UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 1. avdeling

Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk

Sensorveiledning

Bokmål

Norge har for tiden sete i Sikkerhetsrådet i FN. Der er konflikten mellom Israel og palestinerne, og situasjonen i Midtøsten mer generelt, et tilbakevendende tema. Tenk deg følgende framtidsbilde, og ta stilling til de rettslige spørsmål som blir reist.

Mens utenrikskomiteen på Stortinget er på studiereise til Washington, holder komiteen et formelt møte i den norske ambassaden. Formålet med møtet er først og fremst at den norske utenriksministeren, som nettopp har hatt samtaler med den amerikanske utenriksministeren, skal gi en orientering om hvilken Midtøsten-politikk Norge fører og tar sikte på å føre i tiden fremover. Orienteringen skaper sterke reaksjoner i enkelte politiske partier. En representant for det mest venstreorienterte opposisjonspartiet, Oliver Olivetti, uttaler på møtet at den norske utenriksministeren har "prostituert seg" og er blitt en "lakei for amerikanske interesser".

En av de norske avisene som får høre om dette, slår hendelsen stort opp under overskriften "USA-lakei". Avisen har samtidig funnet fram et bilde av den kvinnelige utenriksministeren, der hun blir leid opp en trapp av sin amerikanske kollega. Dette bildet kommer på førstesiden også av flere utenlandske aviser, med tilsvarende overskrifter.

Flere av utenriksministerens partifeller hevder at Olivettis språkbruk gikk langt ut over det som bør aksepteres i den politiske debatten. De mener slik oppførsel bør påtales.

Etter at utenrikskomiteen er kommet hjem igjen, tar Olivetti opp Norges Midtøsten­politikk i Stortingets spørretime. Han vil vite om utenriksministeren er rett sitert når hun har hevdet at det "praktisk talt alltid vil være best for Norge å støtte USAs holdning i Sikkerhetsrådet når det gjelder Midtøsten-spørsmål". Etter å ha blitt presset gjennom et par tilleggsspørsmål, svarer utenriksministeren at hun står ved denne uttalelsen.

Den sterkeste støtten får utenriksministeren fra et av høyrepartiene som ikke er med i regjeringen. Den parlamentariske lederen for dette partiet, Ingolf Gustafsen, setter fram et formelt forslag i Stortinget (i plenum) med følgende ordlyd:

"Stortinget ber Regjeringen i spørsmål som angår konflikten i Midtøsten, avgi stemme i FNs sikkerhetsråd i samsvar med USAs stemmegivning. "

Regjeringspartiene har lite lyst til å ta stilling til et så kategorisk forslag. I håp om at forslaget blir trukket, hevder de at et slikt vedtak vil krenke Regjeringens enerett til å drive utenrikspolitikk etter grunnloven § 26.

Forslaget fører til en intens debatt i Stortinget om Norges politikk i Midtøsten­konflikten. I løpet av debatten kommer det fram at det er vesentlige nyanser mellom regjeringspartiene på dette området. Et av de mindre partiene er tydelig mer opptatt av at Norge bør tale palestinernes sak. Dette inntrykket blir understøttet av at utviklingsministeren, som tilhører dette partiet, har tatt viktige initiativ for å få utvidet legedekningen i de palestinske områdene.

På denne bakgrunn setter Oliver Olivetti fram følgende forslag til vedtak:

"Regjeringen pålegges å overføre Midtøsten politikken i sin helhet, herunder stemmegivningen i FNs Sikkerhetsråd, fra utenriksministeren til utviklingsministeren. "

Regjeringspartiene hevder at også dette vedtaket vil gripe inn i en enerett for Kongen.

Regjeringspartiene vurderer situasjonen i Stortinget slik at det er en viss fare for at forslaget til Olivetti kan få flertall. For å legge press på Regjeringens tradisjonelle støtteparti i Stortinget, setter derfor lederen for det største regjeringspartiet fram følgende forslag:

"Stortinget har tillit til landets utenriksminister ".

Til manges overraskelse, stemmer et knapt flertall av stortingsrepresentantene mot forslaget.

Striden ender med at statsministeren en uke senere kunngjør "visse omrokkeringer i Regjeringen". Både utenriksministeren og utviklingsministeren blir erstattet med nye statsråder. Den avgåtte utviklingsministeren får raskt jobb som avdelingsleder i NORAD (Avdeling for Latin-Amerika, Midtøsten og Sørøst-Europa). Der får hun bl a ansvar for å fordele bistandsmidler til "prosjekt legedekning for palestinere", som hun som minister hadde tatt initiativet til. Tre norske organisasjoner har søkt om å få del i disse midlene, basert på fremlagte forslag til hvordan midlene vil bli benyttet. Hver av dem har søkt om en million kroner, som er den totale bevilgningen til prosjektet.

Avdelingslederen tilrår at Palestinafronten får kr. 650.000,- og Kirkens Nødhjelp kr. 350.000,-. Den tredje søkeren, "Leger for Palestina", får ikke noe. Direktøren i NORAD gjør vedtak i samsvar med innstillingen. Vedtaket blir begrunnet med følgende ene setning:

"Leger for Palestina" er den minste av de tre organisasjonene og ganske nystartet. "

"Leger for Palestina" påklager vedtaket, og hevder at det ikke er tilstrekkelig begrunnet. De hevder dessuten at avdelingslederen var inhabil. For det første viser de til at avdelingslederen inntil for et år siden var styremedlem i Palestinafronten. For det andre hadde hun som minister foreslått den aktuelle bevilgningen. Begge deler er en uheldig sammenblanding av roller. For det tredje viser "Leger for Palestina" til at assisterende direktør i NORAD, som er overordnet avdelingslederen, er styremedlem i Kirkens Nødhjelp. Assisterende direktør hadde riktignok ikke vært med på å behandle denne saken, men det skulle ikke ha noe å si for inhabilitetsvurderingen.

Nynorsk

UNIVERSITETET I BERGEN
CAND. JUR. EKSAMEN
1.  AVDELING VÅREN 2002
Praktisk oppgåve - torsdag 23. mai 2002 kl 09.00-16.00

Norge har for tida sete i Sikkerhetsrådet i FN. Der er konflikten mellom Israel og palestinarane, og situasjonen i Midtausten meir generelt, eit tilbakevendande tema. Tenk deg følgjande framtidsbilete, og ta stilling til dei rettslege spørsmåla som vert reist.

Medan utanriksnemnda på Stortinget er på studiereise til Washington, held nemnda eit formelt møte i den norske ambassaden. Føremålet med møtet er først og fremst at den norske utanriksministaren, som nettopp har hatt samtalar med den amerikanske utanriksministeren, skal gi ei orientering om kva Midtausten-politikk Norge fører og tek sikte på å føra i tida framover. Orienteringa skaper sterke reaksjonar i enkelte politiske parti. Ein representant for det mest venstreorienterte opposisjonspartiet, Oliver Olivetti, uttalar på møtet at den norske utanriksministeren har "prostituert seg" og er blitt ein "lakei for amerikanske interesser".

Ei av dei norske avisene som får høyra om dette, slår hendinga stort opp under overskrifta "USA-lakei". Avisa har samtidig funne fram eit bilete av den kvinnelege utanriksministaren, der ho vert leid opp ei trapp av den amerikanske kollegaen sin. Dette biletet kjem på førstesida også av fleire utanlandske aviser, med tilsvarande overskrifter.

Fleire av utanriksministaren sine partifeller hevdar at Olivetti sin språkbruk gjekk langt ut over det som bør aksepterast i den politiske debatten. Dei meiner slik framferd bør påtalast.

Etter at utanriksnemnda er komen heim att, tek Olivetti opp Norge sin Midtausten­politikk i spørjetimen i Stortinget. Han vil vita om utanriksministaren er rett sitert når ho har hevda at det "praktisk talt alltid vil være best for Norge å støtte USAs holdning i Sikkerhetsrådet når det gjelder Midtøsten-spørsmål". Etter å ha blitt pressa gjennom eit par tilleggsspørsmål, svarar utanriksministaren at ho står ved denne utsegna.

Den sterkaste støtta får utanriksministaren frå eit av høgrepartia som ikkje er med i regjeringa. Den parlamentariske leiaren for dette partiet, Ingolf Gustafsen, set fram eit formelt forslag i Stortinget (i plenum) med følgjande ordlyd:

"Stortinget ber Regjeringen i spørsmål som angår konflikten i Midtøsten, avgi stemme i FN's sikkerhetsråd i samsvar med USA 's stemmegivning. "

Regjeringspartia har lite lyst til å ta stilling til eit så kategorisk forslag. I håp om at forslaget vert trekt, hevdar dei at eit slikt vedtak vil krenkja Regjeringa sin einerett til å driva utanrikspolitikk etter grunnlova § 26.

Forslaget fører til ein intens debatt i Stortinget om Norge sin politikk i Midtausten­konflikten. I løpet av debatten kjem det fram at det er vesentlege nyansar mellom regjeringspartia på dette området. Eit av dei mindre partia er tydeleg meir oppteke av at Norge bør tala palestinarane si sak. Dette inntrykket vert understøtta av at utviklingsministaren, som tilhøyrer dette partiet, har teke viktige initiativ for å få utvida legedekninga i dei palestinske områda.

På denne bakgrunnen set Oliver Olivetti fram følgjande forslag til vedtak:

"Regjeringen pålegges å overføre Midtøsten politikken i sin helhet, herunder stemmegivningen i FN's Sikkerhetsråd, fra utenriksministeren til utviklingsministeren. "

Regjeringspartia hevdar at også dette vedtaket vil gripa inn i ein einerett for Kongen.

Regjeringspartia vurderer situasjonen i Stortinget slik at det er ein viss fare for at forslaget til Olivetti kan få fleirtal. For å leggja press på Regjeringa sine tradisjonelle støtteparti i Stortinget, set difor leiaren for det største regjeringspartiet fram følgjande forslag:

"Stortinget har tillit til landets utenriksminister ".

Til mange si overrasking, stemmer eit knapt fleirtal av stortingsrepresentantane mot forslaget.

Striden endar med at statsministaren ei veke seinare kunngjer "visse omrokkeringer i Regjeringen". Både utanriksministaren og utviklingsministaren vert erstatta med nye statsrådar. Den avgåtte utviklingsministaren får raskt jobb som avdelingsleiar i NORAD (Avdeling for Latin-Amerika, Midtøsten og Sørøst-Europa). Der får ho m a ansvar for å fordela bistandsmidlar til "prosjekt legedekning for palestinere", som ho som ministar hadde teke initiativet til. Tre norske organisasjonar har søkt om å få del i desse midlane, basert på framlagte forslag til korleis midlane vil bli nytta. Kvar av dei har søkt om ein million kroner, som er den totale løyvinga til prosjektet.

Avdelingsleiaren tilrår at Palestinafronten får kr. 650.000,- og Kirkens Nødhjelp

kr. 350.000,-. Den tredje søkaren, "Leger for Palestina", får ikkje noko. Direktøren i NORAD gjer vedtak i samsvar med tilrådinga. Vedtaket vert grunngitt med følgjande eine setning:

"Leger for Palestina" er den minste av dei tre organisasjonane og ganske nystarta. "

"Leger for Palestina" påklagar vedtaket, og hevdar at det ikkje er tilstrekkeleg grunngitt. Dei hevdar dessutan at avdelingsleiaren var inhabil. For det første viser dei til at avdelingsleiaren inntil for eit år sidan var styremedlem i Palestinafronten. For det andre hadde ho som ministar føreslått den aktuelle løyvinga. Begge delar er ei uheldig samanblanding av rollar. For det tredje viser "Leger for Palestina" til at assisterande direktør i NORAD, som er overordna avdelingsleiaren, er styremedlem i Kirkens Nødhjelp. Assisterande direktør hadde rett nok ikkje vore med på å handsama denne saka, men det skulle ikkje ha noko å seia for inhabilitetsvurderinga.

Sist oppdatert 17. september av TEG Kommentarer til denne siden.