene for regeldanning på ”lovtomt” område; og
redegjøre for prinsippene for løsning av tilfeller av motstrid mellom rettsregler.”
Oppgave 1 og oppgave 2 faller trygt innenfor angivelsen av innhold og læringsutbytte.
Forelesningene har i all hovedsak omhandlet relevans-, slutnings- og vekt-/harmoniseringsprinsippene. Herunder har forelesningene i relativt stor grad tatt for seg lovtolkingsresultater.
Både innføringslitteraturen (Knophs oversikt over Norges rett, 12. utgave, 2004 § 2) og det som i løpet av undervisningen har blitt fremstilt som den viktigste delen av kjernelitteraturen (Mads Henry Andenæs: Rettskildelære, Oslo 1997 (2. opplag, uendret opptrykk 2003) kap. 1 – 21), gir et godt grunnlag for besvarelsen av oppgavene.
Studentene har videre hatt fire gruppesamlinger som alle har omhandlet domsanalyse i et rettskildeperspektiv. I tillegg har studentene blitt gitt en mer tradisjonell teorioppgave underveis i kurset.
På denne bakgrunn bør kurset gi et godt grunnlag for å besvare oppgave 1 og 2.
2 Vurderingsmomenter. Retningslinjer for vurderingen
2.1 Oppgave 1
Oppgaven omhandler slutningsprinsipper, nærmere bestemt prinsipper for slutning fra lovtekst og forarbeid.
Det er fint om studentene starter med å angi hva som menes med ”slutning”. Siktemålet med slutningsprosessen er å finne meningsinnholdet, og man søker meningsinnholdet først og fremst for å avklare om den aktuelle rettskildefaktoren kan gi bidrag til løsningen av rettsspørsmål.
For å bestå må studentene kunne gjengi to sentrale slutningsprinsipper på en relativt presis måte: i) I relasjon til lovtekst er det antatt at man bygger på et objektivt slutningsprinsipp; slutningsprosessen går ut på å klarlegge den naturlige språklige forståelsen av lovteksten. Det er fint om studentene redegjør nærmere for hvordan man skal fastslå den naturlige språklige forståelsen av vag eller tve-/flertydig lovtekst. ii) I relasjon til forarbeider er det antatt at man bygger på et mer subjektivert slutningsprinsipp; slutningsprosessen er først og fremst innrettet mot å avklare lovgivers mening. Et viktig poeng i tilknytning til sistnevnte er at man normalt skal være forsiktig med å fintolke ord og uttrykk i forarbeider.
I tillegg til gjengivelsen av nevnte slutningsprinsipper må studentene – for å bestå – gi en noenlunde forstandig begrunnelse for prinsippene. Her har studentene gode muligheter til å få vist forståelse.
Det er videre et krav for å bestå at det blir gjort bruk av eksempler fra rettspraksis. Dette fremgår ganske tydelig av oppgaveteksten. Det skal ikke bli stilt for strenge krav til bruken av dommer som illustrasjonsmaterial. Gode forsøk skal honoreres.
2.2 Oppgave 2
Oppgaven dreier seg om ulike lovtolkingsresultater, dvs. presiserende, innskrenkende og utvidende tolking av lovtekst. Det har blitt fremhevet på forelesningene at analogisk anvendelse av lovregel ikke er et lovtolkingsresultat. Det skal imidlertid ikke trekke ned at også analogi (og antitese) blir nevnt, såfremt dette ikke går på bekostning av besvarelsen av det oppgaven dreier seg om.
En god besvarelse bør inneholde avklaringer av begrepene ”presiserende”, ”utvidende” og ”innskrenkende” tolking, samt forstandig bruk av eksempler fra rettspraksis. Det er utmerket dersom det også blir gjort nærmere rede for hva som må antas å være utgangspunktet i relasjon til harmoniseringen, nemlig at lovtekst skal tolkes presiserende. Sistnevnte går litt utover oppgaveteksten, og det skal selvsagt ikke trekke ned at dette ikke er tatt med i besvarelsen.
At nevnte begrepsavklaringer ikke er tatt med, er ikke ensbetydende med stryk. Det må foretas en helhetlig bedømmelse av besvarelsen – f.eks. kan en forstandig redegjørelse for ett enkelt lovtolkingsresultat være tilstrekkelig til å passere. Jeg har selv sensurert en besvarelse som i hovedsak omhandler oppgitt dom. Denne besvarelsen er mangelfull bl.a. fordi den mangler en strukturert redegjørelse for ulike lovtolkingsresultater, men jeg lar den passere fordi redegjørelsene som er gitt er forstandige.
2.3 Vurdering
Sensorene skal vurdere bestått/ikke-bestått. Jeg antar at denne vurderingen i tilnærmet alle tilfeller vil være ganske enkel. Dersom sensorene er i tvil, skal tvilen komme kandidatene til gode, ikke minst fordi det er tale om eksamen på første studieår i et typisk modningsfag.
|
Sist oppdatert 02. mai 2008 av TEG Kommentarer til denne siden. |