Sist oppdatert 5.mars 2004 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 2. studieår : JUS121
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål
Bokmål
I mai 2004 inngikk EU og USA en avtale som gir amerikanske grensemyndigheter adgang til å søke direkte i europeiske flyselskaps dataregister over personer som har kjøpt billett til USA. Opplysningene, som gjerne omtales som PNR-data, kan før avreise sammenholdes med amerikanske register over straffedømte, terrormistenkte osv. Formålet er å effektivisere bekjempelsen av terrorisme og annen organisert kriminalitet. EUs ministerråd godkjente avtalen den 17. mai 2004, etter at EU-kommisjonen hadde erklært at avtalen ikke er i strid med EUs personverndirektiv. Men et flertall i EU-parlamentet var av motsatt oppfatning og stemte mot avtalen. Nå har parlamentet brakt tvisten om tolkingen av personverndirektivet inn for EF-domstolen. Saken har blitt omtalt også i norske media, se artikkel i Aftenposten 28.06.04.
Legg til grunn følgende: Flyselskapet Norwegian har i lengre tid planlagt å opprette en direkterute mellom Oslo og New York, med første flyavgang 1. oktober 2004. Amerikanske myndigheter har stilt krav om å få samme tilgang til Norwegian’s passasjerregister som de har i forhold til flyselskaper med hovedsete innenfor EU. Datatilsynet har imidlertid hevdet at en slik ordning vil stride mot personopplysningsloven § 29, i alle fall så lenge Norge ikke har noen slik avtale med USA som EU har. Norwegian tok i slutten av juli problemet opp med Samferdselsministeren, som lovet å løse problemene innen 1. oktober.
Samferdselsministeren tok umiddelbart kontakt med amerikanske myndigheter, og avtalte et møte tirsdag 24. august i Washington. På møtet presenterte den amerikanske transportministeren følgende utkast til avtale:
”Traktat mellom De Forente Stater og Kongeriket Norge:
Avtalen mellom De Forente Stater og Den Europeiske Union om PNR-data skal gjelde tilsvarende mellom USA og Norge.
Denne traktaten blir bindende umiddelbart når begge stater har undertegnet.”
De to ministrene ble enige om å inngå den foreslåtte avtalen, men av hensyn til grunnlovens § 28 ba samferdselsministeren om at undertegningen ble utsatt tre dager. Han la saken fram for Regjeringen, som i Statsråd fredag 27. august gjorde følgende vedtak:
”Norges ambassadør i USA får fullmakt til å undertegne forslaget til avtale med USA om PNR-data.
Senere samme dag ble avtalen undertegnet av den norske ambassadøren og den amerikanske transportministeren.
I et brev til Samferdselsdepartementet den 31. august reiste Datatilsynet ytterligere innvendinger. Siden den norske personopplysningsloven bygger på EUs personverndirektiv, hefter det ifølge tilsynet tilsvarende uklarhet ved den norske rettstilstanden som ved fortolkningen av direktivet.
For å rydde enhver rettslig tvil av veien, vedtok Regjeringen den 3. september 2004 følgende:
”Provisorisk anordning om overføring av personopplysninger til USA
§ 1. Det er tillatt for flyselskap med sete i Norge å gi amerikanske grensemyndigheter adgang til selskapenes passasjerregister (PNR-data), i henhold til de vilkår som fremgår av traktat av 27. august 2004 mellom Norge og USA.
§ 2. Anordningen trer i kraft straks.”
Legg videre til grunn at Stortinget blir orientert om traktaten og den provisoriske anordningen få dager etter at det kommer sammen til ny sesjon (den høytidelige åpningen skjer 2. oktober). Fremskrittspartiet hevder at Regjeringen burde ha ventet til Stortinget var samlet og lagt saken fram som en vanlig traktat- og lovsak. Arbeiderpartiet kritiserer regjeringen for å undergrave borgernes personvern. Partiet setter fram forslag om at regjeringen pålegges å reforhandle avtalen med USA, og at ”den provisoriske anordningen av 03.09.04 oppheves umiddelbart”. Sosialistisk Venstreparti kaller beslutningene for ”et knefall for Bush og CIA”, og setter fram følgende forslag i Stortinget:
”Stortinget har ikke lenger tillit til Samferdselsministeren.”
Spørsmål 1: Skulle regjeringen innhentet Stortingets samtykke før avtalen av 27. august ble undertegnet?
a) Under forutsetning av at det var nødvendig med en lovendring
b) Under forutsetning av at lovendring ikke var nødvendig
Spørsmål 2: Forutsatt at Stortingets samtykke skulle vært innhentet, hvilke rettsvirkninger får denne feilen?
Spørsmål 3: Kan Stortinget pålegge regjeringen å reforhandle avtalen med USA?
Spørsmål 4: Hadde Kongen i Statsråd etter grunnloven adgang til å gi den provisoriske anordningen?
Spørsmål 5: Kan Stortinget oppheve den provisoriske anordningen umiddelbart?
Spørsmål 6: Plikter regjeringen å gå dersom mistillitsforslaget får flertall?
|
Sist oppdatert 5.mars 2004 av TEG Kommentarer til denne siden. |