Sist oppdatert 04. oktober 2001 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 1. avdeling
Drøft og avgjør spørsmålene i det følgende:
Per og Kari giftet seg i 1950 og levde et lykkelig liv sammen helt til Per døde i 1996. De hadde to barn sammen, Odd og Kåre. Etter Pers død ble det innledet private skifteforhandlinger.
Både Per og Kari drev betydelig næringsvirksomhet og hadde i ektepakt avtalt fullstendig særeie. Ektepakten inneholdt også bestemmelser om at dersom ekteskapet ble oppløst ved død, skulle førstavdødes særeie omgjøres til felleseiemidler dersom det ble skiftet med en gang etter dødsfallet. Alternativt skulle gjenlevende ektefelle kunne sitte i uskifte med førstavdødes særeiemidler, uten at gjenlevendes egne særeiemidler skulle inngå i uskiftet.
Per hadde bygget opp sin bilforretning før han giftet seg, og forretningen var i det vesentlige uendret ved hans død. Kari hadde i voksen alder, etter at barna hadde blitt store, bygget opp et velrenommert bilverksted. Det var ikke tvil om at Per både gjennom arbeidsinnsats og gode råd, ved å skaffe kunder osv hadde ytt en betydelig innsats ved opparbeidelsen av Karis verksted. Hans firma hadde også ytt meget gunstige lån til Kari i etableringsfasen. Per mente dette ikke var mer enn rimelig etter alle de årene Kari uten betaling hadde tatt seg av barn og hjem.
Ved Pers død påsto Odd og Kåre at ektepakten var ugyldig fordi den inneholdt alternativer som ikke var hjemlet i loven. Dette gjaldt etter deres mening både ordningene ved et skifte og bestemmelsene om uskifte. Kari på sin side hevdet at ektepaktens innhold var lovlig, og viste bl a til at ektepakten var satt opp av advokat og var akseptert til tinglysing ved Ektepaktregisteret.
Det var enighet om at ektepakten var formriktig opprettet.
Er ektepakten ugyldig etter sitt innhold?
Odd og Kåre viste dessuten til at Per i forbindelse med oppstarten av Karis verksted hadde overført betydelige midler til henne, både ved dekning av utgifter, billige lån og vederlagsfri arbeidsinnsats. Dette mente Odd og Kåre måtte anses som en gavedisposisjon som var ugyldig fordi den ikke var foretatt ved ektepakt. Kari erkjente at Per, på ulike måter, hadde overført verdier til henne, og det var heller ingen uenighet mellom partene om hvor store verdier det dreide seg om. Kari hevdet imidlertid at Pers bidrag til henne var å anse som vederlag for hennes arbeidsinnsats i hjemmet, og at den derfor ikke kunne anses som noen gave.
Odd og Kåre mente på sin side at en gave gitt i takknemlighet for gavemottakers innsats mange år tidligere, fortsatt var å betrakte som en gave.
Kari hevdet dessuten at selv om overføringene var å betrakte som gave som ikke var foretatt ved ektepakt, kunne ikke Odd og Kåre kreve gaven tilbakeført.
Kan Odd og Kåre som arvinger kreve verdien av Pers bidrag tilbakeført som ugyldig gavedisposisjon?
Odd og Kåre krevde videre at dersom gaven ikke kunne kreves tilbakeført, hadde de som arvinger etter Per krav på vederlag etter el § 73. De viste til at Per i vesentlig grad hadde bidratt til å skape Karis særeieverdier. Kari erkjente at Per i vesentlig grad hadde bidratt til verdiskapningen, men mente at Odd og Kåre ikke var i en slik posisjon at de kunne kreve vederlag. Det var enighet om at Per ved et skilsmisseoppgjør ikke ville krevd vederlag, men Odd og Kåre mente de på selvstendig grunnlag hadde rett til å kreve vederlag. Også dette bestred Kari.
Kan Odd og Kåre kreve vederlag?
Partene ble ikke enige om skifteoppgjøret, og Kari møtte sine sønner Odd og Kåre i rettssalen kort tid etterpå. Under hovedforhandlingen kom imidlertid partene til enighet, og inngikk rettsforlik med følgende innhold:
"Partene er enige om at ektepakt inngått mellom Per og Kari skal settes til side i sin helhet."
Etter dette begjærte Kari boet overtatt uskiftet som felleseiemidler. Odd og Kåre protesterte ikke på det.
Den første tiden etter Pers død drev Kari begge forretningene. Det var godt å være i aktivitet slik at de ensomme stundene ble kortest mulig. Hardkjøret på jobb, og savnet av Per, tæret etter hvert på kreftene. I forbindelse med en influensaepidemi fikk Kari dobbeltsidig lungebetennelse. Hun ble liggende syk noen uker, men kom seg igjen. Legene sa at hennes allmenntilstand var god, men at hun måtte trappe ned. Kari skjønte dette, men ville heller ikke se på at hennes og Pers livsverk forsvant ut av familien.
Kari hadde på dette tidspunktet blitt venner med Odd, mens forholdet til Kåre fortsatt var anstrengt. Hun inngikk derfor en avtale med Odd om at han skulle overta begge forretningene. Odd som var advokat av yrke, var egentlig ikke særlig interessert i å drive bilforretning og verksted, men hans mor hadde uttrykt et sterkt ønske om at forretningene skulle være eid og drevet av familien. Avtalen mellom Odd og Kari gikk derfor ut på at Odd forpliktet seg til å eie og drive begge forretningene personlig i minst 20 år, mot at overtakelsessummen ble satt ganske lav. Det var på det rene at Kari ved et ordinært salg på det åpne marked ville kunne oppnådd det dobbelte av hva Odd betalte. Begge forretningene var veldrevet og gikk med betydelig overskudd, slik at Odd ville kunne ta ut en betydelig fortjeneste hvert år.
Formell og faktisk overtakelse skjedde i juni 1997.
Kåre ble samtidig varslet om overdragelsen og ble da meget sint. Han skrev et rasende brev til både Odd og Kari med klar beskjed om at dette fant han seg ikke i. I brevet krevde Kåre at handelen straks ble omgjort, eventuelt at han fikk betalt en sum som tilsvarte forskjellen mellom markedsverdi og det Odd hadde betalt. Han sendte gjenpart av brevet til skifteretten. Noe mer skjedde imidlertid ikke, og Kåre snakket ikke med Odd eller Kari etter dette.
Kari døde uventet av hjertestans i september 1999.
Etter Kåres begjæring ble det åpnet offentlig skifte til skifte av uskifteboet etter Kari. På skifteoppgjøret krevde Kåre overdragelsen fra Kari til Odd omstøtt som gavedisposisjon. Avtalen måtte ses som gavesalg av fast eiendom, og uansett som en gave som sto i misforhold til boets størrelse. De to firmaer utgjorde det vesentligste av verdiene i det opprinnelige uskifteboet.
Odd bestred kravet om omstøtelse idet han viste til at det ikke dreide seg om noe gavesalg, og at kravet om omstøtelse uansett var fremsatt for sent. Avtalen var etter Odds mening en balansert avtale, hvor det bl a måtte tas i betraktning at han av hensyn til morens ønsker hadde påtatt seg å bruke en vesentlig del av sitt yrkesaktive liv til en virksomhet han egentlig ikke ønsket seg. På bakgrunn av de samme anførsler mente Odd at han uansett måtte anses å være i aktsom god tro, slik at omstøtelse allerede av den grunn ikke kunne kreves. Odd hadde aldri oppfattet morens forslag som noen form for gave, men at det sentrale for henne var å holde virksomheten i familien.
For det tilfelle at overdragelsen ble ansett som en omstøtelig gavedisposisjon, hevdet Odd at han bare var forpliktet til å tilbakeføre gavedelen, dvs differansen mellom det han hadde betalt og den reelle salgsverdien. Odd viste til at dersom disposisjonen hadde blitt angrepet mens moren levde, kunne hun fritt selge eiendommene én gang til, men for en høyere pris.
Kåre mente at når hele overdragelsen var ugyldig, innebar det at den måtte settes til side i sin helhet.
Har Kåre krevd omstøtelse i tide?
Foreligger det en gavedisposisjon?
Var Odd i aktsom god tro?
Må bedriftene i sin helhet føres tilbake til uskifteboet?
Kåre krevde at uskifteboet måtte skjevdeles fordi Per hadde anskaffet sin forretning før ekteskapsinngåelsen. Odd hevdet at Kåre ikke kunne kreve skjevdeling av boet.
Kan Kåre kreve at verdien av Pers bilforretning holdes
utenfor likedelingen av uskifteboet?
|
Sist oppdatert 04. oktober 2001 av TEG Kommentarer til denne siden. |