Sist oppdatert 04. juni 2008 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 2. studieår : JUS123
Dyreuniversitetet i Norge (DUN) hadde høy kompetanse på marine vesener. Det gjaldt også den russiske kongekrabben, som i noen år hadde vandret sørover langs norskekysten fra Kola. Den var enorm, ca 2 meter mellom klørne, og spiste alt den kom over.
Før behandlingen av statsbudsjettet i Stortinget bestemte styret for DUN å lage publisitet. Man søkte løyve til å vise frem levende kongekrabber for publikum, jf Dyrevernlova § 15 annet ledd. DUN antok det ville skape så mye medieomtale og skremme folk så mye, at finansiering av forskningsprosjektet ”Vernet av nasjonale marine arter” ville bli videreført.
Kongekrabbene skulle oppbevares i små glassbeholdere med vann, og stilles ut på torget. Statsråden ble involvert. Det pågikk diskusjoner også i regjeringen av om dette burde tillates. Utenriksministeren mente det kunne skade forholdet til Russland, siden krabbene ble identifisert med Russland og satt i glassbur til utstilling. Miljøvernministeren mente det ville unødig provosere dyrebeskyttelsen og ”Blå-Grønn allianse”, som hadde definert et ”mangfold i naturen- prosjekt” og opparbeidet god kontakt med CNN. Hun pekte på pr- tap i USA.
Det endte med at Landbruks-og matdepartementet traff slikt vedtak:
”Departementet gir DUN løyve i henhold til Dyrevernlova § 15 annet ledd, til å stille ut 10 kongekrabber i glassmontere i perioden juli til august 2008.
Dette løyvet forutsetter at krabbene mates med riktig fôr, at montrene etter avsluttet utstilling destrueres, og at det ikke lages informasjon som er egnet til å skape et anstrengt forhold til Russland. Det skal ikke settes fokus på at kongekrabben er en trussel mot norsk marint liv.”
Dette vedtaket vakte harme både hos DUN og Blå-Grønn –allianse. Begge tok ut stevning mot staten ved Landbruks- og matdepartementet.
DUN mente prinsipalt at departementet ikke hadde kompetanse til å treffe noe vedtak, og
dermed heller ikke til å stille slike vilkår. Dyrevernlova § 15 første ledd holder ”offentlig framsyning av fisk” utenfor søknadsplikten. Det betyr, sier DUN, at man også må tolke bestemmelsen slik at andre marine vesener omfattes, herunder kongekrabben. Lovgiver var helt ukjent med eksistensen av kongekrabber da loven ble vedtatt i 1974.
Dermed kan DUN stille ut kongekrabbene uten løyve fra departementet, og trenger selvsagt heller ikke bry seg om slike vilkår. Subsidiært hevdet DUN at vilkårene om unnlatelse av utlevering av informasjon om krabbens skadepotensiale skulle kjennes ugyldig.
Blå-Grønn – allianse hevdet at dette var en typisk avgjørelse fra den Rød-Grønne regjering. Man søkte opportunistisk å kombinere hensyn til fiskerinæringen som ville ha vekk kongekrabben, med de politiske naboforhold til Russland. Slik gikk man ned i spagaten, sa de Blå-Grønne. Det betød, sa deres advokat, at det var tatt utenforliggende hensyn da løyvet ble gitt.
Diskuter de rettsspørsmål saken reiser.
|
Sist oppdatert 04. juni 2008 av TEG Kommentarer til denne siden. |