Sist oppdatert 15. oktober 2007 av teg
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 2. studieår : JUS122
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
Teoretisk oppgave:
(utgjør 20 % av grunnlaget for karaktersettingen )
Redegjør for rettslig avgrensning (i årsakssammenheng) mot tredjemanns tap hvor direkte skadelidte rammes av personskade eller død. (Sjokkskader skal ikke behandles)
Praktisk oppgave:
(utgjør 80 % av grunnlaget for karaktersettingen)
Ola Lid var 50 år og daglig leder i et mellomstort datafirma som han eide helt alene. En lørdag i august hadde han invitert alle ansatte hjem til fest i sin enebolig. Hensikten var å sveise staben tettere sammen. Ola Lid hadde i invitasjonen påpekt dette og vist til at han ”som arbeidsgiver så det som viktig for bedriften at alle fant tid til å komme”. Dette milde presset hadde også virket, for hele 25 av 26 ansatte kom på festen.
I den fine sommerkvelden hadde mange av gjestene ut på kvelden samlet seg på verandaen. Idet det bare var 6 sitteplasser på verandaen, hadde en av gjestene, Nils Nyberg, satt seg opp på verandagelenderet med ryggen ut mot en fallhøyde på tre meter. Andre gjester stod rundt omkring på verandaen med glass i hendene. Klokken 21.30 var det i alt 14 personer på verandaen som var 2 x 8 meter. Dermed var det ganske trangt. Resten av gjestene befant seg inne i stuen. Stemningen var god, og munter samtale og latter lød overalt.
Ola hadde sett at Nils Nyberg satt på verandagelenderet og forsøkte å advare ham mot at det kunne være farlig å sitte slik. Han fikk seg imidlertid ikke til å beordre en voksen mann om å gå ned. Ola hadde derfor i stedet prøvd seg med en spøk: ”Jeg vil helst at du skal gå ned fra gelenderet – jeg vil nødig at du skal falle ned og knuse drivhuset mitt!”. Gjestene på verandaen hadde da sett at det befant seg et fint og tilsynelatende kostbart drivhus like under stedet hvor Nyberg satt. Nils Nyberg ble på tross av Lids replikk, sittende og balansere på gelenderet. Han holdt seg fast med den ene hånden, mens han holdt et ølglass i den andre hånden. Nils Nyberg var en mann som til tider kunne være påståelig, og han begynte nå også å bli noe påvirket av alkohol. Ola Lid sa derfor ikke mer, og konsentrerte seg i stedet om å hygge seg med de andre gjestene.
En av gjestene på verandaen som hørte Olas spøk og fikk med seg Nybergs manglende reaksjon, var Jacob Ås, 20 år. Han var nyansatt i formaet og hadde en brutto årslønn på ca. 400.000 kroner. Jacob var aktivt medlem av et buekorps i hjembyen og hadde i mange år hatt rollen som trommeslager. Han visste at også sjefen, Ola Lid, hadde en fortid i buekorps. For å gjøre ære på Ola Lid, hadde Ås derfor forberedt et lite ”buekorpsnummer” for å ”få liv i gamlingene”, som han sa. Buekorpsnummeret skulle bestå i en kraftfull trommemarsj, etterfulgt av opplesning av en morsomt skrevet hilsen til jubilanten fra ”gamleguttene” i buekorpset.
Ås hadde kl. 23.00 lurt seg bort fra festen og ut i eneboligens åpne garasje, hvor han iførte seg sin buekorps- uniform og sitt bandolær med skarptromme. Deretter gikk han inn i huset så ubemerket som mulig. Idet alle gjestene var opptatt med sitt, var det bare et fåtall som la merke til Jacob og hans spesielle utrustning. Da han kom inn i stuen, så han at det fremdeles var mange folk på verandaen. Han ville nødig varsle gjestene før han skulle slå sin trommesolo og valgte derfor en posisjon like innenfor den vidåpne verandadøren. Fra dette stedet ville han lett kunne ses av alle som var på festen.
Alt hadde gått etter planen, og med store forventninger slo Jacob så hardt han kunne på trommen. Det gikk et støkk gjennom de fleste av gjestene. Nils Nyberg hadde akkurat på dette tidspunktet sluppet taket i gelenderet fordi han holdt på å tenne en sigarett samtidig som han holdt i ølglasset sitt. Da trommeslagene smalt, skvatt Nyberg til, noe som medførte at han flyttet tyngdepunktet bakover. Han mistet det han hadde i hendene og ble noen få tidels sekund sittende å vippe på gelenderet, mens han flakset med armene for å gjenvinne balansen. Han prøvde å gripe tak i gelenderet, men fikk ikke skikkelig grep, og det endte derfor med at han falt rett bakover. Han landet med nakkepartiet først, og knuste drivhustaket på vei mot gulvet i drivhuset.
Nils Nyberg pådro seg meget alvorlige skader, ble lam i store deler av kroppen og bundet til rullestol for resten av livet. Han ble 100 % arbeidsufør. Mellom partene var det enighet at den samlede erstatningssum for lidt og fremtidig tap og for menerstatning skulle settes til en engangssum på kr. 6 millioner dersom Ås ble ilagt fullt erstatningsansvar uten noen form for reduksjon etter lovens regler. (Hjelp til studenten: Summen på 6 millioner kroner skal således være det utmålingsmessige utgangspunktet for eventuelle reduksjoner etter lovens regler.)
Nils Nyberg krevde erstatning av Jacob Ås. Han mente at det var uforsvarlig av Ås å spille en støyende trommesolo på en veranda full av folk. Ås bestred ansvaret. Under klargjøringen av bevisene kom det frem at Ås hadde sett at Nyberg satt på gelenderet før på kvelden, men at han ikke hadde reflektert videre over dette. Ås hadde gått inn i stuen like etter Lids replikk til Nyberg om drivhuset, og befunnet seg i stuen frem til han gikk ut for å gjøre seg klar til buekorpsnummeret. Ås hevdet at han uansett måtte kunne regne med at en voksen mann som satt på et gelender holdt seg fast.
Ola Lid krevde erstatning av Nils Nyberg for det ødelagte drivhuset. Gjenoppbygningen inkludert materialer og arbeid kostet kr. 150.000. Nils Nyberg bestred at han var ansvarlig. Subsidiært hevdet han at erstatningen måtte reduseres på grunn av at Jacob Ås hadde medvirket til skaden på drivhuset.
Er Jacob Ås erstatningsansvarlig overfor Nils Nyberg og hvor stor blir i så fall erstatningssummen?
Er Nils Nyberg erstatningsansvarlig overfor Ola Lid, og hvor stor blir i så fall erstatningssummen?
Begge spørsmål skal drøftes og avgjøres.
Teoretisk oppgåve:
(utgjer 20 % av grunnlaget for karaktersetjinga)
Gjer greie for rettsleg avgrensing (i årsakssamanheng) mot tredjemanns tap der den direkte skadelidne har fått personskade eller er død. (Sjokkskader skal ikkje takast med.)
Praktisk oppgåve:
(utgjer 80% av grunnlaget for karaktersetjinga)
Ola Lid var 50 år og dagleg leiar i eit mellomstort datafirma som han åtte heilt åleine. Ein laurdag i august hadde han bede alle dei tilsette heim til seg til ein fest i einebustaden sin. Føremålet var å sveisa staben tettare saman. Ola Lid hadde peika på dette i invitasjonen og understreka at han ”som arbeidsgjevar såg det som viktig for firmaet at alle fann tid til å koma.” Dette milde presset hadde verka, for heile 25 av 26 tilsette kom på festen.
I den fine sommarkvelden hadde mange av gjestene samla seg på verandaen ut på kvelden. Då det berre var 6 sitjeplassar på verandaen, hadde ein av gjestene, Nils Nyberg, sett seg opp på verandagelenderet med ryggen ut mot ei fallhøgd på tre meter. Andre gjester stod rundt om kring på altanen med glas i hendene. Klokka 21.30 var det i alt 14 personar på altanen som var 2 x 8 meter. Det var derfor nokså trongt. Resten av gjestene var inne i stova. Stemninga var god, med glade samtalar og mykje lått alle stader.
Ola hadde sett at Nils Nyberg sat på altangelenderet, og han prøvde å åtvara han om at det kunne vera farleg å sitja slik. Men han fekk seg ikkje til å gje ein vaksen mann beskjed om å gå ned. Ola hadde derfor prøvt seg med ein spøk i staden: ” Eg vil helst at du skal gå ned frå gelenderet – eg vil ikkje at du skal ramla ned og knusa drivhuset mitt!” Gjestene på altanen hadde då sett at det var eit fint og tilsynelatande kostbart drivhus like under staden der Nils Nyberg sat. Men trass i replikken frå Lid vart Nils Nyberg sitjande og balansera på gelenderet. Han heldt seg fast med den eine handa og heldt eit ølglas i den andre handa. Nils Nyberg var ein mann som kunne vera nokså påståeleg, og han begynte no å bli noko påverka av alkohol. Ola Lid sa difor ikkje meir, men konsentrerte seg i staden om å hyggja seg med dei andre gjestene.
Ein av gjestene på verandaen som høyrde Ola sin spøk og fekk med seg at Nils Nyberg ikkje reagerte, var Jacob Ås, 20 år. Han var nytilsett i firmaet og hadde ei brutto årslønn på ca 400 000 kroner. Jacob var aktiv medlem i eit buekorps i heimbyen og hadde i mange år hatt rolla som trommeslagar. Han visste at også sjefen, Ola Lid, hadde ei fortid i buekorps. For å gjera ære på Ola Lid, hadde Ås derfor førebudd eit lite ”buekorpsnummer” for å ”få liv i gamlingane”, som han sa. Buekorpsnummeret skulle vera ein kraftig trommemarsj, deretter skulle det lesast opp ei morosamt skrive helsing til jubilanten frå ”gamlegutta” i buekorpset.
Ås hadde kl. 23.00 lurt seg bort frå festen og ut i den opne garasjen til einebustaden. Der kledde han på seg buekorpsuniforma si med bandolær og skarptromme. Så gjekk han inn i huset så stilt han kunne, for at dei andre ikkje skulle leggja merke til han. Alle gjestene var opptekne med sitt, og det var berre nokre få som la merke til Jacob og den spesielle utrustinga hans. Då han kom inn i stova, såg han at det framleis var mange ute på verandaen. Han ville helst ikkje varsla gjestene før han skulle slå trommesoloen sin, og valde å stilla seg opp like innanfor den vidopne altandøra. Frå denne plassen ville alle som var på festen lett kunna sjå han.
Alt hadde gått etter planen, og med store forventningar slo Jacob så hardt han kunne på tromma. Det gjekk ein støkk gjennom dei fleste gjestene. Nils Nyberg hadde nett då sleppt taket i gelenderet fordi han heldt på og skulle tenna ein sigarett, samtidig som han heldt ølglaset sitt. Då trommeslaga small, skvatt Nyberg til, og dette førde til at han flytte tyngdepunktet bakover. Han mista det han hadde i hendene og vart sitjande og vippa på gelenderet nokre tidels sekund, medan han flaksa med armane for å få att balansen. Han prøvde å gripa tak i gelenderet, men fekk ikkje skikkeleg grep, så det enda med at han fall rett bakover. Han landa med nakken først, og knuste drivhustaket før han enda på golvet i drivhuset.
Nils Nyberg fekk svært alvorlege skader, vart lam i store deler av kroppen og vart bunden til rullestol resten av livet. Han vart 100 % arbeidsufør. Mellom partane var det semje om at den samla erstatningssummen for tapet han hadde lide og for framtidig tap saman med meinerstatning skulle setjast til ein eingongssum på 6 millionar, dersom Ås vart pålagt fullt erstatningsansvar utan noko slag reduksjon etter reglane i lova. (Hjelp til studenten: Summen på 6 millionar skal såleis vera det utmålingsmessige utgangspunktet for eventuelle reduksjonar etter lova.)
Nils Nyberg kravde erstatning av Jacob Ås. Han meinte det var uforsvarleg av Ås å spela ein støyande trommesolo på ein veranda full av folk. Ås nekta for ansvar. Under arbeidet med å klargjera bevisa kom det fram at Ås hadde sett at Nyberg sat på gelenderet før på kvelden, men at han ikkje hadde reflektert meir over det. Ås hadde gått inn i stova like etter Lid sin replikk til Nyberg om drivhuset, og han hadde vore inne i stova heilt til han gjekk ut for å gjera seg klar til buekorpsnummeret. Ås hevda at han i alle høve måtte kunna rekne med at ein vaksen mann som sat på eit gelender heldt seg fast.
Ola Lid kravde erstatning frå Nils Nyberg for det øydelagde drivhuset. Med materialar og arbeid kosta det kr. 150 000.- å byggja drivhuset opp att. Nils Nyberg nekta for at han var ansvarleg for dette. Subsidiært hevda han at erstatningssummen måtte reduserast på grunn av at Jacob Ås hadde medverka til skaden på drivhuset.
Er Jacob Ås erstatningsansvarleg overfor Nils Nyberg og kor stor blir i så fall erstatningssummen?
Er Nils Nyberg erstatningsansvarleg overfor Ola Lid, og kor stor blir i så fall erstatningssummen?
Begge spørsmåla skal drøftast og avgjerast.
|
Sist oppdatert 15. oktober 2007 av teg Kommentarer til denne siden. |