UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 2. avdeling

Sensorveiledning, endelig utgave
Andre avdeling juss
Høstsemesteret 1996
Praktisk oppgave

Praktikum – høsten 1996

Del 1
Del 2

Pensum og pensumslitteratur:

Oppgaven er to-delt, den dekker områder innen arverett og erstatningsrett.

Veiledningen er basert på egne erfaringer og kommentarer fra en del av medsensorene på gjennomgående sensur. Men i hovedtrekk er den sammenfallende med den foreløpige veiledning.

Del 1

Arverettsdelen.

Petrines sjelstilstand, A § 62. (Lødrup s. 133 flg) Oppgaven skulle gi momenter for drøftelsene. Jeg mener selv at oppgaven her egentlig gir relativt klart svar på at hun var klar nok til å foreta en testasjon. Dette bygger jeg særlig på opplysningen om sykepleieren. Hun var klar over problemet med Petrines tilstand og var i utgangspunktet skeptisk til det hele - hun hadde sin mistanke om misbruk av arvetanten. Nettopp derfor må det kunne legges til grunn at hun, når hun snakket med Petrine, forvisset seg om at hun var "klar i toppen" og ved sans og samling da testasjonen ble foretatt. Hun var dessuten sykepleier og, må en kunne legge til grunn, kjente til Petrine fra sykehusoppholdet.
        Men et poeng for kandidatene er å få frem også de momenter som kan tale mot (både mht testators vurderingsevne/sjelstilstand men og om det har skjedd utilbørlig påvirkning m.v.). Dog tror jeg resultatet her er relativt klart. På den annen side er det forsvarlig å komme til motsatt konklusjon her, poenget mht sensuren er at hva nå kand kommer til må det begrunnes på en forsvarlig måte. Det sentrale er å få frem om Petrine var klar nok i sin vurderingsevne til at hun forstod rekkevidden og hadde rimelig evne til å veie de forskjellige hensyn.
        Formkravene (Lødrup s. 76 flg) - her stilles nok kandidatene på en større prøve. Kand bør få frem utgangspunktet og hovedregelen mht formkravene - de skal følges og er de ikke det fører det til ugyldighet, jfr også § 60 første punktum som klart viser til dette når det står: "Er tvingande reglar i kapitla …." Utgangspunktet gir da A § 49 mht vitner,: to stykker - som testator har godtatt - som er tilstede sammen - vet at dokumentet er testament - testator skal underskrive eller vedkjenne seg underskriften når de er tilstede, - og vitnene skal skrive under mens testator er tilstede.
Vi har to vitner - stå langt er det ok.
        som testator har godtatt - Sykepleier er uproblematisk. Den besøkende bak skjermbrettet er problematisk. Petrine skal iflg oppgaven ha sovnet og skjedde dette før skjermbrettvitnet dukker opp så har hun ikke godtatt vitnet. Spm er om det er tilstrekkelig at man finner at hun ville ha godtatt vitnet. Rent faktisk tyder intet i oppgaven på at hun ikke villet ha godtatt vitnet. Men er det tilstrekkelig?
        som er tilstede sammen - etter omstendighetene er de tilstede sammen, men sykesøsteren er ikke klar over at det andre vitnet er tilstede. Det er kanskje noe tvilsomt, men selv ville jeg la dette passere. Iflg Lødrup er der her ­intet slingringsmonn (s. 80).
        vet a det er testament - dette er greit nok.
        testators underskrift - Det er ikke nødvendig at de ser at Petrine skriver under, det er nok at hun vedkjenner seg underskriften. For sykepleieren er dette ok. For skjermbrettvitnet mer tvilsomt. Han ser ikke Petrine skrive under, og når hun evt skulle ha vedkjent seg underskriften, så er jo Petrine sovnet. Dog etter omstendighetene tror jeg dette holder. Dvs vitnet har jo overhørt hele seansen med sykepleieren, nettopp at hun spør Petrine ut og snakker med henne for å undersøke tilstanden, og så skriver Petrine og sykepleier under. På denne måte er det i alle fall den nødvendige notoritet over forholdet hva testators underskrift angår. Men Lødrup (s. 80): "Hvis testator har underskrevet i nærvær av bare ett vitne må dette vitnet værte tilstede når testator senere vedkjenner seg underskriften for det andre vitnet". I så tilfelle gjelder dette ikke for sykepleieren som jo ikke var tilstede/kjente til det andre vitnet. Der er kanskje her noe av poenget ligger i vår sak og som fører til ugyldighet.
        vitnenes underskrift  - igjen for sykepleier som skriver under mens Petrine er våken, så ok. Men spm er om tilstrekkelig at skjermbrettvitnet skriver under "i etterkant". Det er det - se Lødrup s. 80 med bl.a. begrunnelse ut fra forarbeidene.
Jeg er samlet sett i tvil om testasjonen kan godtas på grunn av formmangler. Man har tross alt ikke fulgt lovens klare ordlyd. Vi er ikke i noen nødstestamentesituasjon - det skulle vært tid nok til å rette opp feilene, evt fått det hele gjort om igjen. Alt i alt passerer det neppe (og konsekvensen for kandidatene med slik konklusjon blir videre drøftelser på subsidiært grunnlag).
A § 50 - her er poenget for kand å se at dette er en "bør" regel slik at testamentet ikke blir ugyldig om reglene her ikke er fulgt, sml § 60 første punktum. (Lødrup s. 81).
        Testasjonen kan neppe reddes ved å betrakte det som muntlig testament. Om det hadde vært råd å få tak i testamentsvitnet - § 51 tror jeg heller ikke redder situasjonen.
Tastad-testamentet. A § 69.
        Det stilles normalt strenge krav til testamenter som sies å være "forsvunnet" og så skal repareres ut fra hva en mener testator har ment. I dette tilfellet burde ikke det by på så store problemer. Hva testator har ment er klart ut fra den kopi som advokat Tastad har tatt vare på. Emm skulle ikke oppgavens fakta kunne hindre at man må legge dette til grunn som en riktig kopi av originaltestamentet. Når et originaltestament ikke kan finnes, betyr det vanligvis dersom man skal nytte A § 69 - at man heller ikke kan sjekke at underskrifter etc er i orden. Jeg kan vanskelig se at man her ikke må legge til grunn det som adv Tastad opplyser, at testamentet ble satt opp på vanlig måte og formriktig. Lødrup side 202-203 om bortkommet testament; en konkret bevisvurdering. Det som dog kan by på tvil, og som lett kan føre til motsatt konklusjon, er oppgavens opplysning om at han mente, men var ikke helt sikker, på at Petrine hadde skrevet under. Høyesterett har vært temmelig bastant i kravene til form, i alle fall som utgangspunkt, og når der er tvil faller ofte kravet med dette. Dog er det mulig at resultatets rimelighet i en viss grad influerer på kravet til form. Så som ofte ellers i praktikumsoppgaver vil vi måtte godta konklusjoner begge veier om det er fornuftig begrunnet.
        I Rt 1994 s. 1256 ble det uttalt bl.a. under henvisning til forarbeidene at det skulle stilles strenge krav til beviset for at arvelateren i en slik situasjon (hvor originaltestamentet er kommet bort) likevel har truffet en testamentarisk disposisjon. Det må, om det oppstår tvist, ikke være grunnlag for noen forstandig tvil om dette. I dommen siteres fra lovforarbeidene hvor det nevnes bl.a. som eksempel på tilstrekkelig bevis (for testamentets innhold) kopi oppbevart ved skifteretten, men også av andre personer som har vært kjent med innholdet [i vår oppgave advokat Tastad].
Tilbakekall A § 55 jfr § 57
Testamentet kan neppe tidligere være tilbakekalt - i så fall var det ingen grunn for Petrine til å opprette endringstestament - (men selvsagt kan det jo tenkes at hennes sjelelige tilstand var så dårlig at hun ikke husker at det var tilbakekalt - dette blir dog spekulasjoner ?)
A § 77 første ledd gir reglene i kap. VIII anvendelse, dvs formkravene ved opprettelse av testament. Men tilbakekall kan og skje på andre måter som strykning/ødeleggelse, § 57 andre ledd. Jfr Lødrup s. 196-200.
Selv mener jeg at Tastadtestamentet må godtas.
Betydningen av etterfølgende godkjenning. Lødrup s. 207-208.
Problemstillingen er her om det er nok at en av arvingene godkjenner det nye testamentet og om det kan få virkning for andre arvinger (som ikke godkjenner). Det kan det emm mening neppe få. Peder var tiltenkt kr 100.000,-­ og resten gikk til organisasjonene. Om Peder velger å godkjenne testasjonen må derfor organisasjonene få det samme som de ville fått uten sykehustestamentet.
        Siste delen av 1 forutsetter at Tastad testamentet er falt bort. Dvs da skulle Peder arve alt iht slektsarvereglene. Organisasjonene er ute av bildet. Her skulle jeg tro at Peder har større sjanser for å bli hørt enn foran, dvs her må han kunne godkjenne sykehustestamentet. Arvemessig er det bare ham som berøres, dvs det må sammenlignes med at det er enstemmighet blant arvingene om å godta en ellers ugyldig testasjon. I så tilfelle er det arv, og det er litt av poenget, arv fra Petrine direkte til Ronny.
        Jeg oppfatter ovennevnte å være i tråd med Lødrup s. 208; arvingene respekterer bare arvelaters ønske om arvens fordeling og det bør han ha rett til (dvs da er det ikke avslag på arv som Lødrup nevner - og heller ikke gave fra Peder emm).
        Dersom Peder ikke kan tillates å reparere testasjonsmangelen, da må det bli full arv til Peder som så gir videre til Ronny som gave, og i tilfelle kommer problemene opp i forhold til uskiftereglene. Jeg mener selve uskifteregelen om gave fra uskiftebo ikke skal drøftes her. Bare at det evt er en gave som i tilfelle behandles etter A § 19 reglene evt § 21.
        Uansett som Lødrup er inne på mht etterfølgende godkjenning av testamenter eller disposisjoner, vi har ikke regler om dette i arveloven som regulerer forholdet men påpeker at hovedregelen er lite tvilsom: Den ugyldige disposisjon kan godkjennes av slektsarving, eller testamentsarving som da ville fått større arvelodd (side 208).
        Oppgavens del 1 skulle være relativ oversiktlig og kand bør om han prøver å splitte opp vilkårene (for eks som ovenfor) kunne få frem brukbar stil og orden over fremdriften/drøftelsene.
        Man må kunne godta flere varianter her, slik at et opplegg som skissert ovenfor ikke nødvendigvis er riktig/eller det beste mht rekkefølge av drøftelsene. Kand må dog i en viss grad vise et slags system eller ha orden i det som fremføres. Men her som ellers i praktikum er jo hovedsaken drøftelsenes innhold og at man får frem både hva som drøftes og grunnlagene for det.
        Et gjennomgående fenomen hos en del kandidater er drøftelse av flere paragrafer om hverandre. Dette kan vanskeliggjøre for kandidatene å få frem om vilkårene er oppfylt, men som hos enkelte, det er ikke godt å si hva kand egentlig drøfter og tar stilling til. Hos noen blandes her formkravene med spørsmålet om Petrines sjelstilstand. Det kommer ikke så mye godt ut av det.

Del 2

Erstatningsrettsdelen.

Tvisten dreier seg om regresskrav fra forsikringsselskap, men kandidatene må se at i dette, på grunn av skl § 4-2 så blir det også spørsmål om å drøfte aktsomhetsnormen for å se om det er grov uaktsomhet. På denne måte skulle del 2 bli noe større i omfang enn hva man skulle tro ved første øyekast.
        Det blir spørsmål om regress etter loven, uaktsomhetsansvar med spm om grov uaktsomhet. Utmåling skal ikke drøftes og oppg gir vel heller ikke foranledning til den helt store årsakssammenhengdrøftelser.
Kand bør finne frem til skl § 4-3 og § 4-2.
Skl § 4-3 gir hjemmel for at forsikringsselskapet kan kreve regress hos Lars Holm. Men der ligger en begrensning i henvisningen til § 4-2. Forsikringsselskapet kan bare kreve regress i den utstrekning som Huseier kunne ha krevd Lars Holm direkte. I motsetning til hva som er vanlig, man kan kreve skadevolder for sitt tap når man uaktsomt er påført skade, stiller § 4-2 opp et særvilkår for det tilfelle at det er 1) tingskade og 2) man har sin egen forsikringsdekning hvorfra man kunne krevd erstatning: For dette tilfelle ligger begrensningen i § 4-2 nr 1 litra a): skaden må være påført ved forsett eller grov uaktsomhet av den ansvarlige selv. For oss i oppgaven blir det derfor nødvendig å drøfte om det er utvist grov uaktsomhet.
(Om regressen - se NN side 407/408).
        Det vil være uskjønnsomt emm om noen drøfter tilfellet under vinklingen ervervsvirksomhet eller likestillet virksomhet, jfr § 4-2 nr 1 litra b).
        Kand bør kjenne teori og rettspraksis utlegning av grov uaktsomhet: Et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet (fra Rt. 1989 s. 1218 advokatansvar). Dette gir en pekepinn om aktsomhetsnormen i dette tilfelle. I tillegg bør kand kjenne til at man kommer lettere til uaktsomhet når det dreier seg om handlinger som betegnes som ulovlige, hvilket selvsagt også får betydning for når man skal vurdere den grove uaktsomhet.
        For øvrig er utgangspunktet at grov uaktsomhet vurderes etter tilsvarende mønster som erstatningsrettslig uaktsomhet ellers (NN s. 223).
        Jeg er noe usikker om vi nå får en hel gjennomgang av alle momentene for uaktsomhetsvurdering fra kandidatene. I utgangspunktet skulle det emm være tilstrekkelig at man drøfter det særlige ved grov uaktsomhet, dvs en nærmere analyse med tilknytning/risikoens nærhet risikograd osv faller noe på siden. Vi får se hvordan kandidatene griper dette an.
        Det viser seg at mange kand.(de fleste?) går gjennom hele smørbrødlisten mht uaktsomhet - det er greitt nok, MEN det er da mindre bra når selve kjernen - om det var grov uaktsomhet - "forsvinner" i en uttalelse om at siden dette var markert avvik fra det forsvarlige så er det grovt. Men det er problemet i denne del av oppgaven, på en god måte å få frem hvorfor det her er grov uaktsomhet.
        En del av oppgaven går her på hva Lars kunne forstå, dvs om det var upåregnelig eller nærliggende . Vi er her over mot årsakssammenheng og den rettslige avgrensing. Men det kan kanskje heller ses på som et spørsmål om mistak om situasjonen, NN side 227 og om dette kan virke unnskyldende ved grov uaktsomhet. Videre noe i samme retning betydningen av at Lars Holms vurderingsevne var redusert på grunn av alkoholmisbruk. Dette kan være vanskelig å ta stilling til. Men det må ikke blandes sammen med den problemstilling man har i strafferetten om vurdering av overtrederen for tilfelle av at han var beruset. Selv om en skulle nytte tilsvarende synspunkter i erstatningsretten så er det ikke et slikt tilfelle vi her har foran oss, Lars Holm var ikke påvirket da han utførte handlingene som resulterte i skade.
        Jeg skulle tro at del 2 blir relativ kort hos de fleste. For de som ikke finner skl § 4-2 og § 4-3 kan jeg vanskelig se kan komme ut av dette på noen fornuftig måte. Noe av poenget er jo å se begrensningen som ligger i regresskravet. Vi får se. Det har slått til at del 2 stort sett er kortere enn del 1.

- - - - - -

Det har som vanlig vært vanskelig å sette opp noen sikker laud/haud grense. I utgangspunktet bør den laudable se kravene og grunnlagene, og ut fra oppgavens faktum drøfte dette. Men det er ikke nok til laud bare å finne frem til krav/grunnlag. Drøftelsene må ha noe substans og være relevante. På den annen side, "mister" en ikke laud om et grunnlag eller anførsel skulle være oversett. Orden og systematisk fremstilling må honoreres.
        Ikke bestått vil ofte gi seg selv, men ikke bare de helt håpløse besvarelser kommer i kategori ikke bestått. Det at en "ser lyset" på et enkeltspørsmål er ­ikke nok til å bestå.
        Kandidatene  kommer som vanlig best fra det: dersom de er nøye med å sette opp systematisk tvistene sted krav og de ulike grunnlag.
        Jeg skulle anta at i utgangspunktet er del 1 betydelig større i omfang enn del 2. Men selv om omfanget av den trykte tekst er betydelig lengre på del 1 så behøver ikke besvarelsene reflektere dette. Erstatningsdrøftelser kan bli mer omfattende enn oppgaveteksten ved første øyekast skulle tilsi. Ut fra tidligere erfaringer vil ofte uansett siste del bli noe kortere enn første del, men dette har også med kands disponering av tiden å gjøre. Tidsnøden gjør seg ofte gjeldende når mange kommer til del 2. Dog og uansett disse refleksjoner, så må en anta at del 1 vil veie tyngre enn del 2, uten at det kan settes til noen eksakt brøk. Vi får se underveis, men jeg antyder ca 2/3 på del 1 og 1/3 på del 2. Denne vurdering har stort sett slått til ved sensuren og opprettholdes. Er det stryk på del 1 antar jeg at dette betyr at dagen er tapt, men om del 2 er stryk så kan en god del 1 redde dagen. Men det blir uansett en helhetsvurdering.

Sist oppdatert 26. juli 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.