Sist oppdatert 04. juni 2008 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 2. studieår : JUS123
Oppgaven reiser spørsmål om hjemmelstolkning, vilkår og myndighetsmisbruk. Dette er temaer som ligger midt i pensum. De er behandlet på forelesninger og i grupper og storgrupper. Det er lagt ut på nettet powerpoints for alle temaer. De er behandlet mange steder i lærebøkene. Det må forventes at studentene kan finne frem til relevante problemidentifiseringer, kilder og argumenter.
Selv om utgangspunkt tas i Dyrevernlova er vi i det vesentlige på klassisk ulovfestet retts arena.
Det er naturlig å ta utgangspunkt i DUNs påstander. Prinsipalt hevder DUN at det kan stille ut krabbene uten noe løyve, jf Dyrevernlova § 15. DUN har allerede søkt, men likte ikke vilkårene som ble stilt, og snur så i døren og vil stille dem ut uten vedtak. Det rettslige spørsmålet er da hvordan man skal tolke § 15; hvordan skal vi forstå ”fiskebegrepet”? Etter en naturlig språklig forståelse omfatter det ikke kreps- og skalldyr, altså ingen kongekrabbe. Det blir altså et spørsmål om vi kan tolke det utvidende. Utfordringen her blir mao å finne argumenter som kan være relevante ved en diskusjon av om en slik bestemmelse kan tolkes utvidende. Her er så vel argumenter av konkret som prinsipiell relevans. Prinsipielt kan det menes at terskelen ikke trenger være høy for å gjøre det i et slikt tilfelle. Det er unntaket fra løyveplikt- regelen det er snakk om. Legalitetsprinsippet med dets klarhetskrav til hjemmelen, står altså ikke i fokus; det er ikke et spørsmål om å tolke en inngrepshjemmel utvidende. På den annen side er det neppe lett å finne noen gode konkrete argumenter for å gjøre det. For det første kan vi anta at lovgiver faktisk har ment fisk, når det står fisk. Alternativt kunne det jo ha stått marine arter el.l. Det veier tungt. Vel lever de alle i vann, men de tilhører ulike dyrefamilier. Vi har også en ulik tradisjon for utstilling av levende marine arter. Fisk i akvarium og glassboller er så vanlig at en lovpålagt plikt til å søke løyve for dette ville bryte med en lang praksis som neppe mange har funnet grunn til å kritisere, og få ville rette seg etter en slik regulering. Mht krabber er det annerledes. Det er grenser for hvor langt man skal trekke en slik diskusjon, men gode argumenter er det alltid grunn til å honorere, i vårt fag.
Det kan reises spørsmål om betydningen av DUN s snuoperasjon. Har det noen rettslige virkninger at DUN først har søkt? Det kan det neppe ha. Det ligger ikke i det noe rettslig forpliktende element, i den betydning at man aksepterer et hjemmelskrav i en situasjon der det ikke er grunnlag for å oppstillet et. At DUN har søkt får mao ingen virkning for departementets adgang til å kreve søknad og vedtak.
Subsidiært mente DUN at vilkår var ugyldige. Noen vil vel reise spørsmål om DUN kan angripe vilkår alene, eller må angripe hele vedtaket med den virkning at et ugyldig vilkår også vil føre til at vedtaket blir ugyldig. Det ligger ikke i dagen at man trenger ta den diskusjonen, men de som gjør det bør finne ut at man kan få kjent vilkår alene, ugyldig, og at det da eventuelt vil være opp til forvaltningen å gripe inn med en omgjøring, om det nakne og vilkårsløse vedtak blir uønsket. Den adgangen er omrammet av Fvl § 35. Så langt trenger studentene neppe å bevege seg.
En løsning må søkes i vilkårslæren, med dennes krav om formålsmessighet og forholdsmessighet. Læren er solid tuftet på rettspraksis, beskrevet og utviklet i teorien. Det er neppe rom for å trekke den i tvil i denne oppgaven. Spørsmålet blir hvordan vilkårene kan vurderes opp mot de krav vilkårslæren stiller. Formelt sett er det vilkår om ”unnlatelse av utlevering av informasjon om krabbens skadepotensiale…..” som angripes. Det er naturlig å se det som de vandrende krabbers ødeleggelse langs kysten , og diskutere det i et slikt perspektiv. Noen vil kanskje også relatere dette til krabbeutstillingens mulige skadevirkninger i forholdet vårt til Russland. Det er klart nok et perspektiv som skal diskuteres. Det hører mer hjemme i Blå-Grønn –Allianses argumentasjon. Hvor studentene behandler det er for så vidt ikke avgjørende, men begge perspektiver bør ses.
Etter å ha redegjort kort for den rettsstilling man vil vurdere vilkårene opp mot, sml ovenfor, blir utfordringen å lage en argumentasjon som innenfor de rettslige rammer,og som er egnet til å overbevise.
Det kan for det første pekes på at vilkårene om mating av krabbene og destruering av montrene, ikke er angrepet. De vil altså bli stående. De øvrige vilkår må vurderes i et formålsmessighets- og forholdsmessighetsperspektiv.
Vilkåret om ”ikke settes fokus på …….trussel mot norsk marint liv.” kan neppe være formålsmessig. Formålet med loven er dyrevern. Formålet med utstillingen og dermed løyvet, er nettopp å åpne for utvikling av en bevissthet om slike farer. Vilkåret motarbeider dermed formålet, uansett vinkling. Vilkåret er nok også uforholdsmessig tyngende. Dette utstillingsprosjektet koster (solide og kostbare glassmontere for 10 megakrabber), og siktemålet er å skape debatt. Å la DUN sitte med kostnaden uten å få debatten, blir lite meningsfylt, og vilkåret dermed også uforholdsmessig tyngende. Her vil nok noen, forhåpentligvis, peke på at vilkåret virker sensurerende på DUNs bruk av sin grunnlovsfestede ytringsfrihet. Det kan ikke stilles vilkår fra forvaltningens side som strider mot lov eller grunnlov. Trinnhøydeprinsippet hindrer det. Et slikt resonnement kan stå på egne ben, eller kjøres som en del av forholdsmessighetsvurderingen. Studentene bør se at om de kommer til at vilkåret ikke er formålsmessig, skal de så ta som forutsetning at det er det, for å komme over i diskusjonen av forholdsmessigheten og derunder lovstriden.
De to saksøkere finne hverandre når det neste vilkåret skal prøves; ”..informasjon som er egnet til å skape et anstrengt forhold til Russland”. Det kan først pekes på at søksmålsgjenstanden nok er noe forskjellig. DUN vil ha ugyldiggjort vilkåret, mens Blå-Grønn- allianse vil ha kjent vedtak som tillater utstilling ugyldig. Det er da også myndighetsmisbrukslæren Alliansen viser til, ikke vilkårslæren.
Noen har sendt epost og spurt om Blå-Grønn Allianse er et politisk parti, eller en gruppering av slike (sikkert med tanke på dagens opposisjon, som en motsetning til den Rød-Grønne – regjering) og de har villet diskutere hvorvidt en samling av politiske partier kan få fremmet et slikt søksmål. Det er ikke grunn til å gå inn i dette i en slik oppgave. Studentene har ennå ikke møtt Tvistelova i sitt pensum. Det får ligge. Men det er uskjønnsomt å trekke den slutning at det er politiske partier og at spørsmålet dermed ikke kan prøves av domstolene og ei heller skal diskuteres av studentene. Den som problematiserer dette bør ta de riktige forutsetninger for å komme videre i behandlingen av oppgaven.
De er naturlig å videreføre DUNs perspektiv, og se på dette vilkåret etter samme mønster som ovenfor. Argumentene er prinsipielt beslektet, med den forskjell at formålsmessighetsvurderingen kan vinkles litt ulikt og at forholdsmessighetsvurderingen ennå klarere faller ut i DUNs favør.
Det kan anføres at hensikten med utstillingen er å få kontroll med kongekrabbene, og at for å oppnå det forutsettes et fangstsamarbeid med russerne. Å fornærme dem gjør samarbeid vanskeligere, og kampen mot krabbene verre. Det er likevel argumenter i tynt snøre, og bør neppe tillegges stor konkret vekt i vurderingen. Den sensurerende effekt av – eller retter hensikt med - et slikt vilkår er ganske åpenbar, og vilkåret i seg selv kan dermed sensureres.
Det er da greit om studenten går videre over i Alliansens argumentasjon og vurderer om vedtaket som sådan kan kjennes ugyldig ut fra myndighetsmisbrukslæren. Det ligger en klar politisk motivasjon bak vedtaket og vilkåret; tilfredsstille to ulike krefter; fiskeindustriinteressene og russernaboene. Dette vil regjeringen ved LMD, ivareta ved hjelp av en dyrevernlov. Det inviterer til en diskusjon av utenforliggende hensyn og myndighetsmisbrukslæren (i stor bredde). Den restriktive holdning Høyesterett hadde i utgangspunktet; Rådhushospitsdommen, er myknet mye gjennom årene til Bjørlo Hotell dommen og Lunne Pukkverk-dommen to generasjoner senere. Det er rom for å diskutere om det å legge vekt på interessene til landets nest største eksportnæring er usaklig (sml. Leivestads dissens i George-dommen, mht fagbevegelsens interesser), og også om politisk fredelig sameksistens på nordkalotten kan være et slikt overordnet hensyn som dommer Lund trakk frem i Lunner-dommen som nærmest et ”meta-hensyn”. Det skal nok meget til for overbevise en domstol om at det er slik, men det er godt spillerom for studentene til å argumentere her og vise kjennskap til grunnleggende viktig forvaltningsrett. Hva subsumsjonen ender med, blir dermed ikke det avgjørende – i et eksamens- og karakterperspektiv.
Det fremgår av oppgaven at også miljøvernministeren var på banen, hun med en frykt for CNN og pr i USA. Det rettslige spørsmål vil vel her være hvorvidt en regjeringskollegas eventuelle utenforliggende hensyn skal veies på vekten når det er en annen kollega som treffer avgjørelsen. Spørsmålet blir om saken i realiteten er avgjort i regjeringen, ikke i departementet, og om miljøvernministerens betraktinger dermed er relevant å trekke inn i forhold til Alliansens påstand om ugyldighet pga utenforliggende hensyn. Det er kanskje for mye forlangt, å forvente at studentene ser eller får noe særlig ut av dette. Den som gjør det bør få pluss for det. Det ville vel blitt prosedert på det i det virkelige liv - utenfor studentskolen.
Som vanlig er det viktig at studentene får tilbakemelding på det oppgavetekniske, det juridisk metodiske, og det fremstillingsmessige/akademiske. Det gode språk og den klare systematikk bør (også) honoreres og poengteres.
Denne veiledningen er skrevet uten at jeg har lest besvarelser.
|
Sist oppdatert 04. juni 2008 av TEG Kommentarer til denne siden. |