UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 1. avdeling

Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk

Sensorveiledning

Bokmål

UNIVERSITETET I BERGEN
CAND. JUR. EKSAMEN
FØRSTE AVDELING -VÅREN 2004

* * * * *

Fritidseiendommen "Pilsnerholmen" ligger ytterst i havgapet ved Blindleia vest for Lillesand. Den tre mål store holmen ble kjøpt av ekteparet Marcus og Eva Gabrielsen i 1955 for kr. 500,-. I juni 1965 i hui og hast for å komme den tilkommende strandlov med byggeforbud i 100-metersbeltet i forkjøpet ble en ferdighytte på 70 kvm. oppsatt, til en pris av kr. 25.000, .

I 1970 anskaffet ekteparet seg nok en fritidseiendom, "Nordablås" i Skarvedal, hvor utbyggingen av det som på 1980 tallet skulle bli landets største alpinanlegg, så smått var kommet i gang. Prisen for tomten og den 120 kvm. store hytten beløp seg til kr. 120.000, .

Ekteparet Gabrielsen og deres etter hvert fem barn Anne, Berit, Cecilie, Dorthe og Ernst benyttet hyttene flittig i ferier og helger. Paret nedla også en betydelig innsats for å forbedre eiendommene inne og ute. Hyttene var deres livs store interesse.

Ettersom årene gikk og barna ble voksne og til dels stiftet egne familier, begynte Marcus og Eva å tenke på hvordan hytteeiendommene best skulle overføres til neste generasjon. På grunnlag av sine oppfatninger om søsknenes varierende egnethet som hytteeiere, samt om deres likså varierende innbyrdes kjemi, bestemte foreldrene seg for en fordelingskabal. I tillegg var de fast bestemt på at "Pilsnerholmen", som de hadde et helt spesielt forhold til, skulle bevares innen familien til bruk for barn og barnebarn, og ikke omgjøres i kroner og øre.

I 1990 opprettet Marcus og Eva et formriktig felles testament med følgende innhold:

"Undertegnede Marcus og Eva Gabrielsen, som har felleseie, bestemmer som vår siste vilje at følgende arvefordeling skal skje når den lengstlevende av oss er død:

1. Anne, Berit og Cecilie skal ha "Nordablås", med lik andel på hver.
2. Dorthe og Ernst skal ha "Pilsnerholmen", med lik andel på hver.
3. For ervervet av "Pilsnerholmen" gjelder følgende særlige betingelser:
a. Andelene skal være mottakernes særeie.
b. Andelene kan ikke overdras, bortleies eller pantsettes.
c. Mottakerne har ikke rett til å kreve sameiet oppløst i medhold av sameielovens § 15. [Ifølge § 1 er sameieloven fravikelig.]
d. Andelene skal gå videre i arv til mottakernes slektsarvinger, i samme forhold som disse tar arv etter loven.
e. Ved den første arv fra mottakerne skal bestemmelsene i pkt. a.-d. gjelde tilsvarende.
4. Våre øvrige etterlatenskaper skal fordeles likt mellom barna."

Marcus døde i 2004, 84 år gammel. Siden de utenbys boende barn var hjemme i forbindelse med dødsfallet, holdt Eva dagen etter begravelsen et møte med barna om arveoppgjøret. Eva ønsket ikke å sitte alene med hytteeiendommene, men ville at disse straks skulle overføres til barna. Hun så heller ikke noe behov for å sitte i uskiftet bo. Etter råd fra sin juristbror presenterte hun barna for et dokument som de ble bedt om å undertegne sammen med henne; "Avtale om fordeling og utlodning". Fordelingen av hytteeiendommene var her den samme som i testamentets punkt 1 og 2, og klausulene i testamentets punks 3 ble også gjentatt. I tillegg gikk avtalen ut på at ekteparets boligeiendom og øvrige aktiva skulle utlegges Eva til full rådighet.

Ingen av barna hadde forutsetninger for å foreta en juridisk vurdering verken av avtaleutkastet eller oppgjøret mer generelt, men de hadde i mange år vært kjent med grunntrekkene i foreldrenes disposisjoner med hensyn til hyttene og begrunnelsene for disse. Selv om de tre som skulle få "Nordablås" syntes at de kom dårlig ut i forhold til de to andre, var det ingen som fikk seg til å komme med innvendinger, spesielt ikke like etter begravelsen og i denne for deres mor så vanskelige tid. De hadde dessuten bare løse antagelser om verdiforholdet mellom hytteeiendommene. For øvrig virket det jo på en måte utjevnende at den rettslige rådighet over "Pilsnerholmen" var så sterkt begrenset. Samtlige av barna signerte avtaledokumentet.

Etter fradrag for Evas forloddskrav på verdien av smykker etc. stort kr. 30.000, , viste det seg at fellesboet bestod av følgende verdier, hvorav intet var skjevdelingsmidler:

"Pilsnerholmen" kr. 10,0 millioner

"Nordablås" kr. 2,4 millioner

Boligeiendom kr. 3,3 millioner

Øvrige aktiva kr. 0.3 millioner

Sum kr. 16,0 millioner

Det var ingen gjeld.

Spørsmål 1: Tenk deg foreløpig at testamentet og avtalen ikke eksisterer, og at skifteoppgjøret skal skje i henhold til lovens regler. Hvordan blir den beløpsmessige i fordeling av boets midler?

Så gikk det tre måneder og sorgen tok slutt.

I mellomtiden hadde et par av de nye hytteeiere fått vurdert eiendomsverdiene samt den rettslige side av oppgjøret, og tok nå initiativ overfor de øvrige for å få anerkjent den rettsstilling de mente å inneha.

Lillebror Ernst, som plutselig var blitt separert og trengte penger, hevdet at han og hans rettsetterfølgere ikke var bundet av de rettslige rådighetsinnskrenkninger i testamentets og avtalens punkt 3. Foreldrene hadde ikke rettslig adgang til å båndlegge hans arv på den måte som her var søkt gjort. Klausulene i punktene d. og e. var til overmå1 ugyldige som stridende mot Grunnlovens § 108.

Eva hevdet at klausulene var gyldige både for testamentets og avtalens del. Subsidiært anførte hun at i den utstrekning klausulene i testamentet var ugyldige, så hadde Ernst allikevel bundet seg ved avtalen til å respektere dem.

Til det siste repliserte Ernst at klausulene måtte settes til side i medhold av avtalelovens § 36. Det var urimelig at han pga. foreldrenes romantiske ønske skulle være forpliktet til å ha det alt vesentlige av sin formue bundet i en sameieandel i "Pilsnerholmen". Urimeligheten måtte vurderes i lys av at avtalen var en ensidig bebyrdende disposisjon fra hans side. Videre talte det for ugyldighet at Ernst ikke hadde hatt klar forståelse av hva han skrev under på, og at dette skyldtes Evas hastverk og utnyttelse av den følsomme situasjon like etter begravelsen. For øvrig kunne Grunnlovens § 108 ikke fravikes ved avtale.

Eva kommenterte at det i aller høyeste grad var tale om en gjensidig bebyrdende avtale, med klare motytelser fra hennes side. Videre hevdet hun at klausulene var lett å forstå for en oppegående bedriftsøkonom som Ernst. Han hadde dessuten stått fritt til å la være å signere avtalen. Endelig anførte Eva at avtalelovens § 36 ikke gjaldt for avtaler av den aktuelle type. Samt at det med Grunnloven bare var tøv.

Spørsmål 2: Er klausulene i testamentets punkt 3 ugyldige?

Spørsmål 3: Hvis ja, er klausulene allikevel bindende i kraft av avtalen?

Også eldstesøster Anne gjorde gjeldende innsigelser overfor testamentet og avtalen. Hun hevdet at testamentet ga henne en mindre arvelodd enn hva hun rettslig sett hadde krav på. Videre kunne hun ikke være bundet av den avtale som Eva hadde fått presset igjennom. Hun selv hadde ingen peiling verken på arvejuss eller eiendomsverdier, og som den av søsknene med klart dårligst råd var det ingen fornuftig grunn til at hun skulle frafalle arv til fordel for de øvrige loddeiere.

Spørsmål 4: Tenk deg foreløpig at avtalen ikke eksisterer: Har Anne krav på en større del av farsarven enn det som følger av testamentet?

Spørsmål 5: Hvis ja, medfører avtalen at hun allikevel ikke kan kreve mer enn hva testamentet fastsetter?

To år etter skifteoppgjøret overførte Eva boligeiendommen som gave til Dorthe, og flyttet selv på aldershjem. Anne protesterte og hevdet at moren ikke kunne overføre eiendommen til et av barna.

Spørsmål 6: Forutsatt at avtalen om skifteoppgjøret er gyldig, kunne Eva gi eiendommen til Dorthe?

Nynorsk

FØRSTE AVDELING -VÅREN 2004

***

Fritidseigedommen ”Pilsnerholmen” ligg ytst i havgapet ved Blindleia vest for Lillesand. Den tre mål store holmen vart kjøpt av ekteparet Marcus og Eva Gabrielsen i 1955 for kr 500,-. I juni 1965 – i hui og hast for å kome den komande strandlova med byggjeforbod i 100-metersbelte i forkjøpet – vart ei ferdighytte på 70 kvm sett opp, til ein pris av kr 25000.-.

I 1970 skaffa ekteparet seg enno ein fritidseigedom, ”Nordablås” i Skarvedal, der utbygginga av det som på 1980-talet skulle verte det største alpinanlegget i landet, så smått var kome i gang. Prisen for tomta og den 120 kvm store hytta kom på kr 120 000.-.

Ekteparet Gabrielsen og dei etterkvart fem borna deira – Anne, Berit, Cecilie, Dorthe og Ernst brukte hyttene flittig i feriar og helgar. Paret la òg ned ein stor innsats for å forbetre eigedomane utvendig og innvendig. Hyttene var deira største interesse.

Ettersom åra gjekk og borna vart vaksne og tok til å stifte eigne familiar, byrja Marcus og Eva å tenkje på korleis hytteeigedommane best skulle overførast til neste generasjon. På grunnlag av korleis dei oppfatta syskena sine varierande eigenskapar i høve til å vere hytteeigarar, samt den likeins varierande kjemien syskena i mellom, bestemte foreldra seg for ein fordelingskabal. I tillegg var dei fast bestemte på at ”Pilsnerholmen” som dei hadde eit heilt spesielt forhold til, skulle bli i familien og ikkje gjerast om i kroner og øre.

I 1990 oppretta Marcus og Eva eit formrett sams testamente med fylgjande innhald:

”Underteikna Marcus og Eva Gabrielsen, som har felleseige, bestemmer som vår siste vilje at fylgjande arvefordeling skal skje når lengstlevande av oss er død

1. Anne, Berit og Cecilie skal ha ”Nordablås” med lik eigardel på kvar.
2. Dorthe og Ernst skal ha ”Pilsnerholmen” med lik eigardel på kvar.
3. For ervervet av ”Pilsnerholmen” gjeld fylgjande særlege vilkår
a) Eigardelane skal vere særeige for mottakaren
b) Eigardelane kan ikkje overdragast, leigast bort eller setjast i pant
c) Mottakarane har ikkje rett å krevje sameiget oppløyst i medhald av sameigelova § 15. [ I fylgje § 1 er sameigelova fråvikeleg.]
d) Eigardelane skal gå vidare i arv til mottakarane sine slektsarvingar, i same høve som desse tek arv etter lova.
e) Ved den første arv frå mottakarane skal føresegnene i pkt. a-d gjelde tilsvarande
4. Det vi elles etterlet oss skal delast likt mellom borna våre”.

Marcus døydde i 2004, 84 år gamal. Sidan dei borna som ikkje budde i heimbyen var der i samband med dødsfallet, heldt Eva dagen etter gravferda eit møte med borna om arveoppgjeret. Eva ynskte ikkje å sitje åleine med hytteeigedommane, men ville at desse straks skulle overførast til borna. Ho syntest heller ikkje ho trengte å sitje i uskifta bu. Etter råd frå bror sin som var jurist, presenterte ho borna for eit dokument som ho bad dei om å underteikne saman med henne; ”Avtale om fordeling og utlodning”. Fordelinga av hytteeigedommane var her den same som i testamentet punkt 1 og 2 og klausulane i punkt 3 i testamentet vart og gjentatt. I tillegg gjekk avtalen ut på at bustadeigedommen til ekteparet og øvrige aktiva skulle utleggast til Eva til full råderett.

Ingen av borna hadde føresetnader for å gjere ei juridisk vurdering av avtaleutkastet eller oppgjeret meir generelt, men dei hadde i mange år vore kjende med grunntrekka i foreldra sine disposisjonar med omsyn til hyttene og grunngjevinga for desse. Sjølv om dei tre som skulle få ”Nordablås” syntest dei kom dårleg ut i høve til dei to andre, var det ingen som fekk seg til å kome med innvendingar, spesielt ikkje like etter gravferda og i ei tid som var særs vanskeleg for mora. Dei hadde dessutan berre lause formeiningar om verditilhøvet mellom hytteeigedommane. For øvrig verka det jo på ein måte utjamnande at den rettslege råderetten over ”Pilsnerholmen” var så sterkt avgrensa. Alle borna signerte avtaledokumentet.

Etter frådrag for Eva sine forloddskrav på verdien av smykke etc. stort kr 30 000,-, synte det seg at det var fylgjande verdiar i buet, der ikkje noko av dette var skeivdelingsmidlar:

”Pilsnerholmen” kr 10. 0 millionar
” Nordablås” kr 2, 4 millionar
Bustadeigedom kr 3,3 millionar
Ø vrige aktiva kr 0,3 millionar

Sum kr 16, 0 millionar

Det var inga gjeld.

Spørsmål 1:
Tenk deg at testamentet og avtalen ikkje eksisterer og at skifteoppgjeret skal skje etter reglane i lova. Korleis vert den beløpsmessige fordelinga av midlane i buet?

Så gjekk det tre månader og sorga var slutt.

I mellomtida hadde eit par av dei nye hytteeigarane fått vurdert verdien av eigedommane samt den rettslege sida av oppgjeret. Dei tok no initiativ overfor dei øvrige for å få anerkjent den rettsstillinga dei meinte å ha.

Veslebror Ernst, som plutseleg hadde vorte separert og trengte pengar, hevda at han og rettsetterfylgjarane hans ikkje var bunden av dei rettslege råderettskinnskrenkingane i testamentet og punkt 3 i avtalen. Foreldra hadde ikkje rett til å bandlegge arven hans på den måten dei her hadde freista å gjere det. Klausulane i punkta d) og e) var til dessutan ugyldige fordi dei var i strid med Grl § 108.

Eva hevda at klausulane var gyldige både for testamentet og avtalen sin del. Subsidiært påstod ho at dersom og i tilfelle så langt klausulane i testamentet var ugyldige, så hadde Ernst likevel bunde seg ved avtalen til å respektere dei.

Til sist repliserte Ernst at klausulane måtte setjast til side i medhald av avtalelova § 36. Det var urimeleg at han på grunn av foreldra sitt romantiske ynskje skulle vere forplikta til å ha det alt vesentlege av formua si bunde i ein sameigedel i ”Pilsnerholmen”. Om avtalen var urimeleg måtte vurderast i lys av at avtalen var ein einsidig tyngjande disposisjon frå hans side. Vidare talte det for at avtalen var ugyldig at Ernst ikkje hadde hatt ei klar forståing av kva han skreiv under på, og at dette skuldast det hastverket Eva hadde hatt og den måten ho utnytta ein kjenslemessig vanskeleg situasjon på like etter gravferda. For øvrig kunne ikkje Grl § 108 fråvikast ved avtale.

Eva kommenterte at det i alle høgste grad var tale om ein gjensidig tyngjande avtale med klåre motytingar frå henna side. Vidare hevda ho at avtalen var lett å skjøne for ein oppegåande bedriftsøkonom som Ernst. Han hadde dessutan stått fritt til å la vere å signere avtalen. Til sist påstod Eva at avtalelova § 36 ikkje galdt for avtalar av denne typen og at det med Grunnlova var berre tøv.

Spørsmål 2:
Er klausulane i punkt 3 i testamentet ugyldige?

Spørsmål 3:
Dersom ja, er klausulane likevel bindande i kraft av avtalen?

Også eldstesyster Anne gjorde gjeldande motsegner mot testamentet og avtalen. Ho hevda at testamentet gav ho mindre i arv enn ho rettsleg sett hadde krav på. Vidare kunne ho ikkje vere bunden av den avtalen Eva hadde fått pressa gjennom. Ho sjølv hadde korkje greie på arvejuss eller eigedomsverdiar, og som den av syskena med klart dårlegast råd var det ingen fornuftig grunn at ho skulle fråfalle arv til fordel for dei øvrige loddeigarane.

Spørsmål 4:
Tenk deg at avtalen ikkje eksisterer: Har Anne krav på ein større del av farsarven enn det som fylgjer av testamentet?

Spørsmål 5:
Dersom ja, medfører avtalen at ho likevel ikkje kan krevje meir enn det som er fastsett i testamentet.

To år etter skifteoppgjeret overførte Eva bustadeigedommen som gåve til Dorthe. Sjølv flytta ho på aldersheim. Anne protesterte og hevda at mora ikkje kunne overføre eigedommen til eitt av borna.

Spørsmål 6.
Forutsett at avtalen om skifteoppgjeret er gyldig, kunne Eva gje eigedommen til Dorthe?

Sist oppdatert 08.07.04 av UK Kommentarer til denne siden.