UiB : Juridisk Fakultet :Studier : Eksamen

Sensorveiledning

UNIVERSITETET I BERGEN
CAND. JUR. EKSAMEN
FØRSTE AVDELING -HØSTEN 1995
Praktisk oppgave - torsdag 30. november 1995 kl. 09.00 - 16.00

I

Bokmål

Drøft og avgjør spørsmålene i det følgende:

I henhold til lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. § 3 (Fiskeoppdrettsloven) søkte i 1988 Lars Holm og ca. 10 andre personer Fiskerisjefen i Hordaland om konsesjon til å drive fiskeoppdrett på forskjellige steder i nabokommunene Lillevik og Storevik. Før Fiskerisjefen gir konsesjon i slike saker innhentes alltid blant annet uttalelse fra miljøvernmyndighetene (Fylkesmannen). Forvaltningen (fra fiskerimyndighetenes side) skjer da slik at dersom miljøvernmyndighetene går imot at tillatelse blir gitt, vil det ikke bli utstedt konsesjon av Fiskerisjefen under henvisning til Fiskeoppdrettsloven § 5 nr. 2. (Kompetansen til å gi konsesjon etter Fiskeoppdrettsloven er delegert til Fiskerisjefen).

Søknadene ble på vanlig måte oversendt fra Fiskerisjefen i Hordaland til fylkesmannen for dennes avgjørelse etter forurensningsloven.

Spørsmålene om tillatelse etter loven om vern mot forurensninger (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6 § 11, ble behandlet ved fylkesmannens kontor. Der fant de av sjøkartene, at på flere steder, bl.a. der Holm søkte ved Vetleholmen, var der bassenger med dypere vann adskilt fra vannet utenfor ved terskler. På slike steder var det alminnelig kjent, særlig ved professor dr. Marbakkes avhandling fra 1982, at der var en viss risiko for forråtnelse i bunnvannet under oppdrettsanlegg på grunn av fór-rester og avfall fra fiskene. I alvorlige tilfeller kunne dette medføre skade på dyre- og plantelivet i sjøen.

Omfattende undersøkelser av bunn, strømforhold, dyreliv m.v. for å vurdere risikoen for forurensning, ville være meget tidkrevende. Istedenfor å la søkerne vente, bestemte man derfor at alle som skulle drive oppdrett skulle ha tillatelse etter § 11.

I en standardbrevuttalelse til Fiskerisjefen, med kopi til søkerne, av juni 1988 skrev fylkesmannen at man der valgte å gi en alminnelig tillatelse for søkerne etter forurensningsloven. I brevet het det under henvisning til forurensningsloven § 11, tredje ledd, at man ikke hadde funnet det nødvendig å ta særskilt avgjørelse for hver enkelt søker. Videre ble det gjort spesielt oppmerksom på forurensningsloven § 18, første ledd, som fylkesmannen forbeholdt seg å benytte seg av når nærmere undersøkelser var foretatt.

Deretter, medio september måned, traff Fiskerisjefen vedtak hvor søkerne ble tildelt konsesjon etter Fiskeoppdrettsloven. I begrunnelsen for vedtaket ble inntatt brevet fra fylkesmannen.

Spørsmål 1:

Innebærer brevet fra fylkesmannen et særskilt enkeltvedtak for hver av søkerne?

Lars Holm bygget straks et stort anlegg for oppdrett av laks ved Vetleholmen, og våren 1989 var produksjon i full gang.

Etter oppdrag fra miljøvernmyndighetene foretok A/S Marin Forskning i løpet av 1990-91 undersøkelser og strømmålinger, telling av børstemark, sjøanemoner og andre bunndyr, samt vannanalyser, bl.a. ved Holms anlegg. Holm gav forskerne opplysninger og praktisk hjelp. - A/S Marin Forskning sendte sin rapport til fylkesmannen i juni 199 1, med kopi til Holm.

I rapporten konkluderes det med at Holms anlegg hadde ført til mangel på oksygen i bunnen av bassenget under anlegget, noe som hadde ført til overdødelighet av børstemark. En slik utvikling var ikke uventet slik bunnforholdene var, skrev A/S Marin Forskning under henvisning til professor, Marbakkes avhandling. Der var ikke fare for at forurensningen kunne medføre skade ut over et vannsjikt på ca. I meter nærmest bunnen.

I juli 1991 bestemte Fylksmannen å ville stanse Holms virksomhet med virkning fra 1. september 1991. Dette ble meddelt Fiskerisjefen i Hordaland og kopi av meddelelsen ble sendt til søkerne. Fiskerisjefen traff den 15. august vedtak om at konsesjonen var tilbakekalt med virkning fra 1. oktober.

Holm påklaget fylkesmannens inngripen til Statens Forurensningstilsyn (SFT).

Han gjorde for det første gjeldende at der var feil i saksbehandlingen. Han hadde nemlig ikke fått anledning til å uttale seg etter rapporten fra A/S Marin Forskning. Fylkesmannen fremholdt at Holm hadde hatt god anledning til å si sin mening -allerede da forskerne var på stedet, og etter at han hadde fått kopi av rapporten. Dessuten var det jo i vedtaket av 1988 vist til at spørsmålet om fortsatt tillatelse ville bli tatt opp etter undersøkelsene. Noe særskilt varsel kunne han ikke ha krav på. Og det var jo klart brakt på det rene at Holms virksomhet forurenset. Hensynet til snarest å få stanset forurensningen måtte da gå foran. Holm argumenterte med at det kunne da ikke haste så forskrekkelig - og fylkesmannen hadde jo sittet på saken i en måned. Rapporten hadde ikke gitt ham noen grunn til å tro at stenging ville bli overveiet, sa Holm.

Fylkesmannen viste til standardbrevene av juni 1988 og han fremholdt at det her var tale om endring av en forskrift.

Spørsmål 2:

Ble det begått saksbehandlingsfeil?

Holm påberopte seg også at fylkesmannen iallfall skulle ha overveiet om det ikke kunne ha klart seg med mindre tiltak, han viste til forurensningslovens § 18, første ledd, særlig nr. 2, og tredje ledd i forurensningsloven. Videre viste Holm til Fiskeoppdrettsloven § Il og han gjorde gjeldende at forvaltningen har plikt til å arbeide for en ny lokalisering før vedtak om tilbaketrekning av konsesjon treffes.

Spørsmål 3:	Var det feil i saksbehandlingen fra Fylkesmannens side?
Spørsmål 4:	Var det feil i saksbehandlingen fra fiskerisjefens side?

"Børstemarkens Venner" var en forening av personer med spesiell interesse for havbunnens dyreliv, for en stor del studenter og forskere innen marin biologi. Foreningen fikk rede på Holms klagesak, og fant også ut at de børstemarkene som døde pga. Holms anlegg var av en art som var sjelden i Norge, bare funnet på 4-5 steder langs vestkysten. Foreningens president Viktor Børst skrev til Statens Forurensningstilsyn og argumenterte mot at Holm skulle få tillatelsen tilbake. Han bad om å få innsyn i saksdokumentene.

Spørsmål 5:

Har foreningen rett til dokumentinnsyn?

Peder Ås og Ole Vold bodde i Nordbygdi et stykke utenfor Lillevik sentrum. På samme tid kjøpte de hver sitt stereoanlegg av typen Aida med særlig fin lyd i. Ås kjøpte hos Strøm Elektro og Vold hos Bach Musikk. Begge betalte kr. 24.000.-. Begge anleggene virket dårlig, og brøt sammen etter noen dager. Ås og Vold reklamerte overfor selgerne. Det viste seg at de samme komponenter var Ødelagt i begge anlegg, og for hver av dem ville utskiftning komme på ca. 4.000.-. Årsaken til sammenbruddene var at anleggene, som var meget Ømfintlige, var blitt utsatt for variasjoner i den elektriske spenningen. Dette forekom rett som det var i Nordbygdi på grunn av dårlig fordelingsnett, noe som var alminnelig kjent. Andre elektriske apparater tålte variasjonene i spenning.

Ås ville beholde anlegget, som han ville forære til sitt barnebarn i Storevik. Han krevde derfor retting. Strøm sa seg villig til å reparere, men han fremholdt at Ås selv måtte betale for reparasjonen. Han visste om spenningsforholdene i Nordbygdi, sa han, men var ikke klar over apparatets store ømfintlighet, som ikke ville bli bedre etter reparasjon.

Spørsmål 6:

Har Strøm plikt til å bære utgiftene i forbindelse med retting?

Bach, som visste det samme som Strøm, erklærte seg overfor Vold villig til å utbedre uten betaling, men Vold erklærte at han ville heve kjøpet da han jo ikke kunne bruke anlegget i Nordbygdi.

Spørsmål 7:

Har Vold rett til å heve?

For det tilfelle at Vold skulle ha hevningsrett hevdet Bach at han kunne avverge hevning ved omlevering. Han tilbød Vold et anlegg av typen Tosca fra en annen fabrikk. Det hadde akkurat de samme funksjoner og den samme fine lyd som Aïda, utsalgsprisen var den samme, og det tålte vekslende spenning. Vold var enig i at Tosca var like godt som Aïda, men når han ikke kunne bruke Aida ville han ikke ha noe annet. Egentlig angret han å ha kjøpt stereo og grep den sjanse han så til å komme ut av det.

Spørsmål 8:

Har Bach rett til omlevering?

 

Sist oppdatert 04. oktober 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.