Sist oppdatert 04. oktober 2001 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 1. avdeling
Drøft og avgjør følgende spørsmål:
Det russiske lasteskipet "Mare Nostrum" var i juli 1994 underveis fra St. Petersburg til Murmansk på Kola-halvøya med kjemikalier. Skipets rute fulgte norskekysten, og man holdt stort sett en avstand på 8 nautiske mil fra land.
Norske tollmyndigheter fattet etterhvert interesse for skipet, bl.a. fordi det i den senere tid hadde forekommet en rekke tilfeller av smugling av sprit og sigaretter fra handelsskip fra de tidligere Østblokklandene. Den 1. august 1994 ble skipet bordet av tollmyndighetene. Det befant seg da i munningen av Varangerfjorden i Finnmark, 11 nautiske mil utenfor grunnlinjen.
Kapteinen protesterte iherdig mot kontrollen. Han mente at skipet befant seg i internasjonalt farvann og at norske myndigheter ikke hadde noen rett til å kontrollere fartøyet. Tollinspektøren hevdet at kontrollen hadde hjemmel i § 11 i lov om toll (toll-loven) av 10. juni 1966.
Spørsmål 1: Hadde norske tollmyndigheter adgang til å kontrollere skipet?
"Mare Nostrum" ble brakt inn til Kirkenes havn, og skipet ble grundig undersøkt. Sjøfolkene fikk anledning til å gå i land, og flere av dem endte opp på en pub i Kirkenes sentrum. En av dem, Pjotr Grosnyk, kom i krangel med en beruset nordmann, Peder Ås, om kommunismens fordeler og ulemper. Uten forvarsel knuste Ås ølglasset sitt mot bordkanten og trykket det med stor kraft mot ansiktet til Grosnyk. Grosnyk ble alvorlig skadet og ble fraktet til sykehus. Noen av hans kolleger ble rasende. En av dem, Boris, gav Peder As en kraftig omgang juling. Ås måtte en tur på legevakten, der det ble konstatert en lettere hjernerystelse. Han fikk beskjed om å sove ut rusen og deretter holde seg i ro i tre dager.
Ås var førstereisgutt på landlov fra et norsk skip i innenriks fart. Han hadde bare vært ansatt i rederiet i en uke. Umiddelbart forut for ansettelsen hadde han vært ansatt i ett år i et transportfirma.
Grosnyk mistet synet på det ene øyet og fikk omfattende,
varige arr i ansiktet. Etter 14 dagers smertefullt sykehusopphold
ble han sykmeldt for fire måneder før han kunne begynne
å arbeide igjen. Hans medisinske uføregrad ble vurdert
til 25 %.
Spørsmål 2: Har Grosnyk krav på yrkesskadeerstatning?
Spørsmål 3: Har Grosnyk krav på oppreisning fra Peder Ås?
Spørsmål 4: Har Grosnyk krav på oppreisning fra Peder Ås' arbeidsgiver?
Spørsmål 5: Har Grøsnyk krav på menerstatning, og evt. fra hvem?
Peder Ås krevde sykepenger fra sin arbeidsgiver for de fire dagene han måtte holde seg i ro etter episoden. Arbeidsgiveren nektet å betale sykepenger, fordi man mente at fraværet ikke skyldtes sykdom, men selvforskyldt beruselse og slagsmål. Dessuten hadde ikke Ås arbeidet
lenge nok i rederiet til å ha opparbeidet krav på sykepenger, mente man.
Spørsmål 6: Har Peder Ås krav på sykepenger fra rederiet?
Spørsmål 7: Har Peder Ås krav på sykepenger fra folketrygden?
På grunn av fraværet kunne Peder As ikke bli med skipet da det forlot Kirkenes, og han ble avskjediget etter bestemmelsene i sjømannsloven. Han meldte seg som arbeidsledig og søkte om dagpenger tidlig i oktober 1994. Han viste til at han i 1993 hadde tjent kr 200.000,-. Søknaden ble avslått med den begrunnelse at Ås ikke oppfylte vilkårene for dagpenger.
Spørsmål 8: Har Peder Ås krav på dagpenger?
Peder Ås, som ønsket å fortsette som sjømann, ble gående i lang tid uten å få ny hyre, og i juni 1995 fremmet han et krav på erstatning fra den russiske sjømannen Boris med kr 10.000,- pr. måned så lenge han gikk arbeidsledig, med fradrag av eventuelle dagpenger. Russeren bestred ansvar, idet han hevdet at Peder selv var skyld i slagsmålet. Dessuten kunne han umulig være ansvarlig for at Peder mistet jobben som følge av "et lite slagsmål".
Spørsmål 9: Har Peder Ås krav på erstatning for inntektstap fra den russiske sjømannen?
Skulle Boris bli funnet ansvarlig, mente han at ansvaret ikke kunne gjelde en ledighetsperiode på mer enn et par måneder, da Peder Ås selv måtte kunne skaffe seg nytt arbeid innen den tid. I all fall måtte det settes en grense for hvor lang ledighetsperiode ansvaret skulle omfatte, og da maksimum et halvt år. Boris viste i den sammenheng spesielt til at han hadde kontaktet arbeidskontoret på stedet, og der hadde han fått opplyst at det normalt ville være tilgang på arbeid for ikke faglærte i fiskesesongen i februar - mars.
Peder innvendte at han hadde vært registrert som arbeidssøkende hele tiden, og at det overhode ikke hadde vært noe arbeid å oppdrive før fiskesesongen begynte. Når han ikke aktivt hadde gått inn for å skaffe seg noe arbeid i forbindelse med fiskesesongen, var det fordi han nettopp på den tid hadde et begrunnet håp om å få ny hyre.
Spørsmål 10: Forutsatt erstatningsansvar, kan ledighetsperioden avgrenses i tid til et par måneder eller eventuelt til maksimum et halvt år?
Under forutsetning av at ansvaret kom til å omfatte en periode på et halvt år, mente Boris at erstatningssummen måtte reduseres både på grunn av Peders egen grove medvirkning til slagsmålet, og på grunn av rimelighetshensyn, idet Boris selv tjente kun kr 50.000,- pr. år og hadde stor familie å forsørge i Russland.
Spørsmål 11: Kan ansvaret reduseres slik den russiske sjømannen krever?
|
Sist oppdatert 04. oktober 2001 av TEG Kommentarer til denne siden. |