UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 1. avdeling

Sensorveiledning

UNIVERSITETET I BERGEN
CAND. JUR. EKSAMEN
FØRSTE AVDELING GRUNNFAG -VÅREN 1998
Praktisk oppgave - torsdag 4. juni 1998 kl. 09.00 - 16.00

Studieordning av 1997 og studieordning av 1984.

Drøft og avgjør spørsmålene i det følgende:

Peder Ås drev næring som fiskeoppdretter i Storesund kommune. Virksomheten produserte årlig ca 80 tonn laks og ørret. I tillegg til Peder selv, sysselsatte virksomheten tre personer.

Den 3. januar 1997 kjøpte Peder ved en og samme avtale 15000 stk smolt av laks og 15000 stk smolt av ørret fra sin faste leverandør, Smoltspesialisten AS. (Smolt er "småfisk" som veier 80 til l 00 gram). Bakgrunnen for det store innkjøpet, var at Peder fikk smolten til lav pris. Han betalte kr 10 pr. smolt (kr 300.000,- for hele partiet), mens markedsprisen lå på kr 20 pr. smolt. Bakgrunnen for den lave prisen, var at Smoltspesialisten AS ville gi en "påskjønnelse" til sine faste kunder. Smolten ble levert som avtalt den 27. januar 1997. Oppdrettsanlegget var nylig tømt for annen fisk, og sto tomt denne dagen. Med smolten fulgte vanlig veterinærbekreftelse på at den var frisk, og at den var vaksinert mot alle kjente fiskesykdommer.

l juni 1997 tok fiskeridirektoratets kontrollverk prøver av fisken i Peders anlegg. Det viste seg at deler av laksefisken var unaturlig liten av vekst, og at kjøttet på denne fisken hadde "feil" farge - hvitt i stedet for rødt. Dessuten var fisken apatisk, den sprellet ikke idet den ble lagt på slaktebenken. Disse funnene vakte mistanke om sykdom. Etter foreløpige undersøkelser fant kontrollverket at laksen led av hittil ukjent sykdom. Kontrollverket gav sykdommen betegnelsen "lakseparasitt Y". Det var tilsynelatende bare en mindre del av laksen som var rammet av sykdommen. Størsteparten av laksen var tilsynelatende sunn og frisk. Ørretbestanden var overhodet ikke rammet av sykdom.

Av frykt for at lakseparasitt Y kunne være smittsom, gav fiskeridirektoratets beredskapsutvalg 6. juli 1997 ordre om nedslakting og destruksjon av all laksefisk i Peders oppdrettsanlegg. Ordren omfattet ikke ørreten. Så godt som all laks ble slaktet og kremert i tiden 10- 14 juli. Siste rest av laksen, ca l 000 fisk, ble sendt inn til undersøkelse hos Fiskeridirektoratets ekspertgruppe bestående av farmasøyter, veterinærer og marinbiologer.

Ekspertgruppen iverksatte undersøkelser for å klarlegge sykdomskilden, sykdomsbildet og smittefaren. Den 20. juli 1997 la gruppen fram sine konklusjoner: Det var på det rene at sykdommen var oppstått hos Smoltspesialisten AS. Det var ikke mulig å gi noen forklaring på hva som var årsaken til sykdommen. Det var også klart at lakseparasitt Y ikke var smittsom. Videre var det klarlagt at bare 20 prosent av laksen i Peders oppdrettsanlegg led av sykdommen. Det var også klart at den syke fisken p.g.a. sin størrelse og farge, var helt ubrukelig (avfallsfisk).

I begynnelsen av juli 1997 inntrådte det et dramatisk fall i markedsprisen på ørret. Prisfallet skyldtes dels overproduksjon av ørret, dels etterspørselssvikt på de utenlandske markedene. Det var derfor ikke mulig for Peder å lå solgt ørreten i det hele tatt.

I brev til Smoltspesialisten AS datert 21. juli 1997 krevde Peder heving av kjøpekontrakten inngått i januar 1997. Prinsipalt krevde han heving av hele kjøpet, dvs. både for laksen og ørreten. Peder mente at leveransen sett under ett hadde en vesentlig mangel. Sykdommen hadde ført til at halvparten av all fisk i anlegget gikk tapt for ham. Subsidiært krevde Peder heving av den del av kjøpet som gjaldt laksesmolten.

Smoltspesialisten AS erkjente at Peder hadde reklamert i rett tid, men hevdet at det ikke var grunnlag for heving.

For det første mente Smoltspesialisten AS at det ikke forelå noen mangel ved smolten i det hele tatt. Smoltspesialisten AS viste til at sykdom er svært utbredt blant oppdrettsfisk, og at syk fisk derfor er noe enhver kjøper må være forberedt på. Peder hadde ikke rett til å vente det perfekte. At ti prosent av den leverte smolten - eller tyve prosent av laksesmolten - hadde en ikke-smittsom sykdom, måtte ligge innenfor rammen av det akseptable. Dette gjaldt særlig når en tok hensyn til den lave prisen Peder betale.

Dersom smolten var mangelfull, hevdet Smoltsspesialisten at det ikke var adgang til å skille ut laksen til separat vurdering. Hevingsretten omfattet enten alt eller intet; spørsmålet måtte være om mangelen sett under ett var vesentlig.

Under enhver omstendighet mente Smoltspesialisten AS at heving var utelukket fordi smolten ikke kunne tilbakeleveres i samme stand som ved leveringen. Smoltspesialisten AS pekte på at laksen var destruert, og ørreten ikke lenger var smolt - men fullvoksen fisk. Peder avviste dette. Så langt det gjaldt ørreten, viste Peder særlig til at hans innsats hadde firedoblet verdien - når en så bort fra det generelle fallet i markedsprisen. Etter Peders oppfatning var det opplagt at en kjøper ikke kunne tape hevingsretten som følge av at det solgte øker i verdi: Etter Peders mening var det kun verdireduksjon - ikke karakterendring fra smolt til voksen fisk - som etter loven kunne avskjære kjøperen fra å heve.

Spørsmål nr 1:		Har smolten en kjøpsrettslig mangel?
Spørsmål nr 2:		Har Peder Ås rett til heve:
	(a)	Kjøpet i sin helhet (både lakse- og ørretsmolten)?
	(b)	Kjøpet av laksesmolten?
Spørsmål nr 3:		Hindres heving av at:
	(a)	Laksen er destruert (slaktet og kremert)?
	(b)	Ørretsmolten er gått over til å bli fullvoksen fisk?

I tillegg til heving, krevde Peder erstatning for tapt fortjeneste ved videresalg av laksen. Peder hadde i slutten av april måned solgt hele laksebeholdningen til Laksegrossisten AS. Levering skulle etter avtalen skje i oktober 1997. Nettofortjenesten på kontrakten med Laksegrossisten AS ville blitt på kr 1.250.000,-. Denne kontrakten var nå falt bort.

Partene var enige om at Smoltspesialisten AS ikke hadde utvist uaktsomhet (skyld). Peder mente imidlertid at veterinærattesten om at smolten var sykdomsfri, medførte at selgeren var ansvarlig overfor ham. Om ikke dette førte fram, måtte ansvaret iallfall følge av at mangelen ved fisken (sykdommen) lå innenfor rammen av det selgeren i prinsippet kunne kontrollere. Smoltspesialisten AS mente at det ikke var grunnlag for ansvar.

Smoltspesialisten AS mente at tapt fortjeneste som følge av at en kontrakt med tredjemann (Laksegrossisten AS) faller bort, ikke kunne kreves dekket etter reglene i kjøpsloven.

Hvis Peder kunne kreve fortjenestetapet dekket, mente Smoltspesialisten AS at ansvaret bare kunne omfatte tyve prosent av totaltapet. Smoltspesialisten AS viste fil at åtti prosent av laksen var frisk, og at åtti prosent av fortjenestetapet derfor var forårsaket av Fiskeridirektoratet, ikke av sykdommen. Det var jo direktoratet som - i panikk - hadde gitt ordre om å destruere også den friske laksefisken. Peder mente at destruksjonen av den friske fisken var forårsaket av mangelen, dvs. sykdommen.

Spørsmål nr 4:	Er det grunnlag for erstatningsansvar?
Spørsmål nr 5:	Er Smoltspesialisten AS ansvarlig for fortjenestetapet?

Peder Ås innså at han hadde altfor beskjedne kunnskaper i marinbiologi og fiskerimedisin. En fiskeoppdretter bør vite litt om fisk, tenkte han. Han bestemte seg derfor for å kjøpe et eksemplar av Store Norske Fiskerileksikon i 15 bind. Hans to barn, Hans og Grethe, som begge gikk på naturfaglinjen på Storesund Videregående Skole, hadde også gjentatte ganger bedt faren om å anskaffe det praktfulle leksikonet. Dette ville de to elevene ha stor nytte av i zoologi- og biologiundervisningen på skolen. Peder la også vekt på at det vakre innbundne leksikonet passet perfekt inn i bokhyllen i stuen.

En av de første dagene i august 1997 oppsøkte Peder Storesund Bokhandel for å kjøpe Store Norske Fiskerileksikon. Da han kom fram til butikken, viste det seg at den var flyttet ut på gaten utenfor selve butikklokalet. Forklaringen på dette var at alle butikkene i gågaten flyttet ut på gateplan hvert år i forbindelse med de årvisse "Storesunddagene". At butikkene flyttet ut på gateplan, bidro til å skape liv og røre i sentrum. Peder kjøpte et eksemplar av leksikonet ute på gaten. Da Hans og Grethe fikk kjennskap til at faren hadde betalt kr 15.000,- for leksikonet, ble de svært overrasket. De gjorde faren oppmerksom på at alle andre bokhandlere solgte det samme leksikonet for kr 7.000,-. Peder følte seg lurt. Neste dag oppsøkte han Storesund bokhandel, og gav beskjed om at han ville fragå kjøpet etter reglene i angrefristloven. Han viste til at kjøpet var inngått utenfor fast utsalgssted. Eieren av Storesund bokhandel, Lars Holm, avviste omgjøringskravet.

For det første mente Holm at gaten utenfor butikken var et fast utsalgssted i lovens forstand. Holm viste til at butikken ble drevet på gateplan hvert eneste år den første uken i august. Av den grunn var gaten også fast utsalgssted. Under enhver omstendighet måtte det være avgjørende at Lars Holm eide grunnen (gatelegemet) der salget fant sted. Han eide nemlig syv meter ut i gaten, målt fra husveggen, og det var på dette arealet butikken ble drevet under Storesunddagene. Etter Holms oppfatning måtte det være eiendommen som sådan - herunder hele tomten - som var det faste utsalgsstedet, ikke bare selve butikklokalet.

For det annet mente Holm at det ikke var tale om et forbrukerkjøp. Peders formål med kjøpet var -etter Holms oppfatning - hovedsakelig knyttet til hans næringsvirksomhet.

Spørsmål nr 6:

Har Peder rett til å fragå kjøpet etter reglene i angrefristioven?

Sist oppdatert 04. oktober 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.