Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 2. studieår : JUS121
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
Ordgrense: 1800 ord
Det er nettopp blitt kjent at en avtroppende stortingsrepresentant ble smittet av den alvorlige sykdommen legionella i sommer. Han ble syk under opphold på en passasjerbåt på vei fra Norge til Island. Etter flere ukers sykehusopphold på Island, delvis i strengt isolat, er han nå friskmeldt og kan reise hjem.
De islandske helsemyndighetene hevder i en pressemelding å ha funnet smittekilden, og at denne var en spesiell kjølevifte i maskinrommet på båten. Etter dette inngår de nordiske regjeringene på kort tid en traktat om gjensidig inspeksjon av maskinrommene på passasjerskip som trafikkerer mellom de nordiske landene. Den sentrale regelen i traktaten lyder:
”For å forebygge nye utbrudd av legionella skal det enkelte lands myndigheter kunne foreta uanmeldte inspeksjoner av maskinrommene på passasjerskip som trafikkerer mellom medlemsstatene. Inspeksjon kan bare foretas når skipet er innenfor landets territoriale farvann. Ved mistanke om legionella-smitte skal det gjennomføres full desinfeksjon av maskinrommet.”
Helseministrene i de fem landene skriver under på traktaten samtidig den 15 september, og ifølge traktaten trer denne i kraft ved undertegning.
Spørsmål 1: Trenger man etter norsk rett lovhjemmel for at helsemyndighetene kan foreta inspeksjon og desinfeksjon i henhold til traktaten?
Helsedepartementet kommer til at det er tvilsomt om smittevernloven gir hjemmel for å gjennomføre de tiltakene som traktaten pålegger statene. Derfor utarbeider juristene i departementet ett utkast til provisorisk anordning med følgende ordlyd:
”For å forebygge nye utbrudd av legionella kan Helsedepartementet eller den det bemyndiger foreta uanmeldte inspeksjoner av maskinrommene på passasjerskip som trafikkerer mellom de nordiske land. Inspeksjon kan bare foretas når skipet er innenfor norsk territorialfarvann. Ved mistanke om legionella-smitte kan myndighetene gjennomføre full desinfeksjon av maskinrommet.
Skipets eiere svarer et gebyr til staten som tilsvarer myndighetenes gjennomsnittlige omkostninger i forbindelse med en slik inspeksjon og eventuell desinfeksjon. Gebyrets størrelse ved henholdsvis inspeksjon og desinfeksjon fastsettes av Helsedepartementet i forskrift.”
Departementet henvender seg deretter til Justisdepartementets lovavdeling og ber om en rask utredning av følgende spørsmål:
Spørsmål 2: Kan Kongen i Statsråd vedta en provisorisk anordning med det foreslåtte innholdet?
Legg til grunn at Kongen i Statsråd den 25. september fastsetter en provisorisk anordning med det skisserte innholdet. Departementet bestemmer deretter at gebyret for inspeksjon skal være kr. 3.000,- og for desinfeksjon kr. 12.000,-.
Etter at det nye Stortinget har konstituert seg den 10. oktober, setter Regjeringen i gang et arbeid for å utarbeide permanente regler som kan avløse anordningen. I denne prosessen kommer Justisdepartementets lovavdeling med en klar konklusjon om at smittevernloven likevel gir hjemmel for å pålegge inspeksjoner og eventuell desinfeksjon. Derimot gir loven ikke hjemmel for gebyrordningen. Lovavdelingen anbefaler derfor at Helsedepartementet gjennomfører første ledd av anordningen ved en ny forskrift i medhold av smittevernloven. Når det gjelder gebyret, drøfter man om det er nok at Stortinget gjør et plenarvedtak (skattevedtak) som svarer til andre ledd i anordningen, og fastsetter størrelsen på gebyrene direkte i vedtaket.
Spørsmål 3: Vil et plenarvedtak i Stortinget kunna avløse andre ledd i den provisoriske anordningen?
Legg videre til grunn at det i løpet av hausten 2005 blir forhandlet frem en global traktat i regi av Verdens Helseorganisasjon (WHO). Ordlyden i traktaten er nøyaktig den samme som i den nordiske avtalen, med et tillegg om at ”kostnadene ved inspeksjon og desinfeksjon påhviler den stat som gjennomfører kontrollen”.
Etter at Regjeringen har underskrevet den globale traktaten, kommer det innvendinger fra et av opposisjonspartiene. De mener at den nye traktaten må godkjennes av Stortinget, og at Stortinget bør pålegge Regjeringen å ta følgende reservasjon ved ratifiseringen av traktaten:
”Norge forbeholder seg retten til å avkreve skipets eiere et gebyr som tilsvarer kostnadene ved inspeksjon og desinfeksjon.”
Spørsmål 4: Må Regjeringen innhente samtykke fra Stortinget før den nye traktaten blir ratifisert?
Spørsmål 5: Har en stat etter Wien-konvensjonen om traktatrett (1969) mulighet til å ta inn en slik reservasjon ved ratifikasjon av traktaten?
Ordgrense: 1800 ord
Det er nyleg blitt kjent at ein avtroppande stortingsrepresentant vart smitta av den alvorlege sjukdomen legionella i sommar. Han vart sjuk under opphald på ein passasjerbåt på veg frå Norge til Island. Etter fleire vekers sjukehusopphald på Island, delvis i strengt isolat, er han no friskmeld og kan reisa heim.
Dei islandske helsestyresmaktene hevdar i ei pressemelding å ha funne smittekjelda, og at denne var ei spesiell kjølevifte i maskinrommet på båten. Etter dette inngår dei nordiske regjeringane på kort tid ein traktat om gjensidig inspeksjon av maskinromma på passasjerskip som trafikkerer mellom dei nordiske landa. Den sentrale regelen i traktaten lyder:
”For å forebygge nye utbrudd av legionella skal det enkelte lands myndigheter kunne foreta uanmeldte inspeksjoner av maskinrommene på passasjerskip som trafikkerer mellom medlemsstatene. Inspeksjon kan bare foretas når skipet er innenfor landets territoriale farvann. Ved mistanke om legionella-smitte skal det gjennomføres full desinfeksjon av maskinrommet.”
Helseministrane i dei fem landa skriv under på traktaten samtidig den 15 september, og ifølgje traktaten trer denne i kraft ved undertegning.
Spørsmål 1: Trengs etter norsk rett lovheimel for at helsestyresmaktene kan føreta inspeksjon og desinfeksjon i samsvar med traktaten?
Helsedepartementet kjem til at det er tvilsamt om smittevernlova gir heimel for å gjennomføra dei tiltaka som traktaten pålegg statane. Difor utarbeider juristane i departementet eit utkast til provisorisk anordning med følgjande ordlyd:
”For å forebygge nye utbrudd av legionella kan Helsedepartemtentet eller den det bemyndiger foreta uanmeldte inspeksjoner av maskinrommene på passasjerskip som trafikkerer mellom de nordiske land. Inspeksjon kan bare foretas når skipet er innenfor norsk territorialfarvann. Ved mistanke om legionella-smitte kan myndighetene gjennomføre full desinfeksjon av maskinrommet.
Skipets eiere svarer et gebyr til staten som tilsvarer myndighetenes gjennomsnittlige omkostninger i forbindelse med en slik inspeksjon og eventuell desinfeksjon. Gebyrets størrelse ved henholdsvis inspeksjon og desinfeksjon fastsettes av Helsedepartementet i forskrift.”
Departementet vender seg deretter til Justisdepartementets lovavdeling og ber om ei rask utgreiing av følgjande spørsmål:
Spørsmål 2: Kan Kongen i Statsråd vedta ei provisorisk anordning med det føreslåtte innhaldet?
Legg til grunn at Kongen i Statsråd den 25. september fastset ei provisorisk anordning med det skisserte innhaldet. Departementet bestemmer deretter at gebyret for inspeksjon skal vera kr. 3.000,- og for desinfeksjon kr. 12.000,-.
Etter at det nye Stortinget har konstituert seg den 10. oktober, set Regjeringa i gang eit arbeid for å utarbeida permanente reglar som kan avløysa anordninga. I denne prosessen kjem Justisdepartemetets lovavdeling med ein klar konklusjon om at smittevernlova likevel gir heimel for å påleggja inspeksjonar og eventuell desinfeksjon. Derimot gir lova ikkje heimel for gebyrordninga. Lovavdelinga tilrår difor at Helsedepartementet gjennomfører første ledd av anordninga ved ei ny forskrift i medhald av smittevernlova. Når det gjeld gebyret, drøftar ein om det er nok at Stortinget gjer eit plenarvedtak (skattevedtak) som svarar til andre ledd i anordninga, og fastset storleiken på gebyra direkte i vedtaket.
Spørsmål 3: Vil eit plenarvedtak i Stortinget kunna avløysa andre ledd i den provisoriske anordninga?
Legg vidare til grunn at det i løpet av hausten 2005 blir forhandla fram ein global traktat i regi av Verdas Helseorganisasjon (WHO). Ordlyden i traktaten er nøyaktig den same som i den nordiske avtalen, med eit tillegg om at ”kostnadene ved inspeksjon og desinfeksjon påhviler den stat som gjennomfører kontrollen”.
Etter at regjeringa har underteikna den globale traktaten, kjem det innvendingar frå eit av opposisjonspartia. Dei meiner at den nye traktaten må godkjennast av Stortinget, og at Stortinget bør påleggja Regjeringa å ta følgjande reservasjon ved ratifiseringa av traktaten:
”Norge forbeholder seg retten til å avkreve skipets eiere et gebyr som tilsvarer kostnadene ved inspeksjon og desinfeksjon.”
Spørsmål 4: Må Regjeringa innhenta samtykke frå Stortinget før den nye traktaten vert ratifisert?
Spørsmål 5: Har ein stat etter Wien-konvensjonen om traktatrett (1969) høve til å ta inn ein slik reservasjon ved ratifikasjon av traktaten?
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |