Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 2. studieår : JUS122
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
Barnepark AS var en privat barnepark for barn i alderen 2-5 år. Firmaet hadde to fast ansatte og leide lokaler i et kommunalt bygg som tidligere hadde vært et skolehus med inngjerdet skoleplass. Barneparken var således godt gjerdet inn, slik at barna ikke kunne bevege seg utenfor barneparkens område. Dette var nødvendig, fordi huset lå i nærheten av en sterkt trafikkert vei.
Den vanlige driften innebar at tyve barn lekte utendørs fra kl. 10 til kl. 14 hver dag under tilsyn av to parktanter. Barna holdt seg innendørs i den tidligere skolebygningen under lunsjpausen kl. 12-12.45, og ellers når været var dårlig.
En mandag ble det oppdaget at det under weekenden var gjort hærverk på gjerdet. Fem meter av gjerdet var lagt ned, slik at det nå var mulig for barn å gå utenfor barneparkens område. Parktantene ringte straks til den kommunale vaktmestertjenesten, som skulle komme og sette opp en midlertidig sikring så snart som mulig. Reparasjonen lot imidlertid vente på seg. Parktantene foretok seg likevel ingen ting for å lage et midlertidig stengsel, men prøvde å passe på ungene så godt det lot seg gjøre.
Det siste kvarteret av lunsjpausen holdt parktantene denne mandagen en samlingsstund innendørs. Barna satte seg rundt den ene parktanten, ”tante Gunnlaug”, for eventyrlesing. Den andre tanten, ”tante Rebecca”, ryddet og vasket etter lunsjen. Ingen merket at lille Ida på 2 og et halvt år gikk ut av samlingsrommet og inn i entreen, åpnet den ulåste ytterdøren, og gikk utenfor. Litt etter litt beveget hun seg mot stedet der gjerdet var nedlagt, og hun gikk til slutt utenfor barneparkens område.
Femti meter nedenfor barneparken rant en liten elv som på grunn av sterk nedbør den siste tiden nå hadde en vannstand på 60 cm og relativt sterk strøm. Elven var gjerdet inn, men det var en port i gjerdet på den siden som vendte opp mot barneparken. Porten hadde i løpet av søndag kveld blitt åpnet, og den stod nå åpen. Dette visste ikke parktantene om. Elven og gjerdet løp over kommunal grunn og det var kommunen som eide gjerdet.
Lille Ida gikk inn gjennom porten og lekte seg med å kaste pinner i elven. En av pinnene traff ikke elven, men ble liggende ved bredden. Ida bøyde seg ned etter den, men skled og falt ut i vannet. Hun ble dratt med strømmen og ble etter hvert liggende under vann et stykke lenger nede i elven.
Denne hendelsen ble ikke oppdaget før tretti minutter etter at Ida hadde gått ut av bygningen i barneparken. Rebecca hadde regnet med at Gunnlaug hadde kontroll på barna under lesingen, og hun hadde derfor vært en snartur på toalettet. Gunnlaug hadde på sin side tatt det for gitt at Rebecca hadde låst døren eller passet utgangen mens hun selv leste eventyr. Etter lunsjen hadde det ikke blitt foretatt noen opptelling av barn. Da det ble oppdaget at Ida var borte, søkte parktantene fortvilet i området rundt barneparken. Dette førte raskt til at de fant Ida og fikk henne på land. Ida overlevde, men pådro seg varige skader og ble 100 % ufør.
Ida reiste ved sin advokat søksmål mot Barnepark AS og påberopte seg skl. § 2-1. Hun krevde erstatning pålydende 40 G jfr. skl. § 3-2a første ledd. Barnepark AS bestred at det var grunnlag for ansvar.
Barnepark AS hadde for å spare penger i en vanskelig periode unnlatt å tegne ansvarsforsikring. Med manglende forsikring ville erstatningsansvaret lett medføre at aksjeselskapet gikk konkurs og ikke kunne drives lenger. For det tilfelle at Barnepark AS ble funnet ansvarlig, krevde selskapet at ansvaret måtte settes ned.
Ida krevde også ved sin advokat erstatning av kommunen på ulovfestet objektivt grunnlag. Advokaten viste til at elven med en port i gjerdet som var lett å åpne, var et ekstraordinært faremoment i et miljø barn oppholdt seg i. Kommunen hevdet imidlertid at dette faremomentet var noe enhver borger måtte kunne passe seg for.
Idas far, Ronald Holt, var i et viktig forretningsmøte da han fikk melding om Idas ulykke. Ronald Holt arbeidet som blomsterdekoratør, og han var i ferd med å slutte en avtale med en milliardær om at Holt skulle stå for dekoren under bryllupet den rike mannen skulle holde noen uker senere. Da Holt fikk den dramatiske meldingen om datteren, unnskyldte han seg og forlot møtet i all hast. I de følgende dagene tilbrakte Holt mye av tiden på sykehuset hos sin datter, og dette førte til at en annen dekoratør fikk kontrakten. Holt krevde derfor erstatning av Barnepark AS for tapet han led ved å miste kontrakten. Fortjenestetapet ble beregnet til kr. 40.000.
Drøft og ta stilling til følgende spørsmål:
1. Er Barnepark AS erstatningsansvarlig overfor Ida?
2. Forutsatt at Barnepark blir funnet ansvarlig: Skal erstatningssummen settes ned?
3. Er Barnepark AS erstatningsansvarlig overfor Ronald Holt?
4. Er Storvik kommune erstatningsansvarlig overfor Ida?
(Arbeidsgiveransvar for kommunens vaktmester kan klart ikke føre frem, og dette spørsmålet skal ikke drøftes.)
---
Henvisninger til litteratur, dommer eller forarbeid skal være så klare at dokumentene kan identifiseres, og sidetall skal oppgis. (Eksempel: Nygaard, Skade og ansvar, 5. utg. s. 67, Rt. 1999 s. 203, Ot.prp. nr. 75 (1983-84) s. 10.). Det skal ikke brukes fotnoter. Når en litteraturhenvisning er brukt én gang, kan man neste gang bare bruke forfatternavn og sidetall.
Oppgaven skal løses ut fra de regler som omfattes av lærestoff og forelesninger. Sensuren tar hensyn til at kandidatene bare er kommet midtveis i erstatningsrettskurset.
Barnepark AS var ein privat barnepark for barn i alderen 2-5 år. Firmaet hadde to fast tilsatte og leigde eit lokale i eit kommunalt bygg som tidlegare hadde vore eit skulehus med inngjerda skuleplass. Barneparken var såleis godt gjerda inn, slik at barna ikkje kunne bevege seg utanfor barneparkens område. Dette var naudsynt, fordi huset låg i nærleiken av ein sterkt trafikkert veg.
Den vanlege drifta innebar at tjue barn leika utandørs frå kl. 10 til kl. 14 kvar dag under tilsyn av to parktanter. Barna heldt seg innandørs i den tidligare skulebygninga under lunsjpausen kl. 12-12.45, og elles når veret var dårleg.
En måndag vart det oppdaga at det under weekenden var gjort hærverk på gjerdet. Fem meter av gjerdet var lagt ned, slik at det no var mogeleg for barn å gå utanfor barneparkens område. Parktantene ringte straks til den kommunale vaktmeistertenesta, som skulle kome og setje opp ei mellombels sikring så snart som mogeleg. Reparasjonen let imidlertid vente på seg. Parktantene gjorde likevel ingen ting for å lage eit mellombels stengsel, men prøvde å passe på ungene så godt det let seg gjere.
Det siste kvarteret av lunsjpausen heldt parktantene denne måndagen ei samlingsstund innandørs. Barna sette seg rundt den eine parktanta, ”tante Gunnlaug”, for eventyrlesing. Den andre tanta, ”tante Rebecca”, rydda og vaska etter lunsjen. Ingen merka at vesle Ida på 2 og eit halvt år gjekk ut av samlingsrommet og inn i entréen, opna den ulåste ytterdøra, og gjekk utanfor. Litt etter litt flytta ho seg mot staden der gjerdet var nedlagt, og ho gjekk til slutt utanfor barneparkens område.
Femti meter nedanfor barneparken rann ei lita elv som på grunn av sterk nedbør den siste tida no hadde ein vass-stand på 60 cm og relativt sterk straum. Elva var gjerda inn, men det var ein port i gjerdet på den sida som vende opp mot barneparken. Porten hadde i løpet av søndag kveld blitt opna, og han stod no open. Dette visste ikkje parktantene om. Elva og gjerdet gjekk over kommunal grunn og det var kommunen som åtte gjerdet.
Vesle Ida gjekk inn gjennom porten og leika seg med å kaste pinnar i elva. Ein av pinnane traff ikkje elva, men vart liggjande ved bredda. Ida bøygde seg ned etter den, men sklei og fall ut i vatnet. Ho vart dregen med straumen og vart etter kvart liggjande under vatn eit stykke lenger nede i elva.
Denne hendinga vart ikkje oppdaga før tretti minutt etter at Ida hadde gått ut av bygninga i barneparken. Rebecca hadde rekna med at Gunnlaug hadde kontroll på barna under lesinga, og ho hadde difor vore ein snartur på toalettet. Gunnlaug hadde på si side rekna det for sjølvsagt at Rebecca hadde låst døra eller passa utgangen mens ho sjølv leste eventyr. Etter lunsjen hadde dei to tantene ikkje gjort noka oppteljing av barn. Då det vart oppdaga at Ida var borte, søkte parktantene fortvila i området rundt barneparken. Dette førte raskt til at dei fann Ida og fekk henne på land. Ida overlevde, men ho fekk varige skader og blei 100 % ufør.
Ida reiste ved sin advokat søksmål mot Barnepark AS og grunna søksmålet i skl. § 2-1. Ho krevde skadebot på 40 G jfr. skl. § 3-2a første ledd. Barnepark AS gjekk mot at det var grunnlag for ansvar.
Barnepark AS hadde for å spare pengar i ein vanskeleg periode lete vere å teikne ansvarsforsikring. Med manglande forsikring ville skadebotansvaret lett medføra at aksjeselskapet gjekk konkurs og ikkje kunne drivast lenger. For det tilfelle at Barnepark AS vart funne ansvarleg, kravde selskapet at ansvaret måtte setjast ned.
Ida kravde også ved sin advokat skadebot av kommunen på ulovfesta objektivt grunnlag. Advokaten viste til at elva med ein port i gjerdet som var lett å opne, utgjorde eit ekstraordinært faremoment i eit miljø barn oppheldt seg i. Kommunen hevda imidlertid at dette faremomentet var noko einkvar borgar måtte kunne passe seg for.
Far til Ida, Ronald Holt, var i eit viktig forretningsmøte då han fekk melding om Ida si ulukke. Ronald Holt arbeidde som blomedekoratør, og han var i ferd med å slutta ein avtale med ein milliardær om at Holt skulle stå for dekoren under bryllaupet den rike mannen skulle halde nokre veker seinare. Då Holt fekk den dramatiske meldinga om dottera, bad han om årsaking og forlét møtet i all hast. I dei følgjande dagane brukte Holt mykje av tida si på sjukehuset hos dottera si, og dette førte til at ein annan dekoratør fekk kontrakten. Holt kravde difor skadebot av Barnepark AS for tapet han leid ved å miste kontrakten. Fortenestetapet vart berekna til kr. 40.000.
Drøft og ta stilling til følgjande spørsmål:
1. Er Barnepark AS skadebotansvarleg overfor Ida?
2. Under føresetnad av at Barnepark blir funnen ansvarleg: Skal skadebotsummen setjast ned?
3. Er Barnepark AS skadebotansvarleg overfor Ronald Holt?
4. Er Storvik kommune skadebotansvarleg overfor Ida?
(Arbeidsgjevaransvar for kommunens vaktmeister kan klart ikkje føre fram, og dette spørsmålet skal ikkje drøftast.)
---
Tilvisingar til litteratur, dommar eller førearbeid skal vere så klare at dokumenta kan identifiserast, og sidetal skal oppgjevast. (Eksempel: Nygaard, Skade og ansvar, 5. utg. s. 67, Rt. 1999 s. 203, Ot.prp. nr. 75 (1983-84) s. 10.). Fotnoter skal ikkje nyttast. Når ei litteraturtilvising er brukt ein gong, kan ein neste gong berre bruke forfattarnavn og sidetal.
Oppgåva skal løysast ut frå dei reglar som er omfatta av lærestoff og førelesingar. Sensuren tek omsyn til at kandidatane berre er komne midtveges i skadebotkurset.
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |