Sist oppdatert 31. mars 2007 av LISR
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 2. studieår : JUS122
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
UNIVERSITETET I BERGEN
MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP
JUS122 ERSTATNINGSRETT
Oppgaven består av 5 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 5 sider.
A. Flersvarsoppgaver
1. A skyter ved simpel (ordinær)uaktsomhet B med en pistol, slik at B dør kl. 20.00 den 1. mai 2005. C skyter deretter B i hjertet (skudd i hjerte har dødelig virkning) med den hensikt å drepe B kl. 21.00 den 1. mai 2005. Hvem er ansvarlig for å betale oppreisning til B´s nærstående?
a) A er ansvarlig for oppreisning.
b) C er ansvarlig for oppreisning.
c) Begge er solidarisk ansvarlige for oppreisning.
d) Ingen – verken A eller C − er ansvarlig for oppreisning
2. Et erstatningskrav foreldes tre år etter at
a) skadelidte har rettet påkrav mot skadevolder
b) erstatningskravet har forfalt til betaling
c) skadelidte fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden, om hvem som var ansvarlig og at skadeforvoldelsen kvalifiserte for ansvar.
3. En av setningene nedenfor er riktig. Marker hvilken av setningene som er riktig.
a) Regelen i skl. § 5-1 nr. 1 og lempningsregelen i § 5-2 første punktum kan hver for seg eller til sammen medføre at erstatningen settes til kr. 0.
b)En arbeidstaker som volder skade overfor en utenforstående person ved å gå utenfor det som ”er rimelig å regne med”, jfr skl. § 2-1 nr. 1 annet punktum, kan bli erstatningsansvarlig overfor egen arbeidsgiver.
c) Erstatningsbetaling er bare aktuelt hvor det foreligger en negativ effekt i form av fysisk skade på ting eller person.
Oppgavene besvares helt kort - med nummer og alternativ. Eks: 1: a), 2: b), 3: c)
B. Praktikumsoppgave
Den 31 år gamle telemontøren Roland Rud gikk hver dag forbi en barnehage ved navn ”Bamseland” på vei til og fra arbeid. På barnehageområdet befant det seg diverse lekeinnretninger, bl.a en trampoline. Trampolinen lå i kort avstand, ca. 10 meter, fra veien som førte forbi området. Barnehagen var inngjerdet med et gjerde som var 140 cm høyt og porten til barnehagen var låst på kveldstid.
Den 190 cm lange og 105 kilo tunge Rud hadde lenge hatt lyst til å prøve trampolinen. Da han en fredag gikk hjemover ca. kl. 18.00, så han at det var folketomt i barnehagen. Han grep sjansen og klatret over gjerdet for å leke seg litt med å hoppe på trampolinen, før han gikk hjem. Han gjorde først noen forsiktige hopp i stående stilling. Deretter hoppet han opp, slo bena fremover da han var ca 120 cm over trampolineduken, og landet på trampolinen i sittende stilling. Dette førte til at han ”bunnet”, dvs. støtte enden ned i betongbunnen i gropen som var gravet ut under trampolinen.
Han fikk straks vondt i rygg og nakke, og han hadde en nummen følelse i hele nakkeregionen. Han fikk ringt etter taxi og kom seg etter hvert hjem og til sengs. Roland Rud ble først sykemeldt og senere konstatert å være 50 % ervervsmessig ufør. Han klarte å arbeide litt hver dag i arkivet på den lokale avdelingen av Aetat, men ble plaget med hodepine og nakkesmerter hvis han holdt på for lenge. Av disse grunner gikk han varig ned i inntekt, noe han krevde erstatning for av Bamseland AS. Erstatningskravet ble for lidt og fremtidig ervervstap, samt menerstatning, beregnet til en engangssum som samlet utgjorde kr. 1, 5 millioner. Roland Ruds advokat påberopte seg to ansvarsgrunnlag; arbeidsgiveransvar og ulovfestet objektivt ansvar. Bamseland AS bestred kravet.
Trampolinen var en ”helårs-trampoline” bygget for å tåle vær og vind, sommer som vinter. Trampolinen var bygget av den tidligere eier av barnehagen, nemlig Privatbarnehagen AS. Dette aksjeselskapet hadde gått konkurs i 2003, hvorpå Bamseland AS hadde startet opp ny barnehagevirksomhet i de samme lokalene.
Materialene til trampolinen bestod av en 360 cm lang og 180 cm bred duk, 100 stk. fjærer og en ramme for innfesting av fjærene. Slikt materiale ble innkjøpt av Privatbarnehagen AS i 1999, og ved leveransen medfulgte en monteringsanvisning. Denne viste ved tegning og tekst at det under duken/rammen skulle være utgravet en grop med dybde 70-90 cm. Det fremgikk videre av anvisningen at rammen skulle legges på 6 nedsatte stolper som stakk 10 cm opp over bakkenivå. At stolpene hadde slik høyde var presisert som viktig. Hadde monteringsanvisningen vært fulgt, ville fri høyde mellom gropens bunn og trampolineduken ha vært minimum 75 cm.
Monteringsanvisningen ble imidlertid ikke fulgt på alle punkt. Privatbarnehagen AS hadde latt vaktmesteren sin forestå arbeidene med utgraving av gropen og monteringen trampolinen. Vaktmesteren hadde gravet ut gropen med for liten dybde, fordi han ellers måtte ha sprengt vekk grunnfjellet, noe som ville ha fordyret monteringen av trampolinen med kr. 20.000. Målinger foretatt under saksforberedelsen viste at avstanden mellom duken og gropens bunn på flere steder var godt under 70 cm. I et område ikke langt fra midten av trampolinen var dybden bare mellom 61 og 63 cm. Her som ellers hadde gropen støpt bunn. Av monteringsanvisningen hadde det fremgått at dybde på over 70 cm var særskilt viktig av hensyn til sammenstøtsfaren (”bunningsfaren”) for voksne hoppere. Privatbarnehagens vaktmester hadde derfor vurdert det slik at ”det lille avviket fra tegningene” ikke ville spille noen rolle når trampolinen skulle brukes av barn. Den senere bruken hadde også vist at barna hadde god margin til bunnen, og trampolinen hadde fungert utmerket for barna.
Under saksforberedelsen kom det også frem at mange av fjærene (ca. 40) som holdt trampolinen var modne for utskiftning på det tidspunkt da ulykken skjedde. Bamseland barnehage hadde en tid etter oppstarten benyttet seg av innkjøpte vaktmestertjenester når noe skulle gjøres. Man hadde ikke hatt noen egentlig vedlikeholdsansvarlig for uteanlegget som naturlig kunne fange opp at fjærene måtte skiftes. En mannlig ansatt (”barnehageonkel”), Petter Paust, var imidlertid nevenyttig, og hadde drevet en del vedlikeholdsarbeid. Han hadde på eget initiativ skiftet noen kledningsbord på husveggen og rensket takrennen etc. Han hadde også på ett tidspunkt forsterket en av stolpene som holdt oppe trampolineduken. Som følge av Pausts arbeidsvillighet hadde den daglige leder i Bamseland AS ikke funnet det nødvendig å ta initiativ til å engasjere en egen vaktmester.
Sakkyndige undersøkelser konkluderte med at omfanget av Ruds skader ville ha blitt mye mindre dersom de 40 fjærene hadde vært skiftet ut i tide. I så fall ville sammenstøtet med murplaten under trampolinen med overveiende sannsynlighet ikke ha forplantet seg til og påvirket nakkeregionen. Det var dermed overveiende sannsynlig at Rud ikke ville ha hatt et inntektstap som følge av trampolineulykken dersom fjærene var skiftet ut i tide.
Det var enighet om den sum (kr. 1,5 millioner) som skulle legges til grunn for utmålingen av erstatning, bortsett fra på følgende punkt: Legene hadde anbefalt Roland å ta det med ro i sin nye livssituasjon, og legge til side alle krevende fritidsaktiviteter. Den før så aktive idrettslederen Roland Rud tilbrakte etter ulykken mesteparten av ettermiddagene på sofaen foran TV´en. Rud hadde i over ti år vært en ildsjel i sportsklubben ”Sprint SK (Sportsklubb)” og hadde fungert som styreleder, samt som trener og materialforvalter for klubbens ulike fotball-lag.
Bamselands advokat hadde ved hjelp av kilder i Sprint SK brakt på det rene at Rud hvert år hadde hatt store utgifter som han ikke fikk refundert av Sprint SK. Det var enighet mellom partene om at hans utgifter hvis han hadde fortsatt de neste ti år, noe som var overveiende sannsynlig, etter neddiskontering til en engangssum, ville utgjøre kr. 50.000. Bamseland AS krevde at det måtte gjøres fradrag i erstatning for et tilsvarende beløp. Ruds advokat bestred at det var rettslig grunnlag for et slikt fradrag, men han aksepterte summens størrelse dersom det var rettslig grunnlag for et slikt krav.
Også sportsklubben Sprint SK krevde erstatning av Bamseland AS. Roland Rud hadde nemlig nylig blitt valgt til styreleder i idrettsklubben for de neste to år da ulykken rammet ham. Da Rud ikke lenger kunne være styreleder, oppstod det en krise i klubben. Et av styremedlemmene satte som vilkår for å overta styeledervervet, at han fikk en godtgjørelse på kr. 30.000 i året. Denne løsningen ble til i medhold av vedtak på ekstraordinært allmøte i klubben. Betalingen til den nye styrelederen gjorde et sterkt innhogg i klubbkassen, og det ble derfor på det samme allmøtet bestemt at man skulle kreve erstatning av Bamseland AS for merutgiftene som skadeforvoldelsen overfor Rud hadde påført sportsklubben.
Sprints advokat påpekte særlig at dette i realiteten var en erstatning for tapet av Ruds ervervsevne. Denne ervervsevnen ville Sprint ha nytt godt av gratis dersom Bamseland AS ikke hadde forvoldt skaden. Det var således nær og direkte sammenheng mellom skadeforvoldelsen og Sprints tap.
Dette ble bestridt av Bamselands advokat, som mente at anførslene stred mot alminnelige erstatningsrettslige regler, slik disse måtte tolkes i lys av rettspraksis.
Til tross for at det var vanlig i barnehagebransjen å tegne en ansvarsforsikring som dekket ansvarsbetingende forhold ved barnehagedriften, hadde Bamseland AS unnlatt å tegne forsikring. Bamseland AS påstod subsidiært at denne omstendighet utgjorde et argument for nedsatt erstatning overfor så vel Roland Rud som Sprint SK.
1. Er Bamseland AS erstatningsansvarlig overfor Roland Rud, og hvor stor blir i så fall erstatningssummen?
2. Er Bamseland AS erstatningsansvarlig overfor Sprint SK, og hvor stor blir i så fall erstatningssummen?
Oppgåva består av 5 ark inkludert denne forsida. Oppgåveteksten er fordelt på 5 sider.
A. Fleirsvarsoppgåver
1. A skyt ved simpel (ordinær) aktløyse B med pistol, slik at B døyr kl. 20.00 den 1. mai 2005. C skyt seinare B i hjarta (skot i hjarta fører til døden) for å drepa B med vilje kl. 21.00 den 1. mai 2005. Kven er ansvarleg for å betala oppreisning til B sine nærståande?
a) A er ansvarleg for oppreisning.
b) C er ansvarleg for oppreisning.
c) Begge er solidarisk ansvarlege for oppreisning.
d) Ingen – verken A eller C – er ansvarleg for oppreisning.
2. Eit skadebotkrav vert forelda tre år etter at
a) den som har lide skade har retta påkrav mot skadevaldaren
b) skadebotkravet har forfalle til betaling
c) den som har lide skade fekk eller burde ha skaffa seg nødvendig kunnskap om skaden, om kven som var ansvarleg og at skadevaldinga kvalifiserte for ansvar.
3. Ein av setningane nedanfor er rett. Marker kva setning som er rett.
a) Regelen i skl. § 5-1 nr. 1 og lempingsregelen i § 5-2 første punktum kan kvar for seg eller saman føra til at skadebota blir sett til kr. 0.
b) Ein arbeidstakar som valdar skade overfor ein utanforståande person ved å gå utanom det ”som er rimeleg å regne med”, jfr. skl § 2-1 nr.1 andre punktum, kan bli skadebotansvarleg overfor eigen arbeidsgjevar.
c) Betaling av skadebot er berre aktuelt der det ligg føre ein negativ effekt i form av fysisk skade på ting eller person.
Du skal svara heilt kort på oppgåvene – med nummer og alternativ.
Døme: 1: a), 2: b), 3: c)
B. Praktikumsoppgåve
Den 31 år gamle telemontøren Roland Rud gjekk kvar dag forbi ein barnehage som var kalla ”Bamseland” på veg til og frå arbeid. På barnehageområdet var det sett opp ulike leikeapparat, mellom anna ein trampoline. Trampolinen låg i kort avstand, ca 10 meter frå vegen som gjekk forbi området. Barnehagen var gjerda inn med eit 140 cm høgt gjerde og porten til barnehagen var låst på kveldstid.
Den 190 cm lange og 105 kg tunge Roland Rud hadde lenge hatt lyst til å prøva trampolinen. Ein fredag då han gjekk heimover ca. kl. 18.00, såg han at det var folketomt i barnehagen. Han greip sjansen og klatra over gjerdet for å leike seg litt med å hoppe på trampolinen før han gjekk heim. Han gjorde først nokre forsiktige hopp i ståande stilling. Deretter hoppa han opp, slo føtene fram då han var ca. 120 cm over trampolineduken og landa på trampolinen i sitjande stilling. Dette førte til at han ”botna” ( bokmål: ”bunnet”), dvs. støytte enden ned i betongbotnen i gropa som var graven ut under trampolinen
Han fekk straks vondt i ryggen og nakken, og han kjende seg nomen i heile nakkeområdet. Han fekk ringt etter taxi og kom seg til slutt heim og til sengs.
Roland Rud var først sjukmeld, seinare vart det konstatert at han var 50 % ervervsmessig ufør.
Han greidde å arbeida litt kvar dag i arkivet på den lokale avdelinga av Aetat, men vart plaga av verk i hovud og nakke om han heldt på for lenge. På grunn av dette gjekk han varig ned i inntekt, og dette kravde han skadebot for av Bamseland AS. Skadebotkravet galdt det lønnstapet han hadde lide, framtidig lønnstap og meinerstatning, utrekna til ein eingongssum som samla var på 1,5 millionar kroner. Roland Rud sin advokat viste til to ansvarsgrunnlag; arbeidsgjevaransvar og ulovfesta objektivt ansvar. Bamseland AS godtok ikkje kravet.
Trampolinen var ein ”heilårs-trampoline”, bygd for å tola ver og vind, sommar som vinter. Trampolinen vart bygd av den tidlegare eigaren av barnehagen, Privatbarnehagen AS. Dette selskapet hadde gått konkurs i 2003. og deretter hadde Bamseland AS starta opp ny barnehageverksemd i dei same lokala.
Trampolinen var samansett av ein 360 cm lang og 180 cm brei duk, 100 stk fjører og ei ramme til å festa fjørene i. Desse materialane vart kjøpt inn av Privatbarnehagen AS i 1999, og det følgde med ei monteringsrettleiing ved levering.
Monteringsrettleiinga viste ved tekst og teikning at det skulle vera ei utgraven grop under duken med ei djupne på 70 - 90 cm. Vidare gjekk det fram at ramma skulle leggjast på 6 stolpar som var sette ned i gropa og stakk 10 cm opp over bakkenivået. Det var presisert at det var viktig at stolpane hadde slik høgde. Hadde monteringsrettleiinga vorte følgd, ville det ha vore minimum 75 cm fri høgde mellom botnen i gropa og trampolineduken.
Men monteringsrettleiinga vart ikkje følgd på alle punkt. Privatbarnehagen AS hadde late vaktmeisteren sin stå for arbeidet med å grava ut gropa og å montera trampolinen. Vaktmeisteren hadde grave ut gropa med for lita djupne, fordi han elles måtte ha sprengt vekk grunnfjellet, noko som ville ha gjort monteringa av trampolinen kr. 20 000 dyrare. Målingane som vart gjort under saksførebuingane, viste at avstanden mellom duken og botnen i gropa var godt under 70 cm på fleire stader. I eit område ikkje langt frå midten av trampolinen var djupna berre mellom 61 og 63 cm. Her som elles hadde gropa støypt botn.
I monteringsrettleiinga stod det at ei djupne på over 70 cm var særskilt viktig fordi det elles var fare for at vaksne hopparar kunne ”botna” ( Bokmål: ”bunne”). Vaktmeisteren i Privatbarnehagen hadde då vurdert det slik at dette ”vesle avviket frå teikningane” ikkje kunne spela noka rolle når trampolinen skulle brukast av born. Seinare bruk hadde og vist at borna hadde god margin til botnen, og at trampolinen hadde fungert svært godt for borna.
Under saksførebuinga kom det og fram at mange av fjørene (ca 40) som heldt trampolinen, var mogne for utskifting på det tidspunktet då ulukka hende. Bamseland barnehage hadde ei tid etter oppstarten nytta seg av innkjøpte vatmeistertenester når noko skulle gjerast. Men det hadde ikkje vore nokon eigentleg vedlikehaldsansvarleg person for uteanlegget som naturleg kunne ha fanga opp at fjørene trong å skiftast. Ein mannleg tilsett (”barnehageonkel”), Petter Paust, viste seg å vera nevenyttig, og han hadde drive ein del vedlikehaldsarbeid. Han hadde på eige initiativ skifta nokre kledningsbord på husveggen og reinska takrennene osv. Han hadde óg på eitt tidspunkt forsterka ein av stolpane som heldt trampolineduken oppe. På grunn av at Paust var så arbeidsvillig hadde dagleg leiar i Bamseland AS ikkje funne det nødvendig å ta initiativ til å engasjera ein eigen vaktmeister.
Sakkunnige undersøkingar konkluderte med at omfanget av skadane Rud hadde fått, ville ha vore mykje mindre dersom dei 40 fjørene hadde vore skifta ut i tide. I så fall var det overvegande sannsynleg at samanstøyten med murplata under trampolinen ikkje ville ha forplanta seg til og påverka nakkeregionen. Det var derfor overvegande sannsynleg at Rud ikkje ville ha hatt eit inntektstap på grunn av ulykka dersom fjørene hadde vore skifta i tida.
Det var semje om summen (kr. 1.5 millionar kroner) som skulle leggjast til grunn for utmålinga av ertatninga, bortsett frå følgjande punkt:
Legane hadde rådd Roland til å ta det med ro i den nye livssituasjonen sin og leggja til side alle krevjande fritidsaktivitetar. Roland Rud hadde før vore svært aktiv som idrettsleiar, men etter ulykka låg han mest på sofaen framfor TV´en størsteparten av ettermiddagane. Rud hadde i meir enn ti år vore ei eldsjel i sportsklubben ”Sprint SK (Sportsklubb”) og hadde fungert som styreleiar i tillegg til materialforvaltar og trenar for ulike fotballag i klubben.
Bamseland sin advokat hadde med hjelp av kjelder i Sprint Sk fått på det reine at Rud kvart år hadde hatt store utgifter som han ikkje fekk refundert av Sprint Sk. Det var semje mellom partane at at desse utgiftene hans ville utgjera kr. 50 000 - neddiskontert til ein eingongssum, dersom han hadde halde fram i ti år til, noko som var mest sannsynleg. Bamseland AS kravde at det måtte gjerast frådrag i skadebota for ein tilsvarande sum. Rud sin advokat avviste at det var rettsleg grunnlag for eit slikt frådrag, men han aksepterte summen dersom det var rettsleg grunnlag for eit slikt krav.
Også sportsklubben Sprint SK kravde skadebot av Bamseland AS. Roland Rud var nemleg nyleg vorten vald til styreleiar i idrettsklubben for dei neste to åra, då ulykka råka han. Då Rud ikkje lenger kunne vera styreleiar, vart det ei krise i klubben. Ein av styremedlemmene sette som vilkår for å overta styreleiarvervet, at han fekk ei godtgjering på kr. 30 000 i året. Denne løysinga kom til etter vedtak på ekstraordinært allmøte i klubben. Betalinga til den nye styreleiaren gjorde eit stort innhogg i klubbkassen, og på same allmøtet vart det derfor bestemt å krevja skadebot frå Bamseland AS for meirutgiftene klubben hadde fått på grunn av skaden som var valda på Rud.
Sprints advokat peika særleg på at dette i realiteten var ei skadebot for tapet av Rud si arbeidsevne. Denne arbeidsevna ville Sprint ha nytt godt av gratis, dersom Bamseland AS ikkje hadde valda skaden. Det var såleis nær og direkte samanheng mellom skadevaldinga og Sprints tap.
Dette vart avvist av Bamselands advokat, som meinte at krava streid mot allminnelege skadebotrettslege reglar, slik desse måtte tolkast i lys av rettspraksis.
Det var vanleg i barnehagebransjen å teikna ansvarsforsikring som dekka tilhøve ved barnehagedrifta som kunne føra til skadebotansvar, men trass i dette hadde Bamseland AS late vera å teikna forsikring. Bamseland AS påstod subsidiært at dette tilhøvet var eit argument for nedsett skadebot overfor både Roland Rud og Sprint SK.
1. Er Bamseland AS skadebotansvarleg overfor Roland Rud, og kor stor blir i så fall skadebotsummen?
2. Er Bamseland AS skadebotansvarleg overfor Sprint SK, og kor stor blir i så fall skadebotsummen?
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av LISR Kommentarer til denne siden. |