UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 1. avdeling

Sensorveiledning

UNIVERSITETET I BERGEN
CAND. JUR. EKSAMEN
FØRSTE AVDELING -VÅREN 1996
Praktisk oppgåve - torsdag 6. juni 1996 kl. 09.00 - 16.00

Drøft og avgjer spørsmåla i det fylgjande:

Peder Ås, 22 år, var ein aktiv ung mann som særleg engasjerte seg i idrettsaktivitetar i Lillevik. Peder var trenar for eit av smågutlaga i handballgruppa i Lillevik Handballklubb (LHK), spela sjølv på A-laget, og han var også medlem i klubbstyret.

Økonomien i handballgruppa var langt frå god. For å spe på økonomien i LHK og samstundes koma i møte eit ynske om at gute- og jentelaga blei profilert utover med like treningsdrakter, gjorde styret vedtak om fylgjande opplegg: Peder fekk i oppdrag å innhenta tilbod hos sportshandlarane i Lillevik og å tinga treningsdrakter på vegne av klubben. Klubben skulle i sin tur selja treningsdraktene vidare til gute- og jentehandballspelarane sine og til trenarane. I dette vidaresalet var det lagt inn ei lita forteneste som skulle tilfalla LHK.

Peder Ås meinte at tilbodet frå Kirkerud Sport A/S var det beste, og tinga her 60 treningsdrakter som LHK skulle få til kr. 300,- pr. stk. Draktene skulle seljast vidare til klubbmedlemene for kr. 350,- pr. drakt.

Då Peder kom for å henta draktene i byrjinga av april, forklarte han at LHK akkurat då ikkje hadde nok pengar til å betala rekninga på kr. 18.000,-. LHK fekk kreditt. Ved avtalt forfall, 2. mai 1995, var treningsdraktene ennå ikkje betalte. Ettersom handballsesongen slutta ved påsketider, var også økonomien i handballklubben inne i ein dødperiode fram til august.

Peder Ås tok i bruk den nye treningsdrakta tidleg i haustsesongen. Etter ei tid viste det seg at det losna ein saum i jakka. Peder tok jakka med til butikken i månadsskiftet august/september, og kunne henta den ferdig reparert etter tre dagar. D! Peder kom tilbake for å henta jakka, opplyste han at fleire andre hadde vendt seg til han og desse hadde også opplevd at trådar losna slik at nokre av saumane gjekk opp. Peder fekk då beskjed om at draktene kunne leverast til forretninga. Det var det same for butikken om Peder organiserte ei innsamling av treningsdraktene eller om den enkelte klubbmedlem tok drakta med til butikken for reparasjon. Kostnadene ved reparasjonane skulle seljar ta på seg. Det var ei enkel sak å reparera saumane. Peder var då også godt nøgd med reparasjonen - den var fint utført og det viste seg at saumane heldt.

Men det kom ikkje fleire drakter for reparasjon til forretninga. Utover hausten var Peder fleire gonger innom Kirkerud Sport A/S og slo ofte av ein prat med dagleg leiar Kari Holm. Men det blei ikkje snakka meir om manglar ved treningsdraktene.

Kirkerud Sport A/S sende fleire purrebrev til Lillevik Handballklubb for å få innbetalt det klubben skulda for kjøpet av treningsdraktene. Då det på haustparten framleis ikkje var betalt for treningsdraktene, tok Kirkerud Sport A/S kontakt med advokat. I midten av oktober tok advokaten på vegne av sportsforretninga ut stemnemål ved Lillevik byrett mot Lillevik Handballklubb. Kirkerud Sport A/S la ned påstand om at Lillevik Handballklubb måtte betala kr. 18.000,- med tillegg av 12 % morarente frå 2. mai 1995 og fram til betaling skjedde.

I tilsvaret datert 10. november heldt Lillevik Handballklubb fram at grunnen til at draktene ikkje blei betalt, var at treningsdraktene etter klubben si meining hadde for dårleg kvalitet. Klubben meinte å ha rett til å heva kjøpet. Klubben påsto at kjøpet måtte hevast og at handballklubben skulle tilkjennast skadebot for tapt forteneste på grunn av at vidaresalsarrangement gjekk i vasken.

Kirkerud Sport A/S avviste kravet om heving og skadebot. Sportsforretninga heldt fram at det i realiteten ikkje var sett fram nokon reklamasjon i og med at ein berre hadde sett ei av dei draktene det skulle vera noko gale med, etter det som blei sagt. Dagleg leiar heldt fram at ho ikkje kunne ta stilling til om det var nokon mangel ved fleire av draktene utan å få sjå på draktene. Dessutan heldt ho fram at dersom det var slik at fleire drakter var mangelfulle, ville butikken gjort bruk av utbetringsretten etter kjøpslova. Ho hevda at i denne situasjonen måtte retten til utbetring gå føre kjøparen sitt eventuelle hevings- og skadebotkrav. Når det galdt det kravet på skadebot som var sett fram, gjorde Kari Holm gjeldande at i alle fall måtte det gjerast frådrag for forteneste ved dei sala som trass alt var gjennomførde.

Under hovudførehavinga som blei halden 1S. desember, hadde representanten for Lillevik Handballklubb ein kartong som inneheldt alle dei 60 treningsdraktene. Alle hadde då vore selde vidare til medlemmer, men var blitt kalla tilbake, fordi det viste seg at 20 av draktene hadde gått opp i saumane. Alle draktene hadde vore like mykje brukte. Kari Holm vedgjekk at dei 20 draktene var mangelfulle, men uten at dette ga rett til heving.

Drøft og ta stilling til fylgjande problemstillingar (det presiserast at det ikkje skal tas stilling til spørsmålet om motrekning):

1.	Ligg det her føre eit forbrukarkjøp ?
2.	Har Lillevik Handballklubb fylgt reklamasjonsføresegnene i kjøpslova ?
3.	Vil utbetringsretten til sportsforretninga her kunne avskjere kjøparen sitt misleghaldskrav ?

Under føresetnad av at Lillevik Handballklubb har reklamert i samsvar med krava i lova og at heving ikkje er avskore p.g.a. seljaren sin utbetringsrett:

4.	Har Lillevik Handballklubb rett til - heilt eller delvis - å heva kjøpet ?

Under føresetnad av at LHK får medhald i kravet om heving:

5.	Har Lillevik Handballklubb krav på erstatning ?

Peder synes at det var ei stor påkjenning å vera med på rettssaka mot handballklubben. På vegen heim gjekk han i eigne tankar og lurte på kva utfall saka ville få. Då Peder skulle kryssa ei gate, gløymde han å sjå seg skikkeleg for, og trakka rett ut i vegbana. Føraren av ei grøn Volvo stasjonsvogn makta ikkje å unngå trafikkuhellet. Bilføraren bremsa kraftig og freista å gjera ein unnamanøver, men det enda med at Peder blei overkøyrd over venstre fot og han fekk eit stygt brot i venstre ankel. Dei pene klærne han hadde på seg i samband med rettssaka blei også øydelagde.

Peder måtte på sjukehus med ankelbrotet, og i løpet av første halvdel av 1996 måtte Peder opererast to gonger for om mogeleg å få skikk på ankelen. Men etter andre gongs operasjon var det klårt at ankelen aldri kom til å bli heilt bra igjen.

Ankelskaden fekk fleire fylgjer for Peder. På grunn av dei mange sjukehusopphalda måtte Peder utsetje planen sin om å få teke avsluttande eksamen ved revisorstudiet ved Distriktshøgskolen i Lillevik. Eksamen måtte utsetjast med eit semester. Med sikte på skadebotkrav mot trafikkforsikringsselskapet blei Peders skade vurdert av medisinsk sakkunnige. Partane var samde om at ankelskaden ikkje ville føra med seg at Peder blei ervervsmessig ufør. Den individuelt fastsette medisinske uføregraden sette dei medisinsk sakkunnige til 13 %.

Men for Peder som idrettsmenneske hadde skaden relativt store konsekvensar. Han kunne framleis fungera som handballtrenar for dei yngre årsklassane. Sin eigen karriere som handballspelar på Lillevik Handballklubbs A-lag (2. divisjonslag) måtte Peder gje opp. Før trafikkuhellet hadde Peder dessutan vore ein mykje habil brettseglar. Han var rangert som nr. 12 i Noreg i sin klasse og hadde vore med på nokre landslagssamlingar. Etter ankelskaden var det heilt utelukka at Peder kunne vera med på regattaer på tilsvarande nivå. Peder måtte for ettertida vera nøgd med rein "hobbysegling". Jogging hadde tidlegare utgjort ein viktig del av Peders treningsopplegg, og Peder hadde hatt stor glede av desse treningsturane. Etter skaden måtte Peder ta det mykje meir med ro også med denne treningsforma. Lett jogging over eit kortare tidsintervall kunne han nok tola, men det var snart gjort å overbelasta ankelleddet, og dette førte med seg store smerter. Lækjaren til Peder vurderte hans idrettslege uføregrad til å vera ca. 40 %.

Drøft og ta stilling til fylgjande:

6.	Kva krav om skadebot for økonomisk tap kan Peder setja fram, og korleis blir omfanget av dei aktuelle tapspostane fastsett ?

(Det er ikkje meininga at det her skal seiast nokon sum, heller ikkje skal spørsmålet om medverknad drøftast.)

7.	Har Peder Ås krav på skadebot for mein ?

Under føresetnad av at vilkåra for skadebot for mein er innfridde:

8.

Gjer nærare greie for korleis skadebota for mein for Peder sitt vedkomande skal utreknast. (Sjølve utrekninga krevst ikkje.) I tilknyting til spørsmål 8 legg ein for å gjera det enkelt til grunn at grunnbeløpet er kr. 40.000,-. Vedlagt fylgjer kopi av §§ 2 og 3 i forskrift, kgl.res. av 5. mai 1972, med heimel i ftrl. § 11-8, 2. leden og tabell over kapitaliseringsfaktorar.

Det skal svarast på alle spørsmåla.

Vedlegg:

Forskrifter om yreksskadeerstatning 5.mai 1972 Nr.25 side 400-403 Rikstrygdeverkets tabell 1980 Grunnlagsrente 6%tabell 1a Rikstrygdeverkets tabell 1980 Grunnlagsrente 6%tabell 1b Tabell svarende til rikstrygdeverkets tabell for FTRL. § 11-8, livsvarig

Sist oppdatert 08.03.2000 av TEG Kommentarer til denne siden.