Sist oppdatert 04. oktober 2001 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 1. avdeling
Per og Kari giftet seg i 1976. De hadde begge vært gift tidligere, og begge hadde barn fra tidligere ekteskap. Per var enkemann, mens Kari var skilt.
I 1978 fikk Per og Kari datteren Maria. Kari hadde fra før sønnen Petter - født i 1970, mens Per hadde datteren Brita - født i 1960.
Kort tid før Per og Kari giftet seg opprettet de en ektepakt. De benyttet standard ektepaktskjema, hvor de krysset av for at de skulle ha fullstendig særeie og for at særeie skulle gjøres om til felleseie dersom ekteskapet ble oppløst ved død. Videre var det bestemt at lengstlevende ektefelle skulle ha rett til å sitte i uskifte med den annens særeiemidler. Da de opprettet ektepakten var de enige om at formålet med den var å sikre den lengstlevende av dem best mulig - uansett hvem av dem som levde lengst.
Per og Kari ville også ha inn en bestemmelse om at den lengstlevende skulle ha rett til å sitte i uskiftet bo i forhold til den førstavdødes særkullsbarn. Fordi de ikke fant noen rubrikk med dette innholdet, skrev de følgende i skjemaets rubrikk for supplerende opplysninger:
Det er vårt ønske at når en av oss dør, skal den lengstlevende kunne sitte med det hele bo uskiftet overfor alle våre barn, både den enkeltes særkullsbarn og mulige barn vi måtte få sammen.
Noen dager senere kom Pers bror Rolf og hans kone Rebekka på besøk. De ble bedt om å skrive under som vitner på ektepakten. Rolf og Rebekka leste gjennom hele ektepakten, og alle fire snakket også om bakgrunnen for ektepakten, og hva Per og Kari ønsket med den. Særlig syntes Rolf og Rebekka det var lurt å bestemme at den lengstlevende av ektefellene skulle kunne sitte i uskifte med den andres særkullsbarn.
Etter dette skrev først Per under, deretter Rebekka og Rolf. Kari hadde i mellomtiden gått på kjøkkenet for å ordne med kaffe og kaker. Per ropte til henne at hun måtte komme og skrive under, men Kari svarte at hun kom snart. Hun måtte passe på at den frosne eplekaken i mikrobølgeovnen ble passe vann. Per la ektepakten til side, og de tre ble sittende og prate om løst og fast. Noen minutter senere kom Kari med kaffe og eplekake med krem. Vertskap og gjester konsentrerte seg om serveringen, og ektepakten ble glemt.
Dagen etter puttet Per ektepakten i en konvolutt og sendte den til tinglysing i ektepaktregisteret. Ektepakten kom i retur. Begrunnelsen for tinglysingsnektelsen var en standardutskrift fra Ektepaktregisteret som Per ikke skjønte noe av - bortsett fra at det var noe med en underskrift. Han la ektepakten i skrivebordsskuffen, og bestemte seg for å ta kontakt med sin gamle venn, advokat Kjell T. Ring. Dette ble det imidlertid aldri noe av, og ektepakten ble liggende i skrivebordsskuffen - helt til Per døde 22 år senere i 1998, 64 år gammel. Kari var da bare 48.
Et par uker etter dødsfallet henvendte Kari seg til skifteretten for å be om råd. Kari ønsket å overta Pers midler uskiftet og beholde sine egne særeiemidler, men barna hadde protestert på dette. Etter anmodning fra skifteretten, la Kari frem ektepakten og satte dessuten opp en oversikt over hvem som eide hva. Oversikten så slik ut:
| 1. | Huset vi bor i, overtok vi etter Pers foreldre i 1978, like før Maria ble født. De mente vi trengte bedre plass. I skjøtet ble Per oppført som kjøper, og han står som formell eier. Avtalen med foreldrene var at Per skulle betale kr 200.000 for huset, som var det beløpet de trengte for å kjøpe en liten lettstelt leilighet. Verdien av huset ble anslått å være kr 500.000. Differansen ble oppgitt til skattefogden som arveavgiftspliktig gave. Kjøpesummen på kr 200.000 ble finansiert gjennom et gunstig lån jeg fikk i banken jeg jobbet i. Vi snakket ikke så mye om disse tingene, men det ble til at j eg nedbetalte hele lånet. En eiendomsmegler jeg kjenner, har taksert huset til kr 1.500.000. |
| 2. | Jeg eier en hytte på Kvamskogen som jeg arvet fra mine foreldre. Den er verdt kr 800.000. |
| 3. | Jeg arvet også en større villa etter mine foreldre, som er solgt. Salgssummen, kr 2.000.000, står på en sparekonto. |
| 4. | Vi har to biler. Per hadde en stor Mercedes stasjonsvogn, og jeg har en liten snerten Honda. Begge bilene, som bare er et par år gamle, ble kjøpt og betalt kontant av Per. Selv om Per hadde kjøpt Hondaen, regnet vi den som min bil. Mercedesen er taksert til kr 300.000 og Hondaen til kr 150.000. |
| 5. | Vi har ingen gjeld. |
På skiftesamlingen ble Karis oversikt over eiendelene fremlagt. Det var enighet om de verdsettelser som var gjort, men ikke om eierforholdene og heller ikke om hvordan skifteoppgjøret skulle foretas.
Både Maria og Brita hevdet at ektepakten ikke var gyldig. For det første hevdet de at ektepakter bare kan opprettes av ektefeller. Ektepakten var derfor ugyldig, fordi den ble opprettet før Per og Kari giftet seg.
For det annet var den ugyldig fordi Kari ikke hadde skrevet under, og for det tredje fordi den ikke var tinglyst. Det forhold at ektepakten var nektet tinglyst i ektepaktregisteret, viste etter deres mening nettopp at den var ugyldig.
Som et fjerde argument viste Maria og Brita til at ektepaktvitnene var inhabile fordi de var i slekt med Per og Kari.
Kari på sin side mente ektepakten var gyldig til tross for de forhold Maria og Brita viste til.
| 1. | Kan Kari påberope seg ektepakten? |
Under forutsetning av at ektepakten var gyldig, ønsket Kari å la midlene forbli særeiemidler, men slik at hun overtok Pers særeiemidler uskiftet. Brita hevdet at Kari ikke i noe tilfelle kunne sitte i uskifte overfor henne fordi hun var Pers særkullsbarn. Kari på sin side viste til bestemmelsen i ektepakten, og at Per dermed hadde gitt henne en slik rett.
| 2. | Kan Kari på grunnlag av ektepakten sitte i uskifte overfor Brita? |
Som subsidiær påstand hevdet Kari at bestemmelsene om rett til uskifte overfor særkullsbarna måtte anses som en gjensidig testamentarisk disposisjon. Hun krevde derfor å overta hele boet i kraft av det gjensidige testamentet.
Brita svarte at det ikke var adgang til å opprette testamenter i en ektepakt. Dessuten var den eventuelle testamentariske disposisjon ikke formriktig opprettet. Hun viste til de samme anførsler som når det gjaldt ektepakten. Selv om tilføyelsen i ektepakten ble oppfattet som et testament, kunne det uansett ikke oppfylles fordi det var i strid med Britas rett til pliktdelsarv.
| 3. | Kan tilføyelsen i ektepakten oppfattes som en testamentarisk disposisjon? Er den i så fall formriktig opprettet? Kan testamentet oppfylles fullt ut? |
Maria sa seg enig i at Kari ikke kunne sitte i uskifte overfor Brita. Maria hevdet dessuten at Kari heller ikke kunne sitte i uskifte overfor henne. Hvis Brita kunne kreve sin arv etter faren, så måtte også Maria kunne det. De var begge livsarvinger. Kari hevdet at hun uansett hadde rett til å sitte i uskifte i forhold til Maria, som var fellesbarn.
| 4. | Kan Kari sitte i uskifte overfor Maria, selv om hun må skifte med Brita? |
Maria og Brita påsto at både Pers og Karis midler måtte regnes som felleseiemidler. Selv om det ble lagt til grunn at ektepakten var formriktig opprettet, var det ikke mulig å avgjøre hva ektepakten egentlig gikk ut på. Maria og Brita viste til at ektepakten både gikk ut på at særeiemidler skulle bli felleseiemidler ved førstavdødes død, og at gjenlevende skulle kunne sitte i uskifte med særeiemidler. Dette gjorde ektepakten selvmotsigende, og derfor ugyldig.
Kari mente hun sto fritt til å velge den ordning som var gunstigst for henne.
| 5. | Gir ektepakten Kari rett til å velge mellom å sitte i uskifte med særeiemidler eller å la hele formuen regnes som felleseiemidler? |
Kari hevdet videre at ektepakten gav henne rett til å overta Pers særeiemidler uskiftet, og samtidig beholde sine egne særeiemidler utenfor uskifteboet. Maria og Brita motsatte seg dette.
| 6. | Hvis Kari overtar Pers særeiemidler uskiftet, kan hun da holde egne særeiemidler utenfor uskifteboet? |
Dommerfullmektigen hadde notert ned alle de spørsmål som var tatt opp, og konstaterte at Kari og barna tydeligvis ikke var enige. Uansett hvordan disse tvistespørsmål ble løst, måtte imidlertid arvingene sette opp en opptegnelse over hvilke verdier de to ektefellene hadde. Hun viste til at dersom Kari skulle overta særeiemidler uskiftet, måtte det etter arveloven § 14, 2.ledd fastsettes et forholdstall mellom Pers og Karis særeiemidler.
Brita og Maria mente huset tilhørte Per alene, som hans særeie. De viste til at huset ble gitt til Per som gave, og at han sto som formell eier. Det hadde derfor hele tiden vært meningen at Per skulle stå som eier av huset. At Kari hadde betjent lånet, mente de ikke var mer enn rett og rimelig. Kari ble ikke automatisk eier bare ved å bidra til finansieringen. Brita og Maria viste også til at Kari hadde arvet store verdier fra sine foreldre, uten at noen trakk i tvil at verdiene, herunder hytta på Kvamskogen, tilhørte henne alene.
Kari mente at gaven fra Pers foreldre var gitt til dem begge to. Verken Pers foreldre eller Per og Kari hadde snakket noe om hvem gaven var til, eller hvem som skulle være eier. Kari hevdet imidlertid at utgangspunktet måtte være, at slike vesentlige gaver gitt til et nygift par, var gitt til dem begge. Uansett hadde Kari bidratt med å finansiere hele den avtalte kjøpesummen på kr 200.000. Hun var også den som i det vesentlige hadde tatt seg av barna og alt husarbeidet.
Brita og Maria sa seg enig i at det var Kari som hadde tatt seg av det meste av arbeidet i hjemmet, men hevdet at det i seg selv ikke gjorde henne til sameier. De viste også til at ektefellene hadde avtalt fullstendig særeie, og da måtte det kreves noe mer for at den andre ektefellen skulle bli medeier.
Kari og barna var enige om at dersom huset måtte anses å være i sameie, skulle de være sameiere for like andeler.
| 7. | Er Kari sameier i huset? |
Kari og barna var også uenige om hvem som eide Hondaen. Kari erkjente at bilen var kjøpt og betalt av Per. Ektefellene hadde imidlertid hele tiden ansett den som hennes bil. Eksempelvis spurte alltid Per om lov hvis han ønsket å bruke hennes bil. Bilen var registrert på Kari. Hun hadde også en mistanke om at Per ved å gi henne bilen ønsket å gjøre opp for sin manglende deltakelse i husarbeidet. De hadde fleipet litt om dette. Da Per kom hjem med bilen, hadde Kari sagt: "Jaså, du tror du kan kjøpe deg fri?" Til det svarte Per: "Denne har du ærlig fortjent!"
Brita og Maria hevdet at Karis antakelser var for løse til å konstatere en avtale om eierforholdene. Uansett ville en slik avtale innebære en gavedisposisjon som ikke var bindende.
Kari viste til hva Per hadde sagt om at hun hadde gjort seg fortjent bilen. Det var derfor ingen gave.
| 8. | Hvem eier Hondaen? |
Kandidatene skal drøfte og avgjøre de rettsspørsmål
som er reist i oppgaveteksten. Det er ikke nødvendig å
ta stilling til partsforholdene i de enkelte tvister. Kandidatene
behøver heller ikke regne ut hvor mye den enkelte har
krav på, verken i tall eller brøker.
|
Sist oppdatert 04. oktober 2001 av TEG Kommentarer til denne siden. |