UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 1. avdeling

Sensorveiledning, endelig versjon
Første avdeling juss
Vårsemesteret 1997
Praktisk oppgave 

Praktikum - våren 1997

Det er bare mindre forandringer i forhold til den foreløpige utgaven. Jeg har sløyfet noen antakelser, tilføyd noen erfaringer (understreket), og gjort noen endringer av mer språklig art, bl.a. rettet noen begredelige skrivefeil (forhåpentligvis uten å lage nye)

Oppgaven gjelder forvaltnings- og kjøpsrett, og hvor eksamenskravene er:

For de fleste spørsmål i forvaltningsdelen er eksamenskravet "grundig kjennskap til", mens det "bare" kreves "kjennskap til" for resten.
Pensumlitteraturen framgår av Plan for rettsstudiet som sensorene har fått tilsendt utdrag av.
Oppgaven gjelder utpreget lovregulert stoff, og hvor hovedproblemene ofte er drøfting i relasjon til bestemte uttrykk i, eller deler av, en §. Spesielt i forvaltningsdelen bør kandidaten i tillegg nevne hvorfor den enkelte § kommer til anvendelse (at det er part, enkeltvedtak, internt saksdokument osv.), men det kan i stor grad gjøres under ett innledningsvis. Mange har en omstendelig systematikk her, og det må aksepteres, men faren er at det sentrale blir upoengtert.

1. VAR OLE VOLD INHABIL ?

Spørsmålet gjelder fvl. § 6, primært andre ledd, og er nok det vanskeligste enkeltspørsmål i oppgaven.
Kandidaten må få med at fvls. inhabilitetsregler også gjelder for Vold som ombudsmann (fvl. §§ 1, 3 og 10). Kandidaten bør også se de sirlige forhold ved inhabilitetsvurdering for medlemmer av politiske organ. Selv om reglene er de samme som for tjenestemenn osv. blir det i praksis noe forskjell, og hvor det generelt nok kan sies at det skal mer til før politikere blir inhabile enn tilfellet er for de andre gruppene. Det er åpenbart hvor avgjørelsen beror på mer "politiske" vurderinger, som edruskapspolitikk, offentlig contra privat næringsdrift osv. I dette tilfelle skulle det ikke være særlig rom for slike politiske betraktninger. Når Vold eier en avholdskafé er det kafédriften, og ikke avholdstanken som kan gjøre ham inhabil.
Vold rammes ikke av de absolutte inhabilitetsgrunner i § 6 første ledd, og det kan (bør) konstateres uten særlig drøftelse.
Det sentrale i spørsmålet er drøftingen i relasjon til andre ledd i § 6, spesielt om vedtaket innebærer noen form for særfordel eller særulempe for Vold, og betydningen av at part har påstått inhabilitet. Etter fvl. § 6 andre ledd blir det som kjent inhabilitet hvor andre særegne forhold enn de som er nevnt i første ledd er egnet til å svekke tilliten til upartiskheten. Det skal foretas en totalvurdering, og loven nevner noen veiledende momenter, men oppregningen er ikke uttømmende. Selv om det ikke trenger nevnes direkte, må kandidaten iallfall ha i bakhodet at det kreves moment av en viss kvalifisert art og styrke før andre ledd kommer til anvendelse, jfr. særegen, særlig fordel osv. Det blir ikke inhabilitet av enhver interessemotsetning.
Spørsmålet om avgjørelsen innebærer en særfordel eller særulempe for Vold, jfr. den veiledende oppregningen i fvl.,§ 6 andre ledd, faller hovedsaklig sammen med momentet om hvilke økonomiske eller konkurransemessige konsekvenser vedtaket kan få for ham. Det blir i siste omgang en nokså konkret vurdering, og hvor Frihagen nevner sakens art, vedkommendes tilknytning til saken og styrken av de økonomiske interesser som relevante moment. Kandidaten må drøfte betydningen av at Ås og vold er konkurrenter, om forskjellen i utvalget av mat og drikke tilsier at de ikke konkurrerer om de samme gjester, at der allerede var flere spisesteder slik at et fra eller til kanskje ikke var avgjørende osv.
Et relevant moment det ikke kan forlanges at kandidaten skal se, eller få så mye ut av, er om det er skjønnsmessige eller normbundne vurderinger i saken. Skal man ha noen formening om det, krever det kjennskap til bl.a bygningslovgivningen. Det blir som kjent lettere inhabilitet hvor det er større rom for skjønn, jfr. prinsippet i fvl. § 6 fjerde ledd.
At en part har påstått inhabilitet er et selvstendig moment etter loven. Kandidaten bør se at dette bare har avgjørende betydning i grensetilfeller, i det parten selvsagt ikke kan framtvinge inhabilitet hvor det åpenbart ikke er det. De fleste får bare med seg at momentet har betydning, og ikke-hvilken vekt det har.
Løsningen på spørsmål i er ikke opplagt, og det er drøftingen mer enn konklusjonen som har interesse. Kandidaten må vise kunnskap om, og forstå, reglene. Det skal som nevnt foretas en totalvurdering, men slik betydningen av konkurranseforhold er framstilt i pensum, vil nok mange komme til at det er inhabilitet av den grunn. Slik saken ligger an, kan man også begrunne inhabilitet i at part har påstått det.

2. VAR DET EN SAKSBEHANDLINGSFEIL IKKE Å SENDE PEDER ÅS KOPI AV DE TO UTTALELSENE ?

Spørsmålet gjelder fvl. § 17, spesielt andre ledd, og hvor hovedregelen er at parten skal gjøres kjent med slike opplysninger. Det er emm. lite tvil om at det var en saksbehandlingsfeil at As ikke ble gjort kjent med opplysningene, og drøftelsen kan gjøres kort. om noe skal utdypes, kan man eksempelvis drøfte om uttalelsene er for generelle og for mye begrunnet i andre forhold til at det er "opplysninger om en part eller den virksomhet han ... planlegger", jfr. lovteksten. Konsekvensene av saksbehandlingsfeil skal ikke drøftes.
Flere mener det er interne dokument etter fvl. § 18 andre ledd, og som Ås følgelig ikke har rett til å se. Det er det ikke (stikkord: lovpålagt uttale som skal følge saken), men her må det gis spillerom. Spesielt for sosialstjenestens uttale fester mange seg ved at det er underordnet forvaltningsorgan, og dermed unntak etter § 18 andre ledd bokstav a. Det er som nevnt ikke poenget, men problematikken er så pass sammensatt at man ikke bør trekke nevneverdig for feil her. Markert trekk blir det for dem som mener at politiet er sakkyndig som nevnt i bokstav b.

3. KAN KOMMUNESTYRETS VEDTAK OM Å TILDELE SKJENKEBEVILLING PÅKLAGES ?

Etter lovendringen i fvl. § 28 andre ledd i 1992 kan også enkeltvedtak fattet av kommunestyre påklages (til departement), noe det ikke kunne før. Av pensumslitteraturen er det vel bare Knophs Oversikt som er ny nok til å ha fått med at lovendringen er vedtatt, men både Frihagen og Eckhoff nevner forslaget til endring. Dessuten bør kandidaten uansett finne det ut ved å lese loven. Mange bruker andre ledd i § 28 som hjemmel, men den sier strengt tatt bare hvem som er klageinstans. Klageretten følger av første ledd.
Antakelsen om at mange ikke kjente lovendringen viser seg å være begrunnet, men med den vesentlige modifikasjon et det er den tidligere, og ikke nåværende, rettstilstand som er ukjent. Det er tilstrekkelig å se at også slike vedtak fattet av kommunestyre kan påklages. men det er vanskelig å få noe fornuftig ut av rådmannens argumentasjon hvis man ikke kjenner lovendringen og prinsippdiskusjonen om hvorvidt et statlig organ bør kunne overprøve vedtak i kommunestyre/ fylkesting. Kandidater som er dette bør honoreres.

4. DERSOM VEDTAKET KAN PAKLAGES:

a) HAR VELFORENINGEN KLAGERETT?

b) HAR HANS TASTAD KLAGERETT?

Spørsmål a og b kan gjerne behandles under ett. Relevant bestemmelse er fvl. § 28, og hovedpoeng er innholdet i "rettslig klageinteresse", om, og i hvilken grad naboforhold gir klagerett, og organisasjoners klageadgang.
Mange starter med å drøfte partsbegrepet, og mener at Tastad er part etter alternativet "saken ellers direkte gjelder'' i legaldefinisjonen av part i fvl. § 2 første ledd bokstav e. Emm. er han ikke part. Men spørsmålet om når naboer får partsstatus er vanskelig, og må ofte avgjøres etter en nokså konkret vurdering av type sak osv. Det er derfor forsvarlig å komme til at Tastad er part vel og merke med en skikkelig begrunnelse. Flere synes å bruke ordlyden som eneste rettskilde, og "tipper" innholdet i § 2 ut fra en ren ordfortolkning uten å kjenne innholdet nærmere. Det er ikke tilstrekkelig. Det må også være fullt akseptabelt ikke å komme inn på partsspørsmålet i det hele. For å avgjøre om det er klagerett, er det io vanligvis ikke nødvendig å komme inn på grensetilfelle av partsbegrepet idet vedkommende vil har rettslig klageinteresse om han ikke skulle være part.
Begrepet rettslig klageinteresse i fvl. § 28 er valgt etter modell av rettslig interesse i tvistemålsloven § 54 (for at adgangen til klage og domstolsprøving skulle være mest mulig lik), men uten at det gir særlig veiledning her. Rettslig klageinteresse er en s.k. rettslig standard, og det vil derfor lett bli en til dels kasuistisk framstilling av innholdet. Det kan ikke forlanges noen dyptpløyende gjennomgang, men kandidaten må iallfall få med noe generelt, som at klager må ha en aktuell interesse av vedtaket og en viss tilknytning til saken. Vedtaket trenger ikke ha rettslige konsekvenser for ham; det er nok at det blir faktiske følger av en viss styrke. Kandidaten må heller ikke blande inn hvor sannsynlig det er at klagen gis medhold. Synspunktet "beste klager" kan også nevnes.
Naboforhold kan begrunne rettslig klageinteresse. Det relevante er konsekvensene for nabo eller hans eiendom, ikke hvorvidt han likte virksomheten eller ei. Kandidatene får drøfte hvorvidt bråket etc. er sterke eller konkrete nok forhold til at det foreligger rettslig klageinteresse.
For Velforeningen er poenget særlig i hvilken grad organisasjoner kan påklage. Det er tale om en helhetsvurdering hvor relevante moment er organisasjonens medlemstall, representativitet, om saken gjelder organisasjonens formålsinteresse på en direkte måte m.v. Generelt får interesseorganisasjoner (fagforeninger, velforeninger etc.) lettere rettslig klageinteresse enn foreninger med et rent ideelt formål.
Kandidaten bør relativt uproblematisk komme til at begge kan påklage, men motsatt konklusjon kan nok aksepteres om begrunnelsen er god.
Spørsmål 4 er fra et sentralt, men vanskelig felt i pensum. Det viktigste er at kandidaten forstår hovedelementene i regelen, og jeg er i tvil om hvor mye fordypning som kan forlanges.

5. HAR PEDER ÅS KRAV PA INNSYN I HELE ELLER DELER AV RAPPORTEN FRA SIGURD SNUSEN?

Dette må drøftes etter fvl. § 18. Første ledd gir hovedregel med innsynsrett, mens andre ledd har visse unntak fra denne retten. I tredje og fjerde ledd er det så unntak fra unntaket i andre ledd. Et viktig element i spørsmålet er hvor langt unntaket i tredje ledd rekker.
Kandidaten bør kort kunne konstatere at det i utgangspunktet er dokument som går inn under første ledd, og gjerne nevne litt om de enkelte vilkår. Kandidaten bør like problemfritt komme til at det også er internt dokument som går inn under andre ledd.
Det må så drøftes om, og spesielt hvilken del av dokumentet som kommer inn under tredje ledd. Etter tredje ledd har Ås rett til innsyn i det som gjelder faktiske opplysninger, herunder sammendrag av slike, mens han ikke har rett til å se vurderinger. Ås skulle da ha rett til å gjøre seg kjent med det som det som gjaldt Snusens iakttakelser ved inspeksjonen, men ikke i hans forslag til sanksjoner. Mange stanser her, men den gode kandidat bør ha med litt mer om grensen mellom faktiske opplysninger og f.eks. vurderinger. Om en person er overstadig beruset eller "bare" beruset kan umiddelbart synes å bero på en vurdering, men etter framstillingen hos Frihagen og Eckhoff er man iallfall i grensesonen, og trolig er det faktum. Slik sondringen er behandlet i pensum, kan man ikke forlange synderlig fordypning, men det er et pluss om kandidaten ser problemstillingen.
I spørsmål om dokumentinnsyn nevnes ofte også offentlighetsloven. Men den gir ikke part ved enkeltvedtak større innsynsrett enn han har etter fvl. og det er neppe noe pluss om offl. nevnes, eller minus om den ikke nevnes.
Noen nevner også hvordan delinnsyn gjennomføres etter fvl. § 20, men oppgaven spør egentlig ikke etter det.
Ås har emm. krav på innsyn i den del av Snusens rapport som gjelder iakttakelsene ved inspeksjonen. Spørsmålet skulle ikke være spesielt vanskelig, og det blir trekk hvis kandidaten ikke har tilstrekkelig oversikt over lovens system.

6. HAR PEDER ÅS KRAV PÅ SKRIFTLIG VARSEL OM AT BEVILLINGEN VIL BLI FORESLÅTT INNDRATT?

7. ER UTTALEFRISTEN PÅ TRE DAGER I SAMSVAR MED LOVENS KRAV?

Disse spørsmål kan egentlig behandles under ett da begge gjelder fvl. § 16 og der er flere moment som er felles for begge. Poenget begge steder er spesielt om hastehensynet er sterkt nok til å oppveie motargumentene.
Spm.6 gjelder formen for forhåndsvarsel, og som reguleres av fvl. 16, spesielt andre ledd. Hovedregelen er at forhåndsvarselet skal være skriftlig, men etter andre ledd siste pkt. kan det gis muntlig, eller på annen måte, hvis det enten er særlig byrdefullt å gi skriftlig varsel eller saken haster. Særlig byrdefullt kan det ikke være her, og spørsmålet blir da om saken haster tilstrekkelig. Hastemomentet er særlig å få stanset den ulovlige skjenkning. At det var kort tid til kommunestyremøtet kan også være relevant. Men for å få tilstrekkelig perspektiv på drøftelsen bør man nok legge den opp litt videre, og bl.a. se spørsmålet i lys av hensynet bak regelen. Her kan det med fordel trekkes linjer til tredje ledd i fvl. § 16 om vilkårene for å unnlate forhåndsvarsel i det hele, og til § 17 om forvaltningsorganets klarleggingsplikt. om det vil ta sin tid å få klarlagt saken, jfr. § 17, vil den i regelen ikke haste nok til at man kan fravike hovedregelen om skriftlig varsel. Også andre enkeltmoment kan nevnes.
Også i spm. 6 er drøftingen mer interessant enn konklusjon. Jeg mener at det er tilstrekkelig med muntlig forhåndsvarsel, men motsatt konklusjon er like forsvarlig.
Spm. 7 gjelder fristen som skal settes for uttale, og det reguleres av fvl. § 16 første ledd. Det sentrale er at kandidaten ser at det ikke er noen fast frist i loven, og får med litt om hensyn som er relevante for hvor lang fristen bør være.
Formålet med forhåndsvarsel er bl.a. at parten skal få ivareta sine interesser ved - før vedtak treffes - å få fremme de argument som kan tale til hans fordel, og gis bedre tid til å innrette seg på et vedtak som kan gå ham i mot. Dette må avveies mot andre hensyn, som om saken haster, hvor viktig, vanskelig eller uoversiktlig den er osv. I drøftelsen kan det dels også vises til moment fra spm. 6. Kandidaten kan også eksempelvis nevne Ås sitt behov for tid til å kontrollere om Snusens iakttakelser var riktige, at fristen ikke bør løpe ut før han har fått innsyn i Snusens rapport, jfr. spm. 5 - i den grad han har innsynsrett osv. Den solide kandidat ser kanskje også muligheten for å gjøre et midlertidig vedtak, noe som taler mot kort frist.
Hensett til de alvorlige konsekvensene for Ås er det nok tryggest å komme til at fristen er for kort, men man må også akseptere konklusjon på at fristen er tilstrekkelig.
Spm. 6 og 7 er hverken spesielt vanskelige eller spesielt lette. Kandidaten må iallfall vise kunnskap om, og forståelse av lovens system, og makte å anvende det litt på faktum. Som ventet får mange ikke så altfor mye ut av den praktiske drøftelsen av hvilken betydning det enkelte moment i oppgaveteksten har.
Del II ( spørsmål 8 og 9) gjelder avhendingsloven (avhl.) av 03.07. 1992. Det er ikke samlet selvstendig framstilling av loven i lærebøkene, og såvidt jeg forstår har den også vært viet relativt liten selvstendig oppmerksomhet i forelesningene. Umiddelbart kunne en derfor anta at det dreier seg om et perifert felt av pensum, men det tror jeg er for enkelt. De bestemmelsene i avhl. som er aktuelle i oppgaven er nærmest "plagiat" av tilsvarende regler i kjøpsloven, slik at systematikken er den samme. Krüger viser også til lovsted både i kjøps- og avhendingsloven (eller rettere til lovutkastet) i framstillingen i "Norsk kjøpsrett". De fleste relevante §§ er nevnt i oppgaveteksten, og i lovsamlingen er det under flere av §§ i avhendingsloven fotnoter med henvisning til tilsvarende bestemmelse i kjøpsloven. Det burde derfor ikke være så altfor vanskelig å kjenne seg igjen i problematikken selv om man ikke skulle være så bevandret udi avhl.

8. HAR EIENDOMMEN EN MANGEL?

Kandidaten kan starte med at det ikke er forbrukerkjøp; avhl. 2.

Det er to hovedelement i spørsmålet:

1. Er påleggene i det hele en mangel (kort og upresist: avvik fra det som var avtalt, forutsatt eller som kjøper kunne forvente på annet grunnlag) , og hvis ja:
2. oppsto mangelen før eller etter risikoens overgang.

Ad b) følger det av avhl. § 3-1, jfr. § 2-4 at det interessante tidspunktet i mangelsvurderingen er overtagelsen den 10.01.1997. Poenget er om det forelå en latent eller manifestert mangel da. Etter avhl. § 3-1 (2) kan det være mangel selv om den først viser seg senere.
Kandidaten bør ha tålelig klart for seg at utgangspunktet i vurderingen er avtalen, jfr. avhl. § 3-1 (jfr. tilsvarende regel i kjøpsl. § 17), og at det er fordi avtalen ikke sier noe at man må se på de bestemmelsene Ås påberoper seg; avhl. § 3-2 første ledd (b) om at eiendommen måtte passe det spesielle formål selger visste at kjøper hadde, og om selger har gitt tilstrekkelige opplysninger, jfr. § 3-7. Som relevante moment kan nevnes at det gjaldt salg av en bestemt eiendom til et bestemt formål som selger kjente til. Selger var profesjonell i eiendomsmarkedet som eier og utleier, bl.a. til pub- og restaurantdrift. At selskapet solgte, og ikke bare leide ut, kan vanskelig hindre at man måtte vite at der var spesielle tekniske krav til sikkerhet m.v. Det trenger ikke være avgjørende at man ikke kjente detaljene i kravene, og at kravene ikke trengte å være de samme for kontor- som for restaurantformål. Peder var fagmann på restaurantdrift, men var han dermed like nær som selger til å kjenne de bygnings- og branntekniske krav til slike lokaler?
Avhl. § 3-2 (2) om at eiendommen skal være i samsvar med offentligrettslige krav som følger av lov eller i medhold av lov, gjelder bare forbukerkjøp, og kan ikke brukes analogt/antitetisk.
Noen kandidater vil vel erindre begrepene tilsikrede egenskaper og egnethetsrisiko fra kjøpsretten. I den grad slike moment brukes, kan de med fordel flettes inn i drøftelsen av avhl. 3-2 første ledd (b).
Der er flere relevante moment det ikke kan forlanges at kandidaten skal få så mye ut av. Som eksempel kan det være et poeng hvorvidt påleggene fulgte direkte av loven (regelverket) eller om det var stort rom for skjønn for brannsjefen. I skjønnstilfellene vil det vanskeligere bli tale om mangel. Høy eller lav pris er ofte et moment i mangelsvurderinger, men det er vanskelig å ha noen formening om As gjorde et godt kjøp, når en ser bort fra påleggene, eller ikke.
Også andre enkeltmoment kan nevnes.
Skal man få noe mer enn det "levne grå" ut av spm. 8, krever det at kandidaten har oversikt over mangelsreglene og virkelig forstår dem. I motsatt fall blir drøftelsen lett en perspektivløs rimelighetsvurdering av de argument som er nevnt i oppgaveteksten Det er emm. ikke noe fasitsvar på spørsmålet. Selv er jeg tilbøyelig til å legge mest vekt på selgers fagkunnskap, og at det følgelig blir mangel. I så fall er det tale om en latent mangel, slik at det ikke har betydning at partene ble klar over den først i ettertid.

9. HAR PEDER ÅS KRAV PÅ ERSTATNING FOR TAP OPPSTÅTT SOM FØLGE AV REDUSERT DRIFT I DISKOTEKET?

Dette gjelder problematikken med erstatning for direkte eller .indirekte tap. Det avgjørende er etter avhl. § 4-14 her om det er culpaansvar eller ikke. Tap som følge av redusert drift i diskoteket er indirekte tap, jfr. avhl. § 7-1 (2), og som etter § 4-14 bare kan kreves erstattet ved utvist culpa eller hvor eiendommen ikke samsvarte med garanti fra selger. Garanti er det ikke tale om, og det trenger egentlig ikke nevnes.
Krüger skriver nokså utførlig om culpavurderingen i den kjøpsrettslige erstatning, og noen vil vel ha med en del av dette. Men spm. 9 kan egentlig besvares nokså kort. Etter oppgaveteksten forutsettes det å være en mangel, og poenget er å vurdere skyld i forhold til de alternative mangelsgrunnlag som er aktuelle. Om man måtte mene at selger ikke har overholdt opplysningsplikten i avhl. 3-7 er det vanskelig å komme unna skyldansvar. Om mangelen begrunnes i § 3-2 første ledd (b) ligger det nok også nær å konstatere culpa.
Jeg mener at Ås kan kreve erstatning, men motsatt konklusjon er også akseptabel. Det sentrale i spørsmålet er uansett at kandidaten har oversikt over sammenhengen i disse erstatningsreglene, kjenner culpavurderingen, og makter å anvende den litt på det konkrete forhold. Hos mange bærer drøftelsen av spm 9 preg av tidsnød og at trettheten har meldt seg. Det må godtas at drøftelsen derfor kan bli noe ustrukturert.
Oppgaven er samlet middels vanskelig, og hvor de vanskeligste enkeltspørsmål er fra sentrale deler av pensum. Forvaltningsdelen bør telle omtrent det doble av kjøpsdelen.
Generelt kreves det at kandidaten viser kunnskap om og forståelse av den enkelte bestemmelse. Man må også makte å anvende reglene på faktum, men som nevnt varierer det hvor mye fordypning som kan forlanges.
For å stå er det ikke nok å finne fram til rette §§, og "tippe" litt om innholdet. Man må i det minste ha en viss oversikt over systematikk og innhold. Spesielt i forvaltningsdelen er det noen spørsmål alle bør kunne skrive noe om - forutsatt at man har lest pensum.
Det som skiller kandidatene er, ved siden av detaljkunnskapen, spesielt den oversikt og juridiske forståelse som legges for dagen. Settes de fleste moment nevnt i sensorveiledningen inn i fruktbar sammenheng, er lauden sikret med god margin.
Ellers minner jeg om at kandidaten er tidlig i studiet, og har begrenset tid til eksamen. Man bør derfor i større grad enn ved senere avdelinger se mer på kvaliteten av det relevante som er med enn å trekke for feil og mangler, selvsagt forutsatt at det negative ikke synes å være en følge av kunnskapssvikt.
Som ventet er det relativt få stryk, men nivået er likevel dårligere enn jeg trodde. En svakhet som går igjen er at det ikke settes tilstrekkelig presise og fruktbare Problemstillinger - pga. at oversikten over reglene og detaljkunnskapen om innholdet i deler av dem ikke er patent? Når kandidaten ikke har klart for seg hva som er den presise rettslige problemstillingen argumentene skal vurderes mot, blir drøftelsen lett overfladisk eller upresis. En annen gjenganger er at mange har en framstillingsform som etterlater tvil om kandidaten virkelig har forstått innholdet i regelen, eller om det bare er gjengivelse av ufordøyd kunnskap. Iallfall den laudable kandidat må evne å fjerne slik tvil.

Sist oppdatert 09. oktober 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.