UiB : Juridisk
Fakultet :Studier
: Eksamen
Sensorveiledning
UNIVERSITETET I BERGEN
CAND. JUR. EKSAMEN
FØRSTE AVDELING -HØSTEN 1998
Praktisk oppgave - onsdag 18. november kl. 09.00 - 16.00
Studieordning av 1997
Den 16. juni 1998 annonserte Storesund Sparebank fiskefartøyet
"MS Havfisk" til salgs i flere aviser. Sparebanken hadde
få dager tidligere overtatt båten fra et konkursbo.
Bakgrunnen for overføringen fra konkursboet til Sparebanken,
var at banken hadde panterett i båten for et krav som oversteg
salgsverdien. (Det er ikke uvanlig at banker overtar objekter
de har panterett i dersom eieren går konkurs). I annonsen
sto det bla:
"MS Havfisk er en 14,9 meter lang paragrafbåt, bygget
ved Skipsbyggeriet AS i 1984. Båten har tidligere vært
brukt til rekefiske, trålfiske, snurrevadfiske og garnfiske.
Den er sertifisert for fiske inntil 200 nautiske mil fra kysten.
MS Havfisk ligger ved kai i Storesund sentrum. interesserte oppfordres
til å prøvekjøre og undersøke båten.
Den selges "som den er" uten ansvar for feil eller mangler".
Uttrykket "paragrafbåt" er velkjent i fiskerinæringen.
Disse båtene er konstruert med sikte på å oppnå
maksimal fangstkapasitet, samtidig som de koster minimalt i anskaffelse
og drift. Paragrafbåtene er bl.a. fritatt for det kostnadskrevende
periodiske ettersynet som utføres av den offentlige skipskontrollen.
Dermed unngår båteierne også det avbrudd i fisket
som kontrollen fører med seg. Problemet med paragrafbåtene
er at de er lite sjødyktige; de er ikke konstruert med
tanke på sikkerhet. Mange båter har havarert gjennom
årene. Ulykkesårsaken har som oftest vært manglende
stabilitet.
Fiskebåtskipper Peder Ås hadde mistet sin gamle
sjark i et forlis våren 1998. I tiden etter forliset hadde
han vært på utkikk etter en ny båt, og han ble
meget interessert da han leste i avisen at "MS Havfisk"
var for salg. Han dro samme dag til Storesund for å inspisere
båten. Peder syntes båten så bra ut, og etter
en kort prøvetur utenfor havneområdet sammen med
bankens representant tok han kontakt med banken for å avtale
et møte. I møte den 17. juni 1998 tilbød
Peder kr 2.500.000,- for båten. Banken aksepterte budet.
Etter avtalen skulle Peder betale kr 500.000,- kontant, mens selgeren
(banken) skulle låne ham resten av beløpet, d.v.s.
kr 2.000.000,-. Avtalen ble satt opp skriftlig i møtet;
den inneholdt bl.a. en klausul om at båten selges "som
den er". Peder flyttet samme dag "MS Havfisk" fra
kaien i Storesund sentrum til sitt eget private kaianlegg noen
kilometer unna. Ved siden av kaien hadde Peder bygd et sjøhus
hvor han oppbevarte reservedeler, trål, garn og annet fiskeutstyr.
Like bak kaien og sjøhuset lå et tyvetalls boliger.
"MS Havfisk" var den største båten Peder
noensinne hadde hatt, og det var derfor nødvendig å
utvide både kaien og sjøhuset. Den 20. juni 1998
søkte Peder Storesund kommune om byggetillatelse, jf. plan-og
bygningsloven § 93 første ledd bokstav (a). Peder
sendte nabovarsel i samsvar med plan- og bygningsloven §
94 nr 3.
byggesøknaden ble behandlet av avdelingsingeniør
Vidar Holm ved Storesund kommunes tekniske etat. Flere av naboene
som hadde hus bak kaien/båthuset protesterte skriftlig mot
Peders byggeplaner. Naboene mente at tilbygget ville gjøre
sjøhuset enda styggere enn det allerede var, og dessuten
frata dem enda mer av den vakre utsikten mot havet. Nærmeste
nabo til kaien/båthuset var Oluf Sand, teknisk sjef i Storesund
kommune. Til tross for at det planlagte tilbygget ville være
særlig skjemmende for nettopp Oluf Sands eiendom, hadde
han ikke inngitt protest.
Avdelingsingeniør Vidar Holm skrev i innstillingen til
bygningsrådet datert 1. august 1998 at søknaden om
byggetillatelse burde avslås av estetiske grunner, jf. plan-
og bygningsloven § 74 nr 2. Peder fikk tilsendt kopi av innstillingen.
Han ble meget overrasket over innholdet, og skrev samme dag brev
til kommunen. I brevet pekte Ås på at Vidar Holm var
inhabil til å behandle saken fordi teknisk sjef Oluf Sand
hadde en særinteresse i sakens utfall. Videre krevde Peder
Ås å få påklage innstillingen.
|
Spørsmål nr 1: |
Er Vidar Holm inhabil til å behandle saken? |
|
Spørsmål nr 2: |
Har Peder rett til å påklage innstillingen? |
Bygningsrådet behandlet saken i møte den 20. august
1998. Under dissens 5-2 fikk Peder innvilget søknaden.
En av de naboene som hadde protestert mot Peders byggeplaner,
Arnold Olsen, ville påklage bygningsrådets vedtak.
Arnold Olsens hus lå bak en liten knaus, slik at han- ikke
kunne se kaien eller sjøhuset fra sitt eget hus.
|
Spørsmål nr 3: |
Har Arnold Olsen rett til å påklage vedtaket ? |
Under et uvær i september 1998 havarerte to paragrafbåter
bygget ved Skipsbyggeriet AS. Sjøfartsdirektoratet besluttet
derfor å iverksette krengeprøve på alle paragrafbåter
bygget ved Skipsbyggeriet AS i tiden etter 1970, herunder også
"MS Havfisk". Båten ble kontrollert den 1. oktober
1998. Krengeprøven viste at "MS Havfisk" hadde
så lav stabilitet at den bare kunne sertifiseres for fiske
ut til 12 nautiske mil. Det gamle sertifikatet ut til 200 nautiske
mil ble derfor inndratt på stedet. Vedtaket om å inndra
200 milssertifikatet medførte at båten ble stengt
ute fra alle de gode fiskefeltene.
Peder tok den 2. oktober 1998 kontakt med konsulentselskapet Skipsteknikk
AS, og anmodet dem om å undersøke hva som var galt
med "MS Havfisk" og hva som måtte gjøres
for å få tilbake 200-milssertifikatet. Skipsteknikk
AS besiktiget "MS Havfisk" den 4. og 5. oktober 1998.
1 selskapets rapport het det at båten aldri skulle vært
utstyrt med et 200-milssertifikat. Stabiliteten lå nemlig
under minstekravet på CM 0,5 meter. Skipsbyggeriet AS hadde
trolig utført den påbudte krengeprøven før
båten var blitt utstyrt med faste fiskeredskaper. Denne
var resultatet av prøven uriktig. For å få
stabiliteten opp pga minstekravet CM 0,5 meter, måtte en
bygge et nytt stålskrog utenpå det eksisterende under
vannlinjen (dobbeltskrog). Etter en slik reparasjon ville båten
få tilbake 200-milssertifikatet. Dette arbeidet ville koste
kr 300.000,-. Skipsteknikk AS konkluderte med at båtens
verdi som fiskebåt var redusert med 50 prosent som følge
av at 200-milssertifikatet var blitt inndratt.
Peder krevde i brev til Storesund Sparebank datert 7. oktober
1998 å få heve kjøpet av "MS Havfisk".
Han hevdet bl.a. at opplysningen i avisannonsen om 200-rnilssertifikatet
var villedende og derfor uriktig. Opplysningen måtte forstås
slik at en kjøper lovlig kunne bruke "MS Havfisk"
til rekefiske o.s.v. ut til 200 nautiske mil fra kysten.
Videre krevde Peder rente av hele kjøpesummen, kr 2.500.000,-
fra den dagen kjøpesummen ble betalt, jf. kjl. §§
65 annet ledd og 71. Lånet på kr 2.000.000,- måtte
regnes som en del av kjøpesummen, og var betalt ved låneopptaket
den 17. juni 1998. Hadde Peder lånt pengene i en annen bank,
måtte Storesund Sparebank utvilsomt betalt rente av 2.500.000,-
fra den dagen pengene ble mottatt. Sparebanken skulle ikke tjene
på at Peder lånte pengene hos selgeren i stedet for
en annen bank.
Subsidiært krevde Peder prisavslag på kr 1.250.000,-.
Peder viste til at båtens verdi som fiskebåt var redusert
med 50 prosent i forhold til hans berettigede forventninger.
Storesund Sparebank avviste i brev datert 15. oktober 1998 kravene
fra Peder. Etter bankens oppfatning hadde båten ingen mangel
av to grunner.
For det første var båten solgt "som den er".
Opplysningene i avisannonsen var korrekte; banken hadde aldri
gitt uttrykk for at båten også tilfredsstilte de stabilitetskrav
som kreves for 200-mils sertifikat. Det ville dessuten kun koste
kr 300.000,- å bygge et nytt skrog under vannlinjen, og
en ekstrautgift på 12 prosent av kjøpesummen måtte
kjøperen være forberedt på ved slike kjøp.
For det annet hadde Peder forsømt sin undersøkelsesplikt.
Det er en kjent sak at paragrafbåter ofte har mangelfull
stabilitet. Det er nettopp dette som er svakheten ved båttypen.
Peder burde derfor utført en krengeprøve under prøveturen
den 16. juni 1998. prøven kunne vært utført
av en skipsteknisk konsulent i løpet av få timer,
og ville kostet kr. 20.000,- En krengeprøve kan utføres
uten å skade fartøyet på noen måte.
Hvis Peder fikk medhold i sitt hevingskrav, kunne han etter bankens
mening ikke kreve rente av lånet på kr 2.000.000,-.
Lånebeløpet skulle ikke betales tilbake (bare slettes
i bankens regnskapsbøker), og dermed måtte også
renter være utelukket. Peder måtte nøye seg
rente av kontantbeløpet på kr 500.000,-.
Så langt det gjaldt prisavslagskravet på kr 1.250.000,-,
viste Sparebanken til at et nytt skrog ville koste kr 300.000,-.
Etter at det nye skroget var på plass, ville båten
få tilbake 200-milssertifikatet. Prisavslaget kunne etter
bankens mening ikke settes til et høyere beløp enn
kr 300.000, (reparasjonsomkostningene). Banken var imidlertid
enig med Peder i at båtens verdi ble redusert med 50 prosent
som følge av at 200 mils sertifikatet ble inndratt.
|
Spørsmål nr 4: |
Har "MS Havfisk" en mangel? |
|
Spørsmål nr 5: |
Under forutsetning av at båten har en mangel: Gir mangelen
hevingsrett? |
|
Spørsmål nr 6: |
Under forutsetning av at mangelen gir hevingsrett: Kan Peder
kreve rente av lånebeløpet på kr 2.000.000,-? |
|
Spørsmål nr 7: |
Under forutsetning av at båten har en mangel Hvor stort
skal et eventuelt prisavslag være? |
