Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 2. studieår : JUS121
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
Oppgaven kan maksimalt omfatte 2000 ord
Oppgave Heks 2007
Det offentlige utvalget (Gjønnes-utvalget) som har utredet forholdet mellom stat og kirke, avgav sin utredning 31. januar 2006, NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke. Formålet med utredningsarbeidet var å skaffe grunnlag for å treffe beslutning om statskirkeordningen skal videreføres, reformeres eller avvikles. Med henblikk på dette formålet ble utvalget bedt om å vurdere statskirkeordningen i sin helhet, mulige eller ønskelige reformer innenfor ordningen og alternativ til statskirkeordningen.
Utvalgets flertall, 18 av de 20 medlemmene, anbefalte at statskirkeordningen oppheves. Dette vil medføre endringer i en rekke grunnlovsbestemmelser, se §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27. Blant flertallet gikk 14 medlemmer inn for at Den norske kirke organiseres som en ”lovforankret folkekirke”, mens fire medlemmer anbefalte at Den norske kirke etableres som et selvstendig trossamfunn på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn. To av utvalgets medlemmer gikk inn for at dagens statskirkeordning videreføres innenfor gjeldende grunnlovsbestemmelser. Kultur- og kirkedepartementet sendte i april 2006 ut et høringsbrev om saken. Høringsfristen gitt ut ved årsskiftet.
Kirke- og kulturdepartementet arbeider nå med å følge opp saken, og tar sikte på å legge fram et forslag for Stortinget i løpet av året.
Legg videre til grunn følgende:
Statsråden ønsker et bredere folkelig engasjement om statskirkespørsmålet, og får departementet til å opprette en egen internett-side med informasjon om statskirkeordningen og den pågående reformdebatten. Der er det blant annet lenker til Gjønnes-utvalgets innstilling og de mange høringssvarene fra kommuner, menighetsråd, andre trossamfunn m v.
På internettsiden blir det også lagt inn en mulighet for å stemme på hvilken løsning man ønsker for framtiden. Det blir lagt opp til tre svaralternativ:
· Ønsker en fortsatt grunnlovsforankret statskirke
· Ønsker en lovforankret folkekirke
· Ønsker en fullstendig løsrivelse mellom stat og kirke
For å hindre at samme person kan svare flere ganger, må hver enkelt bruke det passordet som man har fått i forbindelse med innlevering av selvangivelsen for 2006.
Internett-siden utløser et folkelig engasjement som langt overstiger statsrådens forventninger. Både Human-Etisk forbund og en rekke frikirkelige trossamfunn mobiliserer sine medlemmer til å stemme for en avvikling av statskirken. På den andre siden engasjerer både Forum for statskirken og en rekke kirketopper og politikere seg. I løpet av den første uken har 450000 nordmenn tatt del i avstemningen.
Da blir opprettelsen av internett-siden tatt opp i Stortingets spørretime. En representant for Venstre spør Kirke- og kulturministeren om statskirkespørsmålet nå er lagt ut til folkeavstemning ”uten at verken Hans Majestet Kongen, regjeringen eller Stortinget har blitt konsultert”. Statsråden svarer at opprettelsen av nettsiden selvsagt ble luftet i regjeringen, men at det ikke ble regnet for en så viktig sak at den måtte behandles av Kongen i Statsråd. Meningen med nettsiden var ikke å arrangere en folkeavstemning i klassisk forstand, men å opprette en ”temperaturmåler” som kunne medvirke til et sterkere folkelig engasjement i saken. På spørsmål om Regjeringen kommer til å legge vekt på resultatet av nettavstemningen, svarte statsråden at ”selvsagt vil vi være lydhøre overfor folkets røst”. Han la til at Stortinget selvsagt vil stå helt fritt til om de vil ta hensyn til de svarene som folk gir på nettet.
Spørsmål 1: Var opprettelsen av denne internettsiden en sak som etter grunnloven burde vært behandlet av Kongen i Statsråd?
I den etterfølgende debatten er flere stortingsrepresentanter bekymret for at nettavstemningen vil kunne gi et skjevt bilde av folkets mening, fordi tilgangen til og kunnskapen om internett er ujevnt fordelt i befolkningen. Særlig den eldre garde vil lett bli underrepresentert. På denne bakgrunn blir det satt fram følgende forslag, som får flertall i Stortinget:
”Stortinget bevilger kr. 45.000.000,- (ti kroner pr. innbygger) til å avholde debattmøter om statskirkeordningen i alle landets kommuner, med etterfølgende mulighet for alle tilstedeværende til å kunna delta i departementets nettavstemning om statskirkens framtid.”
Spørsmål 2: Hvilke rettsvirkninger har dette vedtaket for Regjeringen og kommunene?
Under oppfølgningen av bevilgningsvedtaket kommer statsråden til at det i noen kommuner vil være helt overflødig å avholde nye debattmøter, siden slike allerede er blitt avholdt i forkant av kommunestyrets eller menighetsrådets uttalelse i saken. Dette gjelder særlig enkelte små kommuner. Statsråden legger derfor fram følgende forslag til regjeringen:
”Bevilgningen til debattmøter om statskirkeordningen fordeles slik: 35 millioner fordeles (etter innbyggertall) på de kommunene som ikke allerede har avholdt tilfredsstillende debattmøter. 5 millioner brukes på å videreutvikle nettsiden om statskirkereformer og forbedre kapasiteten der.”
Kongen i Statsråd gir sin enstemmige tilslutning til forslaget. Alle statsrådets medlemmer deltar i behandlingen av saken.
Spørsmål 3: Drøft om dette vedtaket strider mot Stortingets tidligere vedtak (forutsatt at dette inneholder en instruks), og forklar hvilke konsekvenser dette eventuelt vil kunne få.
Etter at debattmøtene har blitt holdt, forbereder kirkestatsråden saken for behandling i regjeringen, som skal avgi en stortingsmelding om saken. I statsrådens innstilling til Regjeringen foreslår han en endring av flere grunnlovsbestemmelser, nærmere bestemt §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27. Under den forberedende regjeringskonferansen blir det klart at et flertall av regjeringsmedlemmene støtter forslaget, mens et mindretall går mot enhver endring av grunnloven. Blant de statsrådene som er medlemmer av Den norske kirke er det imidlertid et flertall mot endringer. Saken skal formelt avgjøres av Kongen i Statsråd neste dag.
Spørsmål 4: Skal de statsrådene som ikke er medlemmer av statskirken fratre når saken behandles av Kongen i Statsråd?
Spørsmål 5: Drøft i lys av grunnloven hvordan de av regjeringens medlemmer som ikke ønsker noen endring av statskirkeordningen (og kommer i mindretall) bør opptre under behandlingen i Statsråd.
Etter at saken har vært behandlet av Kongen i Statsråd (uten at noen statsråder fratrådte), får Justisministeren i oppdrag å lage en plan for fremsetting av grunnlovsforslag og behandling av disse, slik at eventuelle endringer blir gjennomført så snart som overhodet mulig.
Spørsmål 6: Lag en tidsplan for en raskest mulig fremsetting, behandling og iverksetting av de nødvendige grunnlovsendringene. (Innholdet i endringene skal ikke drøftes.)
Oppgåva skal berre omfatta 2000 ord
Oppgåve Heks 2007
Det offentlege utvalet (Gjønnes-utvalet) som har drøfta forholdet mellom stat og kyrkje, la fram utgreiinga si 31. januar 2006, NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke. Føremålet med utgreiingsarbeidet var å skaffa grunnlag for å avgjera om statskyrkjeordninga skal vidareførast, reformerast eller avviklast. Med sikte på dette føremålet vart utvalet bedt om å vurdera statskyrkjeordninga i sin heilskap, mogelege eller ønskjelege reformer innafor ordninga og alternativ til statskyrkjeordninga.
Eit fleirtal i utvalet, 18 av dei 20 medlemene, rådde til at statskyrkjeordninga vert oppheva. Dette vil medføra endringar i ei rekke grunnlovsreglar, sjå §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27. Av fleirtalet gjekk 14 medlemer inn for at Den norske kyrkja vert organisert som ei ”lovforankra folkekyrkje”, medan fire medlemer rådde til at Den norske kyrkja vert etablert som eit sjølvstendig trussamfunn på lik linje med andre trus- og livssynssamfunn. To av medlemene i utvalet gjekk inn for å vidareføra dagens statskyrkjeordning innanfor gjeldande grunnlovsreglar. Kultur- og kyrkjedepartementet sende i april 2006 ut eit høyringsbrev om saka. Høyringsfristen gjekk ut ved årsskiftet.
Kyrkje- og kulturdepartementet arbeider no med å følgja opp saka og tek sikte på å leggja fram eit forslag for Stortinget i løpet av året.
Legg vidare til grunn følgjande:
Statsråden ønskjer eit breiare folkeleg engasjement om statskyrkjespørsmålet, og får departementet til å oppretta ei eiga internett-side med informasjon om statskyrkjeordninga og den pågåande reformdebatten. Der er det mellom anna lenkjer til Gjønnes-utvalet si innstilling og dei mange høyringssvara frå kommunar, sokneråd, andre trussamfunn m v.
På internettsida blir det også lagt inn eit høve å røysta på kva løysing ein ønskjer for framtida. Det blir lagt opp til tre svaralternativ:
· Ønskjer ei framleis grunnlovsforankra statskyrkje
· Ønskjer ei lovforankra folkekyrkje
· Ønskjer ei fullstendig lausriving mellom stat og kyrkje
For å hindra at same person kan svara fleire gonger, må kvar enkelt bruka det passordet som ein har fått i samband med innlevering av sjølvmeldinga for 2006.
Internett-sida utløyser eit folkeleg engasjement som langt overgår forventningane til statsråden. Både Human-Etisk forbund og ei rekke frikyrkjelege trussamfunn mobiliserer medlemene sine til å røysta for ei avvikling av statskyrkja. På den andre sida engasjerer både Forum for statskirken og ei rekke kyrkjetopper og politikarar seg. I løpet av den første veka har 450000 nordmenn teke del i avrøystinga.
Då vert opprettinga av internett-sida teke opp i spørjetimen i Stortinget. Ein representant for Venstre spør Kyrkje- og kulturministeren om statskyrkjespørsmålet no er lagt ut til folkerøysting ”utan at korkje Hans Majestet Kongen, regjeringa eller Stortinget har blitt konsultert”. Statsråden svarar at opprettinga av nettsida sjølvsagt vart lufta i regjeringa, men at det ikkje vart rekna for ei så viktig sak at ho måtte handsamast av Kongen i Statsråd. Meininga med nettsida var ikkje å arrangera ei folkerøysting i klassisk forstand, men å oppretta ein ”temperaturmålar” som kunne medverka til eit sterkare folkeleg engasjement i saken. På spørsmål om Regjeringa kjem til å leggja vekt på resultatet av nettrøystinga, svara statsråden at ”selvsagt vil vi være lydhøre overfor folkets røst”. Han la til at Stortinget sjølvsagt vil stå heilt fritt til om dei vil ta omsyn til dei svara som folk gir på nettet.
Spørsmål 1: Var opprettinga av denne internettsida ei sak som etter grunnlova burde vore handsama av Kongen i Statsråd?
I den etterfølgjande debatten er fleire stortingsrepresentantar uroa over at nettrøystinga vil kunna gi eit skeivt bilete av folkemeininga, fordi tilgangen til og kunnskapen om internett er ujamt fordelt i folket. Særlig den eldre garde vil lett bli underrepresentert. På denne bakgrunnen vert det sett fram følgjande forslag, som får fleirtal i Stortinget:
”Stortinget bevilger kr. 45.000.000,- (ti kroner pr. innbygger) til å avholde debattmøter om statskyrkjeordningen i alle landets kommuner, med etterfølgende mulighet for alle tilstedeværende til å kunna delta i departementets nettavstemning om statskyrkjens framtid.”
Spørsmål 2: Kva rettsverknader har dette vedtaket for Regjeringa og kommunane?
Under oppfølginga av løyvingsvedtaket kjem statsråden til at det i nokre kommunar vil vera heilt overflødig å halda nye debattmøte, sidan slike allereie er vorte haldne i forkant av kommunestyret eller soknerådet si fråsegn i saken. Dette gjeld særlig enkelte små kommunar. Statsråden legg difor fram følgjande forslag til regjeringa:
”Bevilgningen til debattmøter om statskyrkjeordningen fordeles slik: 35 millioner fordeles (etter innbyggertall) på de kommunene som ikke allerede har avholdt tilfredsstillende debattmøter. 5 millioner brukes på å videreutvikle nettsiden om statskyrkjereformer og forbedre kapasiteten der.”
Kongen i Statsråd gir samrøystes tilslutning til forslaget. Alle statsrådane tek del i handsaminga av saka.
Spørsmål 3: Drøft om dette vedtaket strir mot Stortinget sitt tidlegare vedtak (føresett at dette inneheld ein instruks), og forklar kva konsekvensar dette eventuelt vil kunna få.
Etter at debattmøta har blitt haldne, førebur kyrkjestatsråden saka for behandling i regjeringa, som skal leggja fram ei stortingsmelding om saka. I statsråden si innstilling til Regjeringa føreslår han ei endring av fleire grunnlovsreglar, nærare bestemt §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27. Under den førebuande regjeringskonferansen blir det klart at eit fleirtal av regjeringsmedlemene støttar forslaget, medan eit mindretal går mot ei kvar endring av grunnlova. Mellom dei statsrådane som er medlemer av Den norske kyrkja er det rett nok eit fleirtal mot endringar. Saka skal formelt avgjerast av Kongen i Statsråd neste dag.
Spørsmål 4: Skal dei statsrådane som ikkje er medlemer av statskyrkja fråtre når saka vert handsama av Kongen i Statsråd?
Spørsmål 5: Drøft i lys av grunnlova korleis dei av regjeringa sine medlemer som ikkje ønskjer noko endring av statskyrkjeordninga (og kjem i mindretal) bør opptre under handsaminga i Statsråd.
Etter at saka har vore handsama av Kongen i Statsråd (der alle statsrådane deltok), får Justisministeren i oppdrag å laga ein plan for framsetjing av grunnlovsforslag og behandling av desse, slik at eventuelle endringar vert gjennomførte så snart som råd.
Spørsmål 6: Lag ein tidsplan for ei raskast mogeleg framsetjing, behandling og iverksetjing av dei nødvendige grunnlovsendringane. (Innhaldet i endringane skal ikkje drøftast.)
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |