Sist oppdatert 4. mars 2008 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 2. studieår : JUS121
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
”Partene til denne traktat innser betydningen av et globalt samarbeid for å bekjempe smittsomme sykdommer, og har for dette formål blitt enige om:
Art. 1. Med ”legionella” menes i denne traktat bakterien Legionella pneumophila; en bakterie som kan smitte gjennom innånding av små luftbårne vanndråper (aero-soler) fra infiserte vannsystemer.
Art. 2. Den enkelte stats myndigheter plikter å foreta regelmessige inspeksjoner av maskinrommene på passasjerskip som trafikkerer mellom medlemsstatene, for å undersøke om kjøleanlegg er infisert av legionella.
Art. 3. Inspeksjon kan bare foretas når skipet er innenfor statens territoriale farvann eller indre farvann.
Art. 4. Ved mistanke om forekomst av legionella skal det gjennomføres full desinfeksjon av maskinrommet.
Art. 5. Kostnadene ved inspeksjon og desinfeksjon påhviler den stat som gjennomfører kontrollen.
Art.6. Denne traktat er utferdiget i følgende språkversjoner, som alle har samme gyldighet: Engelsk, fransk, arabisk, kinesisk, russisk og norsk.
Art. 7. Traktaten er åpen for alle stater, hvis tiltredelse skjer ved ratifikasjon.
Art. 8. Traktaten trer for den ratifiserende stats vedkommende i kraft straks ratifikasjonsdokumentet er deponert i Verdens Helseorganisasjon.”
På et møte i WHO den 1. november 2005 ble traktaten ratifisert av 26 land, blant disse de nordiske landene og Russland. Ettersom Norge fra før hadde lovgivning som ga hjemmel for slike inspeksjoner som traktaten krever, ble spørsmålet om ratifikasjon ikke lagt frem for Stortinget.
Allerede den 2. november satte helsestyresmaktene i Norge i gang en storstilt aksjon for å kontrollere passasjerskip for legionella. Ett av skipene som fikk besøk av to smitteverninspektører var den russiske båten ”Njetski”, som lå til kai i Vardø. Skipet var nylig satt i rute mellom Murmansk og Vardø, med to turer per uke. Skipet kan ta 130 passasjerer.
Da inspektørene kom om bord i ”Njetski” ble de møtt med stor motvilje av mannskapet. Det endte med at inspektørene fant det tryggest å forlate skipet, og like etter forlot ”Njetski” Vardø i stor fart. Etter først å ha plukket opp de to smitteverninspektørene i Vardø, satte kystvaktskipet ”Andenæs” etter det russiske skipet. ”Andenæs” nådde fram til ”Njetski” kl 03.00 den 3. november, ca 9 nautiske mil utenfor norskekysten. ”Njetski” ignorerte alle ordrer fra kystvakten om å stanse og slippe inspektørene om bord. ”Andenæs” la seg da ”på hjul” etter det russiske skipet.
Tre timer senere, da ”Njetski” var kommet 16 nautiske mil fra norskekysten, fikk kystvakten melding om at en av passasjerene fra ”Njetski” var blitt innlagt på sykehus med mistanke om legionella-smitte. Kapteinen på ”Andenæs” gav da ”Njetski” ny ordre om å stanse, og krevde å få komme om bord for å foreta legionella-kontroll. Men ”Njetski” stanset ikke. Isteden begynte en matros på ”Njetski” å skyte med et håndvåpen mot ”Andenæs”. Like etter kom et russisk militærfartøy og la seg tett inntil ”Njetski”, på den motsatte side av der ”Andenæs” var. I denne situasjonen svarte kystvaktskipet med å avfyre et kanonskudd som ødela propellen på ”Njetski”. Men etter direkte ordre fra forsvarsministeren, returnerte ”Andenæs” uten å gjøre nye forsøk på å komme om bord.
I den etterfølgende notevekslingen mellom det russiske og norske utenriksdepartementet hevdet Russland for det første at legionella-traktaten ikke var bindende for Russland. Grunnen var at den russiske ambassadøren i Sveits hadde underskrevet ratifikasjonspapirene før saken hadde blitt forelagt det russiske parlamentet, etter en grunnlovsregel som tilsvarer § 26 andre ledd i den norske Grunnloven. I følge Russland følger det av art. 46 i Wien-konvensjonen om traktatrett (1969), som Russland og de fleste andre partene til legionella-traktaten (men ikke Norge) har sluttet seg til, at landet i denne situasjonen ikke var bundet av traktaten.
Russland hevdet videre at traktaten uansett ikke ga norsk kystvakt noen rett til å foreta inspeksjoner utenfor territorialgrensen. Dessuten var kanonskuddet ett brudd på maktforbudet i FN-pakten art. 2(4).
Norge hevdet på sin side at legionella-traktaten var bindende mellom de to landene. Norge mente dessuten at traktaten måtte tolkes slik at det avgjørende er at kravet om å foreta inspeksjonen er satt frem innenfor territorialgrensen, noe som her var tilfelle. Norge viste til at den engelske versjonen av art. 3 lyder slik:
”Inspections may only be demanded when the ship is within the State’s internal waters or territorial sea.”
På tilsvarende måte finnes i den franske (men ikke i den russiske, arabiske og kinesiske) versjonen her et ord som bedre kan oversettes med ”forlanges” enn ”foretas”. Norge hevdet dessuten at det ville samsvare dårlig med formålet med traktaten dersom et skip kunne stikke av uten at de nasjonale styresmaktene kunne forfølge skipet og eventuelt foreta inspeksjon i den tilstøtende sonen mellom 12 og 24 nautiske mil. Endelig mente Norge at reglene i Havrettskonvensjonen om kyststaten sine rettigheter i den tilstøtende sonen ga støtte til Norges handlemåte.
Spørsmål 1:
Gjelder Wien-konvensjonen om traktatrett (1969) for løsningen av spørsmålet om legionella-traktaten er bindende mellom Norge og Russland?
Forutsatt at Wien-konvensjonen regulerer forholdet: Er legionella-traktaten bindende mellom de to statene?
Forutsett i den videre drøftelsen at legionella-traktaten er bindende mellom Norge og Russland.
Spørsmål 2: Hadde Norge rett til å foreta inspeksjon av ”Njetski” i den tilstøtende sonen?
Spørsmål 3: Var kanonskuddet et brudd på maktforbudet i FN-pakten art. 2(4)?
Saken fikk også et etterspill i Stortinget, der meningene om kystvakten sin handlemåte var sterkt delt. Det ble satt frem følgende to vedtaksforslag:
Forslag A: Stortinget uttrykkjer mistillit til forsvarsministeren fordi ho gav kystvakta ordre om ikkje å handheva norsk lov overfor ”Njetski”.
Forslag B: ”Stortinget har ikke lenger tillit til forsvarsministerens vurderingsevne, fordi kystvakten gjennom skytingen mot ”Njetski” satte Norges sikkerhet i alvorlig fare.
De 82 stortingsrepresentantene for opposisjonspartiene stemte for forslag A, mens de 87 representantene for regjeringspartiene stemte mot. Forslag B fikk bare støtte av representantene for SV (til sammen 15 representanter).
Spørsmål 4:
Følger det av det parlamentariske prinsipp at forsvarsministeren i denne situasjonen har en rett til eller en plikt til å søke avskjed?
Dersom forsvarsministeren velger å søke avskjed, må da også resten av regjeringen gjøre det?
Kontrollspørsmål (det bør brukes minst 1 time på dette):
Spørsmål 5: Forklar med egne ord hvilken kompetanse EFTA-domstolen er tillagt etter ODA-avtalen art. 34 jamført med domstolslovens § 51a. Gi også en kort sammenligning med EU-domstolens kompetanse etter EF-traktatens art. 234.
Vedlegg: Utdrag fra traktater som kan være relevant for løsningen av oppgaven.
Følgjande traktat vart nyleg inngått i regi av Verdas Helseorganisasjon (WHO):
”Partene til denne traktat innser betydningen av et globalt samarbeid for å bekjempe smittsomme sykdommer, og har for dette formål blitt enige om:
Art. 1. Med ”legionella” menes i denne traktat bakterien Legionella pneumophila; en bakterie som kan smitte gjennom innånding av små luftbårne vanndråper (aero-soler) fra infiserte vannsystemer.
Art. 2. Den enkelte stats myndigheter plikter å foreta regelmessige inspeksjoner av maskinrommene på passasjerskip som trafikkerer mellom medlemsstatene, for å undersøke om kjøleanlegg er infisert av legionella.
Art. 3. Inspeksjon kan bare foretas når skipet er innenfor statens territoriale farvann eller indre farvann.
Art. 4. Ved mistanke om forekomst av legionella skal det gjennomføres full desinfeksjon av maskinrommet.
Art. 5. Kostnadene ved inspeksjon og desinfeksjon påhviler den stat som gjennomfører kontrollen.
Art.6. Denne traktat er utferdiget i følgende språkversjoner, som alle har samme gyldighet: Engelsk, fransk, arabisk, kinesisk, russisk og norsk.
Art. 7. Traktaten er åpen for alle stater, hvis tiltredelse skjer ved ratifikasjon.
Art. 8. Traktaten trer for den ratifiserende stats vedkommende i kraft straks ratifikasjonsdokumentet er deponert i Verdens Helseorganisasjon.”
På eit møte i WHO den 1. november 2005 vart traktaten ratifisert av 26 land. Mellom desse var dei nordiske landa og Russland. Sidan Norge frå før hadde lovgiving som gav heimel for slike inspeksjonar som traktaten krev, var ratifikasjonsspørsmålet ikkje lagt fram for Stortinget.
Allereie den 2. november sette helsestyresmaktene i Norge i gang ein storstilt aksjon for å kontrollera passasjerskip for legionella. Eitt av skipa som fekk besøk av to smitteverninspektørar, var det russiske skipet ”Njetski”, som låg til kai i Vardø. Dette skipet var nyleg sett i rute mellom Murmansk og Vardø, med to turar pr. veke. Skipet kan ta 130 passasjerar.
Då inspektørane kom om bord i ”Njetski”, vart dei møtt med stor motvilje frå mannskapet. Det enda med at inspektørane fann det tryggast å forlata skipet, og like etter forlet ”Njetski” Vardø i stor fart. Etter først å ha plukka opp dei to smitteverninspektørane i Vardø, sette kystvaktskipet ”Andenæs” etter det russiske skipet, ”Andenæs” nådde fram til ”Njetski” kl 03.00 den 3. november, ca. 9 nautiske mil utanfor norskekysten. ”Njetski” ignorerte alle ordrar frå kystvakta om å stansa og sleppa inspektørane om bord. ”Andenæs” la seg då ”på hjul” etter det russiske skipet.
Tre timar seinare, då ”Njetski” var kome 16 nautiske mil frå norskekysten, fekk kystvakta melding om at ein av passasjerane frå ”Njetski” var blitt innlagt på sjukehus med mistanke om legionella-smitte. Kapteinen på ”Andenæs” gav då ”Njetski” ny ordre om å stansa, og kravde å få koma om bord for å føreta legionella-kontroll. Men ”Njetski” stansa ikkje. I staden byrja ein matros på ”Njetski” å skyta med eit handvåpen mot ”Andenæs”. Like etter kom eit russisk militærfartøy og la seg tett inntil ”Njetski”, på den motsette sida av der ”Andenæs” var. I denne situasjonen svarte kystvaktskipet med å avfyra eit kanonskot som øydela propellen til ”Njetski”. Men etter direkte ordre frå forsvarsministeren, returnerte ”Andenæs” utan å gjera nye forsøk på å koma om bord.
I den etterfølgjande notevekslinga mellom det russiske og norske utanriksdepartementet hevda Russland for det første at legionella-traktaten ikkje var bindande for Russland. Grunnen var at den russiske ambassadøren i Sveits hadde underskrive ratifikasjonspapira før saka hadde blitt førelagt det russiske parlamentet, etter ein grunnlovsregel som svarar til § 26 andre ledd i den norske Grunnlova. Russland meinte at det følgde av art. 46 i Wien-konvensjonen om traktatrett (1969), som Russland og dei fleste andre partane til legionella-traktaten (men ikkje Norge) har slutta seg til, at landet i denne situasjonen ikkje var bunden av traktaten.
Russland hevda vidare at traktaten i alle høve ikkje gav kystvakta i Norge nokon rett til å føreta inspeksjonar utanfor territorialgrensa. Dessutan var kanonskotet eit brot på maktforbodet i FN-pakta art. 2(4).
Norge hevda på si side at legionella-traktaten var bindande mellom dei to landa. Norge meinte dessutan at traktaten måtte tolkast slik at det avgjerande er at kravet om å få føreta inspeksjon er sett fram innanfor terrotorialgrensa, noko som her var tilfelle. Norge viste til at den engelske versjonen av art. 3 lyder slik:
”Inspections may only be demanded when the ship is within the State’s internal waters or territorial sea.”
På tilsvarande måte nytta også den franske (men ikkje den russiske, arabiske og kinesiske) versjonen her eit ord som betre kan omsetjast med ”forlanges” enn ”foretas”. Norge hevda dessutan at det ville samsvara dårleg med føremålet med traktaten dersom eit skip kunna stikka av utan at dei nasjonale styresmaktene kunne forfølgja skipet og evt. føreta inspeksjonen i den tilstøytande sona mellom 12 og 24 nautiske mil. Endeleg meinte Norge at reglane i Havrettskonvensjonen om kyststaten sine rettar i den tilstøytande sona, gav støtte til Norge sin handlemåte.
Spørsmål 1:
a) Gjeld Wien-konvensjonen om traktatrett (1969) for løysinga av spørsmålet om legionella-traktaten er bindande mellom Norge og Russland?
b) Føresett at Wien-konvensjonen regulerer tilhøvet: Er legionella-traktaten bindande mellom dei to statane.
Føreset i den vidare drøftinga at legionalla-traktaten er bindande mellom Norge og Russland.
Spørsmål 2: Hadde Norge rett til å føreta inspeksjon av ”Njetski” i den tilstøytande sona.
Spørsmål 3: Var kanonskotet eit brot på maktforbodet i FN-pakta art. 2 (4)?
Saka fekk også eit etterspel i Stortinget, der meiningane om kystvakta sin handlemåte var sterkt delte. Det vart sett fram følgjande to vedtaksforslag.
Forslag A: Stortinget uttrykkjer mistillit til forsvarsministeren fordi ho gav kystvakta ordre om ikkje å handheva norsk lov overfor ”Njetski”.
Forslag B: Stortinget har ikke lenger tillit til forsvarsministerens vurderingsevne, fordi kystvakten gjennom skytingen mot ”Njetski” satte Norges sikkerhet i alvorlig fare.
Dei 82 stortingsrepresentantane for opposisjonspartia stemde for forslag A, medan dei 87 representantane for regjeringspartia stemde mot. Forslag B fekk berre støtte frå representantane for SV (til saman 15 representantar).
Spørsmål 4:
Følgjer det av det parlamentariske prinsippet at forsvarsministeren i denne situasjonen har rett til eller plikt til å søkja avskil?
Dersom forsvarsministeren vel å søkja avskil, må då også resten av regjeringa gjera det?
Kontrollspørsmål (det bør brukast minst 1 time på dette):
Spørsmål 5: Forklar med eigne ord kva kompetanse EFTA-domstolen er tillagt etter ODA-avtalen art. 34, jamført med domstollova § 51a. Gi også ei kort samanlikning med EU-domstolen sin kompetanse etter EF-traktaten art. 234.
Vedlegg: Utdrag frå traktatar som kan vera relevante for løysinga av oppgåva.
|
Sist oppdatert 4. mars 2008 av TEG Kommentarer til denne siden. |