Sist oppdatert 20. november 2007 av teg
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 2. studieår : JUS122
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
A. Teoretisk oppgave (teller 20 %)
Redegjør for forskjeller mellom culpaansvar og det rene ulovfestede objektivt ansvar (”reint risikoansvar” jfr. Nygaard s. 255). (Særvariantene teknisk svikt og ulovfestet objektivt ansvar for uforsvarlig ordning skal ikke behandles)
(Anbefalt ordmengde: 500 ord)
B. Praktisk oppgave (teller 80%)
Biologistudenten Ole Holm besøkte den 10. november 2006 det offentlige biblioteket i hjembyen Lilleby. Biblioteket var nylig totalrenovert, blant annet slik at noen av innerveggene nå var bygget i glass. Dette gjaldt også veggen mellom resepsjonen og selve biblioteket.
Etter å ha gitt opp å finne boken han kom for å låne, småsprang Ole mot resepsjonen og utgangen i håp om å rekke en buss. Underveis kom han til å feste blikket på en ung dame som befant seg i resepsjonen, altså på den andre siden av glassveggen. Ole funderte på om det kunne være en klassevenninne fra videregående skole. Som følge av at han tenkte på dette, kolliderte Ole med glassveggen med et smell. Glassveggen var blitt vasket samme dag, og det var derfor vanskelig å se den, dersom man ikke var oppmerksom på den fra før. Ole hadde riktignok sett glassveggen da han kom inn, men dette hadde han ikke husket da han var på vei ut. Han hadde også glemt at han hadde kommet inn gjennom en glassdør noen meter til høyre for det stedet hvor han støtte sammen med veggen. Ole slo seg kraftig, og var også så uheldig å få et stort kutt i kinnet som følge av at glassveggen ble knust. Han måtte på legevakten, og fikk lagt på bandasje, som han måtte bære i to uker.
Det kom senere frem at glassveggen – som fra produsentens side var ”garantert knusefri” - hadde en konstruksjonsfeil Glasset hadde hatt for lite av et forsterkende stoff som skulle sørge for at glasset var ”knusefritt”. Denne svakheten ved glasset var ukjent for bibliotekets folk frem til Oles skade skjedde. Produsenten av veggen hadde nå gått konkurs og kunne ikke gjøres ansvarlig på noen måte.
Ulykkeshendelsen påførte Ole et økonomisk tap. Han hadde nemlig deltidsjobb som fotomodell, og nå kunne han ikke ta bilder til en katalog som skulle produseres for et brillefirmas vårkolleksjon. Reklamebyrået som hadde oppdraget måtte skaffe en annen modell, og Ole gikk glipp av en inntekt på kr. 30.000 netto.
I tillegg ville arret også varig minske hans sjanser til å få fremtidige oppdrag som fotomodell. En lege anså det 70 % sannsynlig at det dype kuttet i kinnet ville ende opp som et varig og skjemmende arr. En sakkyndig fra modellbransjen avga en erklæring om at Oles tjenester ikke ville være etterspurt fordi han nå bare ville være ”arr-fri” dersom bildene gjaldt høyre profil. (Høyre profil er som kjent oftest den minst fotogene.) Ole ville altså klart mest sannsynlig ikke lenger få noen modelloppdrag. Ole krevde på denne bakgrunn erstatning for tapt inntekt resten av sitt yrkesaktive liv (frem til fylte 67 år) med kr. 50.000 per år fra og med 2007. Den kapitaliserte engangssummen av dette ville bli kr. 880.000. (Hjelp til studenten: Kapitalisering er den matematiske prosessen som omdanner et fremtidig tap gjennom mange år til en engangssum. Det er denne engangssummen som skal legges til grunn for erstatningsutmålingen.)
I tillegg krevde Ole erstattet utgifter han hadde pådratt seg over tid for å opparbeide seg et navn i modellbransjen. Reiseutgifter til diverse ”auditions” og utgifter til kosmetikk kunne dokumenteres til kr. 50.000. Også disse pengene krevde Ole erstattet.
Ole påberopte seg skl. § 2-1. Holm viste til at det hadde kommet frem opplysninger om flere nestenulykker i tiden etter ombyggingen. Resepsjonisten i biblioteket hadde observert at folk hadde kollidert med glassveggen mellom biblioteket og resepsjonen hele åtte ganger på fire uker, om enn ikke med samme styrke som Ole. Èn av de forulykkede hadde imidlertid pådratt seg et ”blått øye”. Biblioteksjefen hadde blitt informert om tre av disse hendelsene, inkludert episoden med det blå øyet. Han hadde ikke gjort nærmere undersøkelser, men slått seg til ro med at uhellene ikke var særlig hyppige eller alvorlige, og at enhver måtte kunne passe seg selv. Man hadde dessuten ved inngangen satt opp et generelt varslingsskilt om at glassveggene var gjennomsiktige.
Man hadde vurdert i tillegg å markere veggen ved å trekke en farget tape over glassveggen, men biblioteksjefen mente at det ville bli stygt og i strid med bibliotekets totalløsning. Både biblioteksjefen og arkitekten som hadde tegnet bygget, var veldig stolte av bibliotekets gjennomførte arkitektur. Ideen bak glassveggene var at bibliotekbygget skulle ”speile det transparente (gjennomsiktige), høyt utviklede og teknifiserte kommunikasjonssamfunn”, som det het i arkitektens prosjektbeskrivelse.
Det offentlige biblioteket ble eid av Lilleby kommune, som bestred alt ansvar. Enhver måtte selv bære risikoen for å ”ha gått på en vegg”, som kommunens advokat formulerte det. Videre var den vesentlige årsak til skaden konstruksjonsfeilen, noe biblioteket ikke kunne bære ansvar for. Subsidiært, dersom man kom til at det forelå ansvarsgrunnlag og adekvat årsakssammenheng, måtte det gjøres et fradrag i utmålingen fordi Holm ikke kunne påregne å være fotomodell frem til han var 67 år gammel. Det ble i denne forbindelse frembrakt statistikk som viste at bare 20 % av de mannlige modellene i Norge fikk oppdrag etter fylte 35 år. Den kapitaliserte verdien av 50.000 per år frem til Holm fylte 35 år utgjorde kr. 470.000. Videre måtte det gjøres et fradrag på minst halvparten av det totale erstatningskravet på grunn av skadelidtes medvirkning.
1. Er Lilleby kommune erstatningsansvarlig overfor Ole Holm, og hvor stor blir så fall erstatningssummen?
A. Teoretisk oppgåve (som tel 20%)
(Tilrådd ordmengde: 500 ord.)
Gjer greie for ulikskapar mellom culpaansvar og det reine ulovfesta objektive ansvaret (”reint risikoansvar” jfr. Nygaard s. 255). (Særvariantane teknisk svikt og ulovfest objektivt ansvar for uforsvarleg ordning skal ikkje omhandlast.)
B Praktisk oppgåve ( som tel 80%)
Biologistudenten Ole Holm besøkte den 10.november 2006 det offentlege biblioteket i heimbyen Lilleby. Biblioteket var nyleg totalrenovert, mellom anna slik at nokre av innerveggene no var bygde i glas. Dette galdt også veggen mellom resepsjonen og sjølve biblioteket.
Etter at han hadde gitt opp å finna den boka han kom for å låna, småsprang Ole mot resepsjonen og utgangen i von om å rekkja ein buss. På vegen kom han til å få auga på ei ung dame som var i resepsjonen, altså på den andre sida av glasveggen. Ole undrast på om dette kunne vera ei klassevenninne frå vidaregåande skule. På grunn av at han tenkte på dette, kolliderte Ole med glasveggen med ein smell. Glasveggen var vaska same dag, og det var derfor vanskeleg å sjå han, dersom ein ikkje var merksam på han frå før. Rett nok hadde Ole sett glasveggen då han kom inn, men dette hugsa han ikkje på då han var på veg ut. Han hadde og gløymt at han hadde kome inn gjennom ei glasdør nokre meter til høgre for den staden der han rende i glasveggen. Ole slo seg kraftig, og han var så uheldig å få eit stort kutt i kinnet då glasveggen vart knust. Han måtte på legevakta og fekk lagt på ein bandasje, som han måtte gå med i to veker.
Det kom seinare fram at glasveggen – som produsententen hadde sagt var ”garantert knusefri” – hadde ein konstruksjonsfeil. Glaset hadde for lite av eit forsterkande stoff som skulle sørgja for at glaset var ”knusefritt”. Denne veikskapen ved glaset visste ikkje bibliotek-folka noko om før Ole vart skadd. Produsenten som hadde laga veggen hadde no gått konkurs og kunne ikkje gjerast ansvarleg på nokon måte.
Ulykkes-hendinga førte til eit økonomisk tap for Ole. Han hadde nemleg ein deltidsjobb som fotomodell, og no kunne han ikkje ta bilete til ein katalog som skulle produserast for vårkolleksjonen til eit brillefirma. Reklamebyrået som hadde oppdraget, måtte finna ein annan modell, og Ole tapte ei inntekt på kr. 30 000 netto.
I tillegg ville sårmerket varig minka sjansane hans til å få oppdrag som fotomodell i framtida. Ein lege meinte at det var 70% sannsynleg at det ville bli eit varig og skjemmande arr etter det djupe kuttet i kinnet. Ein sakkunnig frå modellbransjen gav ei fråsegn om at Ole ikkje ville bli etterspurd som fotomodell, fordi han no berre ville vera ”arr-fri” dersom bileta var tekne av høgre profil. (Høgre profil er som dei fleste veit ofte den minst fotogene). Altså ville det vera klårt mest sannsynleg at Ole ikkje lenger ville få modelloppdrag. På bakgrunn av dette sette Ole fram krav om erstatning for tapt arbeidsinntekt resten av det yrkesaktive livet (fram til fylte 67 år) sitt med kr. 50 000 per år frå og med 2007. Den kapitaliserte eingongsummen av dette ville bli kr. 880 000. (Hjelp til studenten: Kapitalisering er den matematiske prosessen som reknar om eit framtidig tap gjennom mange år til ein eingongssum. Det er denne eingongssummen som skal leggjast til grunn for utmålinga av erstatningssummen.)
I tillegg kravde Ole erstatta utgifter han hadde hatt over tid for å arbeida seg opp og skapa seg eit namn i modellbransjen. Han kunne dokumentera reiseutgifter til diverse ”auditions” og utgifter til kosmetikk for kr. 50 000. Ole kravde at også desse utgiftene skulle erstattast.
Ole bygde kravet sitt på skl. § 2-1. Holm viste til at det hadde kome fram opplysningar om fleire nesten-ulykker i tida etter ombygginga. Resepsjonisten i biblioteket hadde observert at folk hadde kollidert med glasveggen mellom biblioteket og resepsjonen heile åtte ganger på fire veker, men ikkje med samme kraft som i Ole sitt tilfelle. Ein av dei som hadde hatt eit slikt uhell, hadde fått eit ”blått auge”. Biblioteksjefen hadde blitt informert om tre av desse hendingane, inkludert episoden med det blå auget. Han hadde ikke gjort nærare undersøkingar, men slått seg til ro med at uhella ikkje var særlig hyppige eller alvorlige, og at kvar og ein måtte kunne passe seg sjølv. Ved inngangen var det elles sett opp eit generelt varslingsskilt om at glasveggane var gjennomsiktige.
I tillegg var det gjort vurderingar om å markera veggen ved å strekkja ein farga tape over glasveggen, men biblioteksejefen meinte det ville bli stygt og i strid med totalløysinga for biblioteket. Både biblioteksjefen og arkitekten som hadde teikna bygget, var svært stolte over den gjennomførde arkitekturen i biblioteket. Ideen bak glasveggen var at bibliotekbygget skulle ”spegla det transparente (gjennomsiktige), høgt utvikla og teknifiserte kommunikasjonssamfunnet”, slik det vart sagt i prosjektskildinga frå arkitekten.
Eigar av det offentlege bibiloteket var Lilleby kommune, som nekta alt ansvar.
Kvar og ein måtte sjølv bera risikoen for å ”ha gått på ein vegg”, slik advokaten for kommunen uttrykte det. Vidare var konstruksjonsfeilen den vesentlege årsaka til skaden, noko biblioteket ikkje kunne bera ansvar for.
Subsidiært måtte det, - dersom ein kom til at det låg føre eit ansvarsgrunnlag og adekvat årsakssamanheng,- gjerast eit frådrag i utmålinga fordi Holm ikkje kunne rekna med å vera fotomodell fram til han var 67 år gammal. Det blei i denne samanhengen lagt fram statistikk som viste at bare 20 % av dei mannlege modellane i Noreg fekk oppdrag etter fylte 35 år. Den kapitaliserte verdien av 50.000 per år frem til Holm fylte 35 år var kr. 470.000. Vidare måtte det gjerast eit frådrag på minst halvparten av det totale erstatningskravet fordi skadelidne hadde medverka til skaden sjølv.
1. Er Lilleby kommune estatningsansvarleg overfor Ole Holm, og kor stor blir i så fall erstatningssummen?
|
Sist oppdatert 20. november 2007 av teg Kommentarer til denne siden. |