Sist oppdatert 30.06.2003 av BMT
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 1. avdeling
Eksamens krav
Oppgaven har spørsmål fra arv, familie og kontraktsrett. I arverett
kreves bl a grundig kjennskap til ektefellers arverett og livsarvingenes pliktdelsrett.
Det kreves kjennskap til reglene om arvepakt. I familierett kreves bl a grundig
kjennskap til gjennomføring av et sammensatt skifte herunder de økonomiske
virkninger av at et ekteskap oppløses ved den ene ektefelles død
og vilkårene for å sitte i uskiftet bo. I kontraktsrett kreves
grundig kjennskap til ugyldighetsspørsmålene.
Sensorveiledningen tar ikke sikte på å gi en fullstendig redegjørelse for aktuelle momenter og problemstillinger mv og på den annen side er den heller ingen mal for hva som må være med for å få en god karakter. Nytt i den endelige sensorveiledningen er skrevet med understrekning.
Spørsmål 1
Dette spørsmålet krever oversikt over reglene for sammensatt skifte. Partene bør se at spørsmålet forutsetter et skifte slik at reglene om uskifte ikke skal behandles. Ekteskapsloven § 58 jfr § 77, likedeling av felleseie, og arveloven § 6 ektefellens rett til ¼ av boet etter avdøde samt arveloven § 1 hvor livsarvingene deler det resterende del av dødsboet likt må det forventes at kandidatene finner frem til. Resultatet verdimessig er at Eva skal ha 8 + 2 millioner kr og at de resterende 6 mill kr fordeles mellom barna dvs 1.2 mill kr på hver.
Eiendeler til personlig bruk jfr ekteskapsloven § 61 nr 1, smykker til kr 30.000,-.
Dette er nærmest et enkelt kontrollspørsmål og de kandidater som ikke finner de aktuelle hjemler og ikke klarer å anvende de riktig må trekkes for det. Kandidater som anvender arveloven § 29 og reglene minimumsarven på dette spørsmålet kommer helt galt ut og må trekkes for dette. Kandidatene må likevel få et lite pluss om de finner ekl § 58.
Generelt - kort til spørsmål 2, 3, 4, og 5
Pliktdelsarven er i utgangspunktet 2/3 av avdødes formue (5.33 mill kr/ 1.066 mill kr pr arving) men etter arveloven § 29 2 pkt er pliktdelsarven redusert kvantitativt til 1.000.000,- kr pr arving. Etter § 29 2 ledd kan arvelater ”ikke rå over” pliktdelsarven med mindre det er hjemmel for det. Begrepet ”rå over” gjelder både det kvalitative og kvantitative. Denne begrensningen i testasjonsfriheten for arvelater er sentralt og de kandidatene som ikke anvender denne regelen riktig må trekkes klart for det.
Arvinger kan alltid kreve arven i penger. Det innebærer at arvelater
ved testament ikke kan tvinge livsarvingene til å ta hele eller deler
av (pliktdels) arven i bestemte gjenstander men han kan gi arvingen en slik
rett jfr arveloven § 30.
Spørsmål 2
Kandidatene må se at dette arveloddet ligger innenfor pliktdelsarven
og at utgangspunktet for drøftelsen av dette spørsmålet
er arveloven § 29 2 ledd ”ikke kan rå over med mindre er hjemmel”.
- testamentets pkt 3 a, se arveloven § 31 som hjemler adgang til å bestemme
at arven skal være særeie.
- testamentets pkt 3 b, c, og d, det er ikke hjemmel for denne type bestemmelser
for pliktdelsarven.
Også dette er et relativt enkelt spørsmål og det må trekkes klart dersom kandidatene ikke tar utgangspunkt i arveloven § 29 2. ledd.
Et ugyldig testament som krenker pliktdelen kan livsarvingene samtykke til. En problemstilling som kandidatene kan drøfte er at Ernst ved å inngå en avtale uten å bestride testamentet har samtykket til klausulene i testamentet. Men i og med at spørsmål 3 tar opp spørsmålet om avtalens gyldighet er det vel ikke naturlig med en slik drøftelse her.
Om enkelte av kandidatene skulle kome til at arveloven § 32 kommer tilanvendelse så må det trekkes for det.
Spørsmål 3
Avtaleloven § 36 - bristende forutsetninger
Besvarelsen kan med fordel deles i to. For det første må det drøftes om avtaleloven § 36 kommer til anvendelse direkte eller analogisk. Deretter skal det drøftes om avtalen helt eller delvis skal settes til side med hjemmel enten i avtaleloven § 36 eller bristende forutsetninger.
Kandidatene må foreta en drøftelse av om avtaleloven § 36 kan anvendes direkte eller analogisk. Utgangspunktet er at avtaleloven § 36 gjelder på formuerettens område jfr avtaleloven § 41 og at den ikke gjelder direkte på rent familierettslige avtaler så som barnefordeling. Det at familierettslige avtaler har formuerettslige sider så som avtaler om formuesordningen er ikke (nødvendigvis) tilstrekkelig til en direkte anvendelse av avtaleloven § 36.
Men avtaleloven § 36 er anvendt utenfor formuerettens område:
- Rt 85 s 1291 Høyesterett uttalte at avtaleloven § 36 neppe kunne
anvendes verken direkte eller analogisk på en ektepakt.
- Rt 90 s 1094 avtaleloven § 36 anvendt analogisk på en ektepakt.
- Rt 1991 s 147 og Rt 1994 s 38 -anvendelse av avtaleloven § 36 i husleieforhold
Momenter i vurderingen som kandidatene kan komme inn på:
- at avtalen i oppgaven har preg av å være en skifteavtale,
- at den regulerer eiendomsretten til ulike eiendommer og
- at den har sterke arverettelige islett særlig hensett til at testamentet
er utgangspunktet for avtalen.
Jeg heller til at kandidatene bør komme til at prinsippet i avtaleloven § 36 kommer til anvendelse.
Ved urimelighetsvurderingen er det en rekke opplysningene i oppgaven som skulle gi kandidatene et godt grunnlag for å drøfte spørsmålet. Stikkordmessig nevner jeg :
”Balansen i avtalen - om innholdet i avtalen gjør avtalen urimelig?”
Kandidatene må drøfte anførselen om at avtalen innebærer
en ensidig bebyrdende avtale fra Ernst sin side. Kandidatene bør redegjøre
for hva Eva og Ernst mottar og ville motta uten avtalen dersom Eva gjorde gjeldende
alle sine rettigheter i et skifte eller ved å overta boet i uskifte.
Kandidatene bør se at Ernst mottar mer enn han ville fått uten
avtalen og eventuelt på et tidligere tidspunkt. På den annen side
mottar han en fast eiendom som er beheftet med en rekke ugyldige og begrensende
klausuler istedenfor et pengebeløp. Kandidatene bør og vurdere
rimeligheten dersom Ernst skulle få medhold både i relasjon til
de andre sameierene og foreldrene. Det fremgår at det var viktig for
Eva og Marcus å holde eiendommen i slekten. Klausulene var et middel
for å oppnå dette. Det er positivt om kandidatene ser at klausulene
kan innebære både fordeler og ulemper avhengig av personlige forhold
som kan variere over tid for sameierene.
.
”
Partenes stilling – forhold ved avtaleinngåelsen og andre momenter”
Kandidatene bør se at situasjonen er slik at det for arvingene er vanskelig å ivareta sine interesser slik at dette kan ha/har påvirket avtalens innhold. På den annen side er klausulene akseptert uten innsigelser av samtlige arvinger. Kandidatene kan og komme inn på om partene kjente eller ikke kjente til deres rettslige posisjon etter arveloven før de inngikk avtalen og betydningen av dette.. Partene bør vel kjenne til at det er et utgangspunkt og grunn prinsipp at en inngår avtaler på egen risiko. Det er ingen holdepunkter i oppgaven for å drøfte ”ond tro” hos Eva.
Ansvar og risiko for egen økonomi (etterfølgende forhold)
Betydningen av at avtalen strider mot de deklatoriske reglene i sameiegloven § 15 og reglene om pliktdelsarv.
Kandidatene bør få frem at spørsmålet om urimelighet
etter avtaleloven § 36 skal vurderes ut fra avtalen som helhet. Jeg heller
relativt klart til at avtalen ikke bør kjennes ugyldig.
Læren om bristende forutsetninger er og et aktuelt grunnlag. Men kandidatene bør ikke drøfte ut fra både avtaleloven § 36 og bristende forutsetninger da vurderingene stort sett vil kunne bli de samme og det vil derfor trolig bli en dobbeltbehandling.
Grl §108
Kandidatene kan kort konstatere at det er antatt i teori at Grl § 108
ikke setter et forbud mot at det i testament bestemmes at arv først
skal gå til livsarvinger og så til barnebarn.
Spørsmål 3 er et relativt vanskelig og omfattende spørsmål og bør etter min mening klart vektlegges mer enn de andre spørsmålene i oppgaven.
Spørsmål 4
Etter testamentet mottar Anne 1/3 av Nordablås som er verdsatt til 2.4 mill kr dvs 0.8 mill kr til Anne. Pliktdelsarven er i utgangspunktet 2/3 av avdødes formue (5.33 mill kr) fordelt på de fem arvingene (1.066 mill kr pr arving) men etter arveloven § 29 2 pkt er pliktdelsarven redusert kvantitativt til 1.000.000,- kr pr arving. Også dette er et relativt enkelt spørsmål.
Spørsmål 5
Også her er det et spørsmål om anvendelse av avtaleloven § 36 eller bristende forutsetninger. Noe av prøven på dette spørsmålet er å se at Anne og Ernst kommer ulikt ut slikt at avtalen med Eva har ulik balanse for de to. Kandidatene bør se at Anne verdimessig, i motsetning til Ernst kommer dårligere ut enn hun har krav på etter reglene om pliktdels arv. Avtalen preges av at Anne får kr 200.000 mindre enn hun hadde krav på i arv jfr avtaleloven § 29. I tillegg mottar Anne arven som en sameieandel i en eiendom mens hun kunne krevd å få pliktdelsarven i penger. På den annen side får Anne arven på et tidligere tidspunkt sammenlignet med om moren hadde overtatt boet i uskifte. Andre momenter er poenget med manglende kunnskap om faktiske forhold av betydning for avtalen – verdianslagene over eiendommene og rettslige forhold - rettigheter etter arveloven og andre momenter som er nevnt under spørsmål 3.
På dette spørsmålet heller jeg til at konklusjonen er at avtalen er ugyldig men begge konklusjoner må aksepteres og som ellers er det drøftelsen som er avgjørende.
En relativt stor andel av kandidatene i min kommisjon behandler kun spørsmålet
om avslag på falt arv under spørsmål 5. De ser ikke eller
drøfter ikke spørsmål om gyldig avtale. Noen kandidater
har muligens misforstått spørsmålet?
Spørsmål 6
Dersom avtalen er gyldig eier Eva boligeiendommen og hun har fri rådighet til å disponere over den. Det er mulig at kandidatene vil ta opp spørsmålet om testamentet innebærer en avtale mellom Eva og Marcus om likedeling av boligeiendommen og annet mellom barna. Kandidatene bør da se at testamentet ikke er en arvepakt.
Bedømmelsen
De spørsmål som reises i oppgaven er sentral både i arv, familie og kontraktsrett og prøven ved flere av spørsmålene er om kandidatene kjenner til reglene. Det antas at de aller fleste kandidatene vil klare å prestere såpass at de passerer. Kandidatene bør kunne besvare spørsmål 1, 2, 4 og 6 relativt enkelt. Kandidater som bommer på ett eller flere av disse spørsmålene vil fort ikke ligge an til en A eller B men det må som alltid foretas en konkret vurdering. Det antas at de beste kandidatene vil skille seg ut særlig på spørsmål 3 men og spørsmål 5.
Fastsettelse av strykgrensen har for min kommisjon vært vanskeligere enn forventet. Dette for de svært mange av kandidatene gjør alvorlige feil på de antatt enkle spørsmålene. De som klart ikke har kunnskap og forståelse for reglene om pliktdelsarv vil fort være i faresonen.
|
Sist oppdatert 30.06.2003 av BMT Kommentarer til denne siden. |