UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 1. studieår : JUS112

 

Det juridiske fakultet/UiB

Skoleeksamen

1. studieår - JUS112 - 2008

 

Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk

 

Bokmål:

 

Per og Lise var gift og hadde to felles barn, Nina og Hulda. Per hadde også særkullsbarnet Jens. De hadde avtalt fullstendig særeie. Per og Lise bodde i en bolig som Per hadde arvet fra sine foreldre like før Per og Lise giftet seg. I forbindelse med arveoppgjøret overtok Per også gjeld på en million kroner som var pantesikret i boligen. Boligen hadde ved arveoppgjøret i 1995 en verdi på to millioner kroner. Per ble alvorlig syk i 2004, og mens han lå på dødsleiet opprettet Per og Lise en ektepakt. Av den fremgikk det at den tidligere ektepakten om særeie ikke skulle gjelde for boligen dersom ekteskapet ble oppløst ved død. Per hadde i tillegg en verdifull malerisamling som han også hadde arvet fra foreldrene sine. Det fremgikk av ektepakten fra 2004 at Pers malerisamling fra nå av skulle være i sameie mellom Per og Lise, med lik andel på hver. Nina og Hulda var ektepaktsvitner. Per døde kort tid etter at ektepakten var opprettet og boligen hadde da en verdi på fire millioner kroner, mens gjelden var nedbetalt.

 

Etter farens død krevde Jens arven sin. Han hevdet at når ektepakten var inngått på dødsleiet, måtte den være ugyldig. Den kunne derfor ikke få noen betydning for skifteoppgjøret. Han mente det var åpenbart at eneste hensikt med ektepakten var å redusere hans arvelodd. Lise var ikke uenig i at dette var hensikten, men hun mente at det likevel ikke var noe i veien for å inngå ektepakter på dødsleiet. Lise anførte at opprettelse av en ektepakt alltid ville være en livsdisposisjon. Når det gjaldt bestemmelsen om malerisamlingen, mente Lise at den i alle fall var gyldig som testament. Hun viste til at formkravene for testament og ektepakt var samsvarende. Jens mente at også som testament var disposisjonen ugyldig, nettopp fordi den ikke oppfylte formkravene i arveloven. Når det gjaldt bestemmelsen om boligen mente Jens at dersom ektepakten på dette punktet var gyldig, kunne han uansett kreve verdien av boligen skjevdelt. Poenget med ektepakten var at avtalen om særeie på dette punktet skulle falle bort. Han krevde på den bakgrunn boligens verdi på fire millioner kroner skjevdelt.

 

Lise på sin side fremholdt at ektepakten måtte forstås slik at boligen skulle være likedelingsformue. Det fulgte av at formålet med ektepakten var å begunstige Lise, og da måtte det få betydning for hvordan ektepakten skulle forstås. Hun mente også at skjevdelingskravet under enhver omstendighet ikke var beregnet riktig. Boligens nettoverdi ved ekteskapsinngåelsen var en million kroner og da kunne det ikke kreves skjevdeling for mer enn en million kroner av boligens verdi.

 

  1. Er bestemmelsen i ektepakten om at malerisamlingen skal være i sameie gyldig?

  2. Dersom ektepaktsbestemmelsen vedrørende malerisamlingen er ugyldig, kan disposisjonen opprettholdes som en testamentarisk disposisjon?

  3. Er bestemmelsen om at boligen ikke skal være Pers særeie gyldig?

  4. Forutsatt at bestemmelsen om boligen er gyldig, kan Jens kreve verdien av boligen skjevdelt?

  5. Hvordan skal et eventuelt skjevdelingskrav beregnes etter ekteskapsloven § 59 første ledd?

 

Etter en del forhandlinger ble Lise og Jens enige om hvor mye Jens hadde krav på. Lise ble sittende i uskifte med Nina og Hulda. I 2007 døde Lises mor og Lise arvet en fritidseiendom. Lise ønsket ikke selv å beholde eiendommen. Hun tok derfor opp med Nina og Hulda om en av dem ønsket å overta eiendommen. Hulda bodde langt unna og ønsket av den grunn ikke å overta eiendommen. Nina var derimot svært interessert. Eiendommen, som hadde en verdi på en million kroner, ble deretter overført til Nina. Da Hulda ble klar over at eiendommen var gitt bort vederlagsfritt mente hun at hun var urettmessig forbigått. Hun hevdet at hun også hadde krav på å få overført en million kroner. Lise mente imidlertid at Hulda var inneforstått med at eiendommen ville bli overført til Nina. Av den grunn skulle det ikke betales noe vederlag. Hulda ville få tilsvarende beløp forlodds ved Lises død.

 

Har Hulda krav på vederlag på en million kroner?

 


 

Nynorsk

 

Per og Lise var gifte og hadde to felles barn, Nina og Hulda. Per hadde også særkullsbarnet Jens. Dei hadde avtala fullstendig særeige. Per og Lise budde i ein bustad som Per hadde arva frå foreldra sine like før Per og Lise gifta seg. I samband med arveoppgjeret overtok Per også gjeld på ein million kroner som var pantesikra i bustaden. Ved arveoppgjeret i 1995 hadde bustaden ein verdi på to millionar kroner. Per vart alvorleg sjuk i 2004, og medan han låg på dødsleiet oppretta Per og Lise ei ektepakt. Av den gjekk det fram at den tidlegare ektepakta om særeige ikkje skulle gjelde for bustaden dersom ekteskapet vart oppløyst ved død. Per hadde i tillegg ei verdifull målerisamling som han også hadde arva frå foreldra sine. Det gjekk fram av ektepakta frå 2004 at Per si målerisamling frå no av skulle vere i sameige mellom Per og Lise, med lik part på kvar. Nina og Hulda var ektepaktsvitne. Per døydde kort tid etter at ektepakta var oppretta og bustaden hadde då ein verdi på fire millionar kroner, medan gjelda var nedbetalt.

 

Etter faren sin død kravde Jens arven sin. Han hevda at når ektepakta var inngått på dødsleiet, måtte den vere ugyldig. Ektepakta kunne difor ikkje få noko å seie for skifteoppgjeret. Han meinte det var openbert at den einaste hensikta med ektepakta var å redusere arveluten hans. Lise var ikkje usamd i at dette var hensikta, men ho meinte at det likevel ikkje var noko i vegen for å inngå ektepakter på dødsleiet. Lise gjorde gjeldande at oppretting av ei ektepakt alltid ville vere ein livsdisposisjon. Når det gjaldt føresegna om målerisamlinga, meinte Lise at den i alle fall var gyldig som testament. Ho viste til at formkrava for testament og ektepakt var samsvarande. Jens meinte at disposisjonen var ugyldig også som testament, nettopp fordi den ikkje oppfylte formkrava i arvelova. Når det gjaldt føresegna om bustaden meinte Jens at dersom ektepakta på dette punktet var gyldig, kunne han uansett krevje verdien av bustaden skeivdelt. Poenget med ektepakta var at avtalen om særeige på dette punktet skulle falle bort. Han kravde på denne bakgrunnen skeivdeling av verdien av bustaden, som var på fire millionar kroner.

 

Lise på si side heldt fram at ein måtte forstå ektepakta slik at bustaden skulle vere likedelingsformue. Det fylgde av at føremålet med ektepakta var å  tilgodesjå Lise, og då måtte det få innverknad på korleis ein skulle forstå ektepakta. Ho meinte også at skeivdelingskravet i alle tilfelle ikkje var berekna riktig. Nettoverdien av bustaden ved ekteskapsinngåinga var ein million kroner og då kunne det ikkje krevjast skeivdeling for meir enn ein million kroner av verdien av bustaden.

 

  1. Er føresegna i ektepakta om at målerisamlinga skal vere i sameige gyldig?

  2. Dersom ektepaktsføresegna om målerisamlinga er ugyldig, kan disposisjonen oppretthaldast som ein testamentarisk disposisjon?

  3. Er føresegna om at bustaden ikkje skal vere Per sitt særeige gyldig?

  4. Under føresetnad av at føresegna om bustaden er gyldig, kan Jens krevje verdien av bustaden skeivdelt?

  5. Korleis skal eit eventuelt skeivdelingskrav bereknast etter ekteskapslova  § 59 første ledd?

 

Etter ein del forhandlingar vart Lise og Jens samde om kor mykje Jens hadde krav på. Lise vart sitjande i uskifte med Nina og Hulda. I 2007 døydde Lise si mor og Lise arva ein fritidseigedom. Lise ynskte ikkje sjølv å behalde eigedomen. Ho tok difor opp med Nina og Hulda om ein av dei ynskte å overta eigedomen. Hulda budde langt unna og ynskte av den grunn ikkje å overta eigedomen. Nina var derimot svært interessert. Eigedomen, som hadde ein verdi på ein million kroner, vart deretter overført til Nina. Då Hulda vart klar over at eigedomen var gitt bort vederlagsfritt meinte ho at ho med urette var forbigått. Ho hevda at ho også hadde krav på å få overført ein million kroner. Lise meinte på si side at Hulda var innforstått med at eigedomen ville bli overført til Nina. Av den grunn skulle det ikkje betalast noko vederlag. Hulda ville få tilsvarande beløp forlodds ved Lise sin død.

 

Har Hulda krav på vederlag på ein million kroner?

 

Til toppen