Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 1. studieår : JUS111
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
Bård Buldre var tidligere høyesterettsadvokat, men var nå pensjonist og rullestolsbruker på grunn av alvorlige giktproblemer. Buldre hadde siden 1970-tallet eid en nedlagt seter på Hardangervidda og brukt denne som fritidseiendom. Hytten lå innenfor området for Hardangervidda nasjonalpark. På grunn av helseproblemene var han avhengig av motorisert transport for å komme seg inn til hytten. I utgangspunktet er all motorferdsel, inkludert landing med luftfartøy og flyging under 300 meter forbudt innen nasjonalparken, jf. forskrift av 10. april 1981 nr. 4380 om vern av Hardangervidda nasjonalpark. Forskriften fastsetter samtidig en rekke unntaksbestemmelser, blant annet i forhold til jakt, fiske, turistvirksomhet og landbruk. Videre heter det i forskriften:
"Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til:
…
d) bruk av beltekøyrety på vinterføre, fly eller helikopter til transport av gamle og uføre som er særleg tilknytta nasjonalparkområdet".
Kompetansen til å innvilge søknader etter bestemmelsen er lagt til Direktoratet for naturforvaltning, som har delegert myndigheten videre til regionale organ. Området som Buldres hytte ligger i, hører under Buskerud tilsynsutvalg. Tilsynsutvalget er et kollegialt organ, hvor medlemmene blir utpekt av kommunene innen nasjonalparkområdet. Tilsynsutvalget har et eget sekretariat med to ansatte, som forbereder sakene for tilsynsutvalget.
I 2004 hadde Buldre fått tillatelse til bruk av helikopter for én tur-retur reise for å komme seg til hytten i anledning av at han skulle feire sin 70-årsdag. Han fikk også tillatelse til bruk av helikopter for én tur-retur reise i 2005, men benyttet seg ikke av denne på grunn av helseproblemer. Buldre søkte i februar 2006 om å få tillatelse til bruk av helikopter for to reiser tur-retur inneværende år, men fikk avslag. Etter å ha sitert den aktuelle bestemmelsen i forskriften og referert de faktiske opplysningene som fremgikk av Buldres søknad, ga tilsynsutvalget følgende begrunnelse:
"Etter tilsynsutvalgets syn oppfyller søkeren vilkårene i forskriften idet han er over 70 år, dårlig til bens og har en langvarig tilknytning til området. Tilsynsutvalget finner likevel ikke å kunne imøtekomme søknaden. Det skal etter forskriften foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering, og tilsynsutvalget kan gi avslag selv om vilkårene for øvrig er oppfylte, jf. forskriftens formulering "kan". Tilsynsutvalget viser i denne forbindelse til at det er ønskelig å holde helikoptertrafikken på et lavt nivå for å unngå skade på naturen."
Buldre ble fortvilet over avslaget og klaget avgjørelsen inn for Direktoratet for naturforvaltning. Han mente tilsynsutvalget hadde begått en rekke saksbehandlingsfeil. For det første måtte lederen av sekretariatet for tilsynsutvalget – Hans Hansen – være inhabil. Hansen var medlem av Naturvernforbundet. Organisasjonen hadde både lokalt og nasjonalt engasjert seg sterkt mot all bruk av helikopter på Hardangervidda. Dernest var Hansen samboer med Erna Ås, som hadde vært gift med Buldre i perioden 1975–1990. De skiltes som venner, og hadde nå ingen sosial kontakt, men Buldre fant det likevel ubehagelig at hennes nåværende samboer traff vedtak som grep inn i hans livsutfoldelse. Buldre mente videre at begrunnelsen som tilsynsutvalget hadde gitt var klart mangelfull. En sto overfor et inngripende vedtak som avskar ham fra å benytte hytten, noe som innebar et skjerpet begrunnelseskrav. Endelig krevde Buldre å få innsyn i alle sakens dokumenter, herunder søknader fra andre personer i forhold til den aktuelle bestemmelsen i forskriften. Han viste i denne forbindelse både til forvaltningsloven og offentlighetsloven.
Tilsynsutvalget fant ikke grunn til å endre på vedtaket, og sendte saken over til direktoratet for videre behandling. I oversendelsesbrevet bestred tilsynsutvalget at Hansen var inhabil. Hansen var kun et alminnelig medlem i Naturvernforbundet og han hadde ikke hadde engasjert seg i enkeltsaker. Tilknytningen som Hansen hadde til Buldre via Ås var for fjern til å lede til inhabilitet. Begrunnelsen måtte anses tilstrekkelig ut i fra de beskjedne kravene i forvaltningsloven § 25. Når det gjaldt innsyn, viste tilsynsorganet til at Buldre hadde fått tilgang til alle dokumentene i hans dispensasjonssak. Informasjonen han etterspurte gjaldt andre saker. Disse hadde han uansett ikke hadde krav på innsyn i, fordi vedtakene inneholdt informasjon om søkernes helseforhold.
Drøft og ta stilling til følgende spørsmål:
1) Var det en saksbehandlingsfeil at Hansen avga innstilling til Buldres søknad om tillatelse til helikopterflyging?
2) Hadde tilsynsutvalget gitt en tilstrekkelig begrunnelse for avslaget?
3) Har Buldre krav på innsyn i dokumenter som gjelder andre søknader om dispensasjon?
Direktoratet for naturforvaltning opphevet tilsynsutvalgets avslag og ba tilsynsutvalget foreta en ny vurdering. Etter dette innvilget tilsynsutvalget Buldre dispensasjon til én tur-retur reise med helikopter til hytten i løpet av 2006. Selv om Buldre helst hadde sett at han fikk anledning til to besøk på hytten i løpet av året, slo han seg til ro med vedtaket. Naturvernforbundet i Buskerud var imidlertid ikke tilfreds med avgjørelsen om å gi Buldre tillatelse til bruk av helikopter, og klagde saken inn for Direktoratet for naturforvaltning. Naturvernforbundet viste til at helikopterbruken var økende på Hardangervidden. I sin uttalelse til klagen skrev Buldre at organisasjonen ikke kunne ha klagerett i saker som gjaldt enkeltstående dispensasjoner.
Drøft og ta stilling til følgende spørsmål:
Har Naturvernforbundet i Buskerud klagerett i denne saken?
Bård Buldre var tidlegare høgsterettsadvokat, men var no pensjonist og rullestolsbrukar grunna alvorlege giktproblem. Buldre hadde sidan på 1970-talet eigd ei nedlagd seter på Hardangervidda, og brukt denne som fritidseigedom. Hytta låg innanfor området for Hardangervidda nasjonalpark. På grunn av helseproblema var han avhengig av motorisert transport for å komme seg inn til hytta. I utgangspunktet er all motorferdsel, inkludert landing med luftfartøy og flyging under 300 meter forbode innan nasjonalparken, jf. forskrift av 10. april 1981 nr. 4380 om vern av Hardangervidda nasjonalpark. Forskrifta fastset samtidig ei rekke unntaksføresegner, blant anna i høve til jakt, fiske, turistverksemd og landbruk. Vidare heiter det i forskrifta:
"Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til:
…
d) bruk av beltekøyrety på vinterføre, fly eller helikopter til transport av gamle og uføre som er særleg tilknytta nasjonalparkområdet".
Kompetansen til å gje løyve etter føresegna er lagt til Direktoratet for naturforvaltning, som har delegert kompetansen vidare til regionale organ. Området som hytta til Buldre ligg i, høyrer under Buskerud tilsynsutval. Tilsynsutvalet er eit kollegialt organ, der medlemmene vert utpeikt av kommunane innan nasjonalparkområdet. Tilsynsutvalet har eit eige sekretariat med to tilsette, som førebur sakene for tilsynsutvalet.
I 2004 hadde Buldre fått løyve til bruk av helikopter for ei tur-retur reise for å koma seg inn til hytta i samband med at han skulle feira sin 70-årsdag. Han fekk òg løyve til bruk av helikopter for ei tur-retur reise i 2005, men nytta seg ikkje av dette grunna helseproblem. Buldre søkte i februar 2006 om løyve til bruk av helikopter for to tur-retur reiser i inneverande år, men fekk avslag. Etter å ha å sitert den aktuelle føresegna i forskrifta og referert dei faktiske omstenda som framgjekk av Buldre sin søknad, gav tilsynsutvalet følgjande grunngjeving:
"Etter tilsynsutvalet sitt syn oppfyller søkaren vilkåra i forskrifta idet han er over 70 år, dårlig til beins og har ei langvarig tilknyting til området. Tilsynsutvalet finn likevel ikkje å kunne imøtekomma søknaden. Det skal etter forskrifta gjerast ei skjønnsmessig heilskapsvurdering, og tilsynsutvalet kan gje avslag sjølv om vilkåra elles er oppfylte, jf. Forskrifta si formulering "kan". Tilsynsutvalet syner i denne samanheng til at det er ynskjeleg å halda helikoptertrafikken på eitt lågt nivå for å unngå skade på naturen."
Buldre vart fortvila over avslaget og klaga avgjerda inn for Direktoratet for naturforvaltning. Han meinte tilsynsutvalet hadde gjort ei rekke sakshandsamingsfeil. For det fyrste måtte leiaren av sekretariatet for tilsynsutvalet – Hans Hansen – vera ugild. Hansen var medlem av Naturvernforbundet. Organisasjonen hadde både lokalt og nasjonalt engasjert seg sterkt mot all bruk av helikopter på Hardangervidda. Dernest var hansen sambuar med Erna Ås, som hadde vore gift med Buldre i tida 1975 – 1990. Dei skildes som venner, og hadde no ingen sosial kontakt, men Buldre fann det likevel ubehageleg at hennes noverande sambuar trefte vedtak som greip inn i hans livsutfalding. Buldre meinte vidare at grunngjevinga som tilsyntutvalet hadde gjeve var klårt mangelfull. Ein hadde å gjera med eit inngripande vedtak som avskar han frå å nytta hytta, noko som innebar eit skjerpa grunngjevingskrav. Endeleg kravde Buldre å få innsyn i alle saka sin dokument, medrekna søknadar får andre personar i høve til den aktuelle føresegna i forskrifta. Han synte i denne samanheng både til forvaltningslova og offentlegheitslova.
Tilsynsutvalet fann ikkje grunn til å endra på vedtaket, og sende saka over til direktoratet for vidare handsaming. I oversendingsbrevet imøtegjekk tilsynsutvalet at Hansen skulle vera ugild. Hansen var berre eit alminneleg medlem av Naturvernforbundet og han hadde ikkje engasjert seg i enkeltsaker. Tilknytinga som Hansen hadde til Buldre via Ås var for fjern til å gjera han ugild. Grunngjevinga måtte vera tilstrekkeleg ut frå dei avgrensa krava i forvaltningslova § 25. Når det gjaldt innsyn, synte tilsynsorganet til at Buldre hadde fått tilgang til alle dokumenta i hans dispensasjonssak. Informasjonen han etterspurde gjaldt andre saker. Desse hadde han uansett ikkje krav på innsyn i, av di vedtaka inneheldt informasjon om søkarane sine helsetilhøve.
Drøft og ta stilling til fylgjande spørsmål:
1) Var det ein sakhandsamingsfeil at Hansen gav innstilling til Buldre sin søknad om løyve til helikopterflyging?
2) Hadde tilsynsutvalet gjeve ei tilstrekkelig grunngjeving for avslaget?
3) Har Buldre krav på innsyn i dokument som gjeld andre søknadar om dispensasjon?
Direktoratet for naturforvaltning oppheva tilsynsutvalet sitt avslag og bad tilsynsutvalet gjera ei ny vurdering. Etter dette gav tilsynsutvalet Buldre dispensasjon til ei tur-retur reise med helikopter til hytta i løpet av 2006. Sjølv om Buldre helst hadde sett at han fekk høve til to besøk på hytta i løpet av året, slo han seg til ro med vedtaket. Naturvernforbundet i Buskerud var ikkje tilfreds med avgjersla om å gje Buldre løyve til bruk av helikopter, og klaga saka inn for Direktoratet for naturforvaltning. Naturvernforbundet synte til at helikopterbruken var aukande på Hardangervidda. I sin uttale til klagen skreiv Buldre at organisasjonen ikkje kunne ha klagerett i saker som gjaldt einskilde dispensasjonar.
Drøft og ta stilling til følgende spørsmål:
Har Naturvernforbundet i Buskerud klagerett i denne saka?
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |