UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 1. avdeling

Sensorveiledning, endelig utgave
Første avdeling juss
Vårsemesteret 2002
Praktisk oppgave 

Praktikum – våren 2002

Statsrett : Grundig kjennskap......, reglene om de sentrale statsorganenes organisering, saksbehandling og kompetanse.
Hovedlitteratur: -Andenæs, Statsforfatningen i Norge 8 utgave §§1-12, 14-23, 25-43,
44 I,V,VI, 45 I,V,
-Stavang, parlamentarismen og folkestyre s 9 -112, 3 utgave,( ny 4 utgave som ikke sier noe endret om de tema som oppgaven spør om.)

Forvaltningsrett: Grundig kjennskap til inhabilitet, avgjørelsens .... begrunnelse, reglene om klage.
Hovedlitteratur: Frihagen, Forvaltningsrett bind II, Saksbehandling, 5 utgave

Spørsmål 1
Grl § 66. Kandidatene kan kort drøfte at det dreier seg om "ytrede meninger" og "drages til ansvar utenfor Stortingets forsamlinger". Den utvidede ytringsfrihet gjelder ikke bare politiske uttalelser. Spørsmålet kandidatene må drøfte er om uttalelsen er avgitt "i Stortingets forsamlinger". Utrykket referer seg ikke til selve stortingsbygningen. Dette spørsmålet bør være relativt enkelt og kandidatene bør ikke bomme her. De fleste kandidatene i min kommisjon kommer bra ut av dette spørsmålet.

Spørsmål 2
Grl § 26. Kandidatene må først avklare Regjeringens kompetanse på dette området. Ordlyden i Grl § 26 løser ikke direkte spørsmålet og kandidatene må vite at Grl § 26 tolkes slik at den omfatter også andre folkerettslige handlinger enn de som utrykkelig er nevnt i bestemmelsen, og dermed gir grunnlaget for Regjeringens rett til å drive utenrikspolitikk.

Spørsmål 2 gjelder et tema som burde være rimelig godt kjent for kandidatene: Stortingets instruksjonsmyndighet på preogrativenes området, her om Stortinget kan gi rettslig bindende pålegg i en konkret utenrikssak. Momenter: preogrativene som en forfatningsmessig anakronisme, forholdet til parlamentarismen herunder maktforholdet mellom storting og regjering og den betydning dette må ha for tolkningen av Grl § 26, stortingets stilling i utenrikssaker politisk og rettslig , utenriksstyret er et område hvor de politiske konsekvenser og hensyn står sentralt noe som klart taler for instruksjonsadgang.

Kandidatene bør kjenne til utenrikskomiteens innstilling i 1977 hvor det synes som om det legges til grunn at Stortinget ikke kan gi rettslig bindende pålegg i tråd med den tradisjonelle preogrativlæren. I teorien er det argumentert for og mot å tillegge denne uttalelsen avgjørende vekt. (stikkord: Stortingets tolkning sentral da domstolsprøving er lite aktuell, innstillingen gir kun kort redegjørelse om instruksjonadgangen, og det var ikke meningen å skulle løse spørsmålet om instruksjonsadgang, det er en generell uttalelse for samtlige preogrativ.) Ingen av kandidatene i min kommisjon har behandlet utenrikskomiteens innstilling noe jeg ikke trekker for.

Begge konklusjoner bør aksepteres. Andenæs tar ikke et klart standpunkt i Statsforfatningen i Norge mens Stavang både i Parlamentarismen og folkestyre og i Storting og Regjering, kap 8 argumenterer for at Stortinget kan gi rettslig bindende instruksjoner i konkrete utenrikssaker.
Dette spørsmålet er som forventet vanskelig for kandidatene. Det bør ikke kreves mye. Dersom de makter å formulere rett problemstilling bør det honorereres for det. Jeg har trukket kandidatene som kun behandler Grl § 26 2. leddd.

Spørsmål 3
Grl § 12
Stortinget kan hverken ved lov eller plenarvedtak instruere hvilken statsråd som skal behandle en bestemt enkeltsak. Det ville være direkte i strid med ordlyden i Grl § 12 om stortinget skulle kunne gi slike instruksjoner. Parlamentarismen gir heller ikke grunnlag for en slik rett. Dette bør være et enkelt spørsmål hvor prøven vel er å finne Grl § 12.

Spørsmål 4
Parlamentarismen
Har utenriksministeren plikt til å gå av ?
Det første kandidatene må avklare er hvilket type vedtak dette må ansees å være, mistillitsforslag, kabinettspørsmål eller et tillitsvotum. Det er en fordel om kandidatene sier noe om forholdet til mistillitsvotum. Et nedstemt tillitsvotum blir ikke et mistillitsvotum. Det er klare forskjeller på å stemme for/mot et tilitsvotum og et mistillitsvotum.

Oppgaveteksten tilsier om dette er et tillitsforslag. Antatt i teori at et tillitsvotum bør vurderes på samme måten som et kabinettspørsmål. Dette må vurderes konkret for dette eksempelet.

Stikkord for spørsmålet om rettslig forpliktelse til å gå av ved tapt kabinettspørsmål:
- uenighet i teorien om sedvanerett eller kun dreier seg om polititisk forpliktelse,
- fast praksis at regjeringen går når den taper et kabinettspørsmål,
- om denne praksisen er fast og entydig nok til å ansees som en sedvanerett,
- storting og regjeringens standpunkt til spørsmålet, politisk eller rettslig forpliktelse,
- om det er en hensiktsmessig rettslig regel, herunder muligheten for regjeringen til å bli sittende etter å ha stilt kabinettspørsmål.

De beste kandidatene vil muligens drøfte om de ulike argumentene har samme gjenomslagskraft ved tillitsvotum som ved kabinettspørsmål i dette konkrete tilfelle.

Dette spørsmålet er etter min mening relativt vanskelig for kandidatene og det sentrale må være om drøftingene knyttet til politisk eller rettslig forpliktelse (sedvanerett) for dette vedtaket viser kunnskap og forståelse for innholdet i parlamentarismen. Tillitsvotum er kortfattet behandlet i pensum. Begge konklusjoner må være akseptable.

Kandidatene bør vite at Regjeringen ikke har noen rettslig plikt til å gå av i et slikt tilfelle.

Spørsmål 5
Fvl § 28
Kandidatene bør raskt komme til at det dreier seg om et enkeltvedtak og at og juridiske personer som organisasjonen "leger for Palestina" kan ha partstatus. Dette er et enkelt kontrollspørsmål som kandidatene ikke bør bomme på. Et spørsmål de fleste kandidater kommer godt ut av selv om drøftelsene ofte er omstendlige.

Spørsmål 6
Grunnlag: Fvl § 24 og § 25
Det første spørsmålet er om vedtaket skal grunngis. Kandidatene må finne bestemmelsen i Fvl § 24 2. ledd om unntak fra kravet om samtidig begrunnelse ved "fordeling av tillatelser eller andre fordeler mellom flere parter". Kandidatene bør drøfte om bevilgningen omfattes av begrepet "fordeler". Bakgrunn for og hensyn bak unntaksbestemmelsen tilsier at det ikke er samtidig begrunnelsesplikt her. En rekke av kandidatene oppfatter ikke at det er et spørsmål om det er en plikt til å gi samtidig begrunnelse. Spørsmål 6 kan nok misforstås. Jeg har ikke trukket noe videre for at Fvl § 24 3. punktum ikke behandles med mindre kandidatene kommer til at det er samtidig begrunnelses plikt,
Det neste spørsmålet (fortrinnsvis subsidiært) som oppgaven legger opp til er om begrunnelsen slik den er gitt oppfyller vilkårene i Fvl § 25. Det er positivt om kandidatene får noe ut av denne drøftelsen men det bør ikke kreves mye her. Vanskeligheten med å gi en detaljert og god begrunnelse for en slik fordeling, viser seg når begunnelsens innhold skal vurderes. Begrunnelsen synes etter min mening å være ufullstendig særlig hensett til at den ikke gir noen videre forståelig forklaring på fordelingen av bistandsbeløpet og intet er nevnt om de øvrige søkerne. Kandidatene må honoreres dersom de søker å drøfte ut fra hensyn bak både unntaksbestemmelsen i § 24 og bestemmelsene i § 25.

Spørsmål 7
Fvl § 6 1. ledd litra e, § 6 2 ledd, § 6 3 ledd
Fvl § 6 ledd litra e: avdelingslederen: etter denne bestemmelsen er det et vilkår for inhabilitet at NN "er ,medlem av forening eller stiftelse som er part". Avdelingslederen var styremedlem for inntil ett år siden og § 6 1 ledd er derfor ikke anvendelig.

Assisterende direktør: er inhabil etter Fvl § 6 1. ledd litra e som styremedlem og dermed er og avdelingslederen inhabil jfr Fvl § 6 3 ledd. Det er ikke avgjørende at den overordnede ikke har handlet i saken. Det er positivt om kandidatene ser at Fvl § 6 3 ledd gjelder avgjørelse. Fvl § 6 4 ledd er klarligvis ikke aktuell.

Fvl § 6 2 ledd bør drøftes : Kandidatene kommer trolig best fra det om de behandler de tre ulike faktiske grunnlag hver for seg innledningsvis. Kandidatene bør drøfte ikke bare om det er særegne forhold men og om de "er egnet til å svekke tilliten"( utad). Begge disse vurderingene bør med. Etter min mening taler mye for å konkludere med inhabilitet.

Vurdering:
Del 1 omhandler sentrale statsrettslige emner og kandidatene bør ha tilstrekkelige kunnskaper til å drøfte de ulike spørsmål. Utfordringen metodisk vil nok i stor grad være å bruke kunnskapene til å løse det konkrete spørsmål uten å skrive teorioppgaver. Det bør her ikke kreves for mye av kandidatene. Statsrett i practicum er uvant for studentene og stiller nok større krav enn vanlig til metoden.

Del 2 må ansees å omhandle kjente tema innen forvaltningsretten og kandidatene bør kjenne til de aktuelle bestemmelsene.

Det er ikke grunnlag for å angi noe forhold mellom de statsrettslig og forvaltningsrettslige spørsmål. Vurderingen må bero på en helhetsvurdering av samtlige spørsmål. Statsrettsdelen er trolig både vanskeligere og mer omfattende enn forvaltningsdelen. Ved vurderingen av grensen bestått/stryk antar jeg at drøftelsene av spørsmål nr 1, 3 og 5 vil være sentrale.
Jeg har ikke lest noen oppgaver og har ikke tilstrekkelig grunnlag for å si noe om grensen haud laud.

For å få laud antar jeg som et utgangspunktet er at kandidatene bør makte å finne de relevante spørsmål i samtlige spørsmål. Det bør ikke kreves for mye av drøftelsene av de vanskelige spørsmål.

Sist oppdatert 15.08.2002 av BMT Kommentarer til denne siden.