Sist oppdatert 30. juli 2001 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 2. avdeling
Studieordning
av 1984
Studieordning av 1997
Praktikum – høsten 1997 (studieordning av 1984)
Oppgaven er to-delt; FAMILIERETT/SKIFTE og ERSTATNINGSRETT.
Veiledningen for del 1, som bare gis etter 1984-ordningen, er skrevet av
lagdommer Lillebø, mens lagdommer Lunde har skrevet veiledningen for del 2, som
er felles for gammel og ny studieordning. Vurderingen til slutt står begge for.
Oppgaven gjelder skjevdeling, ekteskapsloven -el.- § 59. Emnet er behandlet
i Lødrup, Familieretten, § 19 ( side 209 flg.). Eksamenskravet er
"grundig kjennskap" til de her aktuelle regler.
Karis krav gjelder tre poster; kr.
300.000,- som var verdien av hytta da hun fikk den som arveforskudd i 1990, den
senere verdiøkning på kr. 500.000,-, samt arven på kr. 200.000,- i 1996.
Første post, verdien av hytta i 1990 er uomtvistet, og trenger ikke nevnes. Om den behandles, må kandidaten raskt og enkelt komme til at den skal holdes utenfor delingen etter el. § 59 første ledd.
For post 2, verdiøkningen på kr. 500.000,- bør løsningen ikke være
vanskelig dersom kandidaten virkelig leser det som står i oppgave- og lovtekst.
Verdistigningen kan ikke tilbakeføres til bare den enes midler, og det er ikke
hjemmel for å holde den utenfor delingen etter el. § 59 første ledd.
Kandidaten kan stille spørsmål om
det er "særlige grunner" som nevnt i el. § 59 tredje ledd, men det
er emm. trekk å begrunne skjevdeling i denne bestemmelsen.
Flere drøfter verdien av hytten, kr.
800.000,-, under ett uten å spalte opp. Det er ikke riktig. El. § 59 er en
verdiregel, og det følger også av oppgaveteksten at det er grunnlag for å
vurdere kr. 300.000,- og kr. 500.000,- forskjellig. Selv om man ikke trekker særlig
for sammenblandingen, vil resultatet som regel bli svakere fordi kandidaten ikke
får en treffende drøftelse.
Post 3, arven på kr. 200.000,- i 1996, er det vanskeligste i del 1. Poenget
i forhold til el. § 59 første ledd er eventuelt at formuen er blitt øket ved
at gjelden er redusert ved bruk av skjevdelingsmidler. Det gjelder den samlede
formue, og ikke spesielt relatert til verdien av hytta, selv om det gjaldt
nedbetaling av hyttelånet.
Når eiendelen er forbrukt, er
hovedregelen, slik Peder anfører, at det ikke er grunnlag for skjevdeling siden
der ikke er noen eiendel som kan føres tilbake til skjevdelingsmidler. Men det
er unntak for de s.k. surrogat- eller sammenblandingstilfellene hvor det har
skjedd en ombytning av verdier, typisk hvor arv er brukt til å finansiere kjøp
av fast eiendom. Det er det rett nok ikke her, men spørsmålet er om verdien
"klart kan føres tilbake" fordi arven reduserte gjelden, og formuen
dermed øket. Slik emnet er behandlet hos Lødrup, må man akseptere konklusjon
på at arven kan holdes utenfor delingen etter el. § 59 første ledd på dette
grunnlaget, men svaret er ikke opplagt.
Post 3 kan også drøftes mot tredje
ledd i el. § 59, og hvor hovedmomentet i tilfelle må være at arven falt like
før separasjonen. I en delvis offentliggjort dom om et lignende forhold, tillot
retten skjevdeling etter tredje ledd med denne begrunnelse, men resultatet er
diskutabelt. Slik emnet er behandlet i læreboken, kan det ikke forlanges at
kandidaten ser momentet. Om det drøftes må både ja og nei-svar godtas.
Jeg mener at man for post 3 -arven- både
må godta svar på at den ikke kan holdes utenfor, og at det er skjevdeling
etter første, evt. tredje ledd i el. § 59.
Kandidaten kan, men trenger ikke, drøfte
om skjevdeling er "åpenbart urimelig resultat" etter el. § 59 andre
ledd. Det er særlig aktuelt hvis Kari ellers skulle få fullt medhold, eller
som subsidiær drøftelse. I så fall kan man komme inn på opplysninger i
oppgaven om hvem som gjorde hva, betydningen av hjemmearbeid osv.
I oppgave 1 er det viktigste at kandidaten ser lovens systematikk, at skjevdeling er en verdiregel, og ellers de vilkår som uttrykkelig går fram av lovteksten. Den usikre kandidat viser, som vanlig i oppgaver fra den ekteskapelige formuerett, mangelfull oversikt over formuesordningen. Er det kunnskapssvikt på sentrale områder, er det nærliggende med stryk. De fleste besvarelsene er i den "litt grå sekken" ved at kandidaten ser problemstillingene, mens det blir variabelt med dypere innsikt. Skal del i bli laudabel, kreves endel utdypning, f.eks. at man kan redegjøre for surrogatproblemet.
|
Eksamenskravet |
Grundig kjennskap til vanlege skadebotoreglar, særleg reglane om utmåling av skadebot og om tilhøvet til trygde- og forsikringsytingar, reglane om ansvarsgrunnlag og reglane om årsakskrav. Kjennskap til reglane om produktansvar, ansvar for sjukehus- og legeverksemd og advokatansvar. |
|
Tilrådd litteratur: |
Nils Nygaard, Skade og ansvar, 4. utg. 2. oppl. 1994, med unnatak av kap 7, I-III og VII. |
Oppgaven må regnes som sentral i faget erstatningsrett. Det kreves grundig
kjennskap hvilket må få betydning for sensuren.
Tvisten dreier seg om krav fra Hanne Wilhelmsen mot en rekke personer/subjekter
på flere grunnlag. Det blir selvsagt slik at vinner hun frem fullt ut mot en
(og får oppgjør) har hun ikke krav mot de øvrige etc - men noen utlegning av
mulig solidaransvar og oppgjørsregler, herunder regress skulle oppgaven ikke
gi foranledning til å drøfte.
NB; henvisninger til Nils Nygaard Skade og Ansvar er 4 utgaven, men føste
opplag fra 1992, om 2. opplag fra 1994 er endret vet jeg ikke.
Staten - Ansvarsgrunnlag: arbeidsgiveransvar
Spm er her først og fremst om dette faller inn under arb giv ansvaret, jfr anførsel
om et velferdsarrangement av privat karakter i tillegg til ulovligheter fra de påstått
uaktsomme.
Tema for drøftelse blir vilkårene i
§ 2-1 særlig: - om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til
virksomheten er tilsidesatt - og særlig om arbeidstakeren er gått utenfor det
som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet etc.
For å vinne frem må en arbeidstaker
ha handlet uaktsomt, jfr foranstående. Men det må da være en arbeidstaker,
dvs om vedk er i UiB's tjeneste. Burlefot er i utgangspunktet ansatt helt klart.
Granat er stipendiat og er likeså i utg pkt ansatt på Universitetet. Hopp er
student, men også vitenskapelig assistent, og kommer vel i utg punktet inn
under universitetsansatte. Det skulle således ikke være denne del av arb giv
ansv som skulle by på problemer, men om de er i universitetets tjeneste denne
kvelden. Her kommer anførselen om privat arrangement inn. Om en professor ved
UiB skader noen på sin lørdagsfest hjemme hos seg, er han ganske så klart
utenfor arb giveransvaret. Om de tre handlet i UiBs tjeneste angjeldende kveld
blir da en drøftelse, ut fra bl.a. om de handlet som privat eller som ansatt,
sammenholdt med temaene i § 2-1 tilsidesettelse av den påregnelige virksomhet
og om de er gått utenfor hva som er rimelig å regne med. Jfr her Ertedommen Rt
1952 side 89 omtalt hos Nygaard side 240.
Vi får se hva kand kommer opp med. Men det skulle være en del momenter i
oppgaven.
Som NN sier- Det er to perspektiver om samme spørsmål, hva er rimelig når man
ser det fra arbeidsgiverens side, og hva er rimelig sett fra skadelidtes side
(NN side 241).
Videre rettes krav, mot påståtte skadevoldere direkte:
Burlefot - Ansvarsgrunnlag; Skyldansvar, her uaktsomhetsansvar/Culpa. En
vanlig uaktasomhetsvurdering hvor oppgaven gir momentene. Kand vil nok komme inn
på uttalelsen fra Burlefot om at han tar ansvaret. Er det erkjennelse av
culpaansvar? likevel bestrider han erstatningsansvar. Det siste kan være på
grunn av de forhold som anføres mht Hanne Wilhelmsen, dvs skadelidtes eget
forholds betydning for culpavurderingen /årsakssammenheng/ medvirkning
Hopp - Ansvarsgrunnlag: Skyldansvar uaktsomhetsansvar/Culpa. Spm er
her kanskje først og fremst om han kan dekke seg bak å ha handlet på
instruks, dvs om å handle på instruks skulle da bety at selv en i utg p
uaktsom handling ikke kan bebreides den som handler. Man kan tenke seg soldaten
som handler på ordre og ved det påfører annen en skade, hvor langt kan
soldaten stå ansvarafri under henvisning til at han var forpliktet til å følge
befalets ordre. Vel dette siste er antagelig ytterpunktet i slike synspunkter. På
den annen side er det jo ikke slike underordningsforhold innen UiB (får vi håpe).
Men argumentet har nok en viss verdi og vekt. Det blir her også et spm om hva
Hopp måtte forstå om hva som ville kunne skje. Antagelig er det nærmeste vi
kommer at uaktsomhetsnormen ikke blir like streng (om man kommer til at han i en
viss grad måtte handle på instruks) men jeg skulle tro at her kommer vurdering
av risikoen inn. Er det fare for personskade, og særlig ved alvorlig
personskade, kan argumentet om å handle på instruks ikke ha noen videre vekt.
For øvrig har Hopp andre
innsigelser, det går på kravet til årsakssammenheng. Her blir det både noe på
det faktiske plan, men og rettslig å. dvs adekvans/påregnelighet.
Oppgaveteknisk blir det kanskje noe kronglete om man for alle ansvarssubjektene
skal igjennom kravet til årsakssammenheng og medvirkning samt evt betydning av
Hannes forhold for selve uaktsomhetsvurderingen hos den påstått ansvarlige.
Man må i en viss grad godta at kandidatene legger opp til en del
fellesbehandling. Men "faren" er for de som systematiserer fullt ut og
drøfter alle variantene under hver enkel påstått ansvarlig. Da kan det lett
bli mye oppramsing/gjentakelse og liten tid til å få "kjøtt" på drøftelsene.
Vi får se under sensuren hvordan dette har gått før det tas endelig
standpunkt til betydningen for karaktersettingen.
Granat - Ansvarsgrunnlag: Skyldansvar uaktsomhet/Culpa. Om Granat har medvirket til skaden. Han har ikke selv handlet, og spm også om skulle ha prøvd å hindre utskytingen, dvs et spm om hans unnlatelse kan føre til ansvar. I så tilfelle kan det bli bedømt som "direkte" uaktsomnhetsansvar, og avgrensingen kan evt ligge i påregnelighetsvurdering under årsakssammenheng. Men om man bedømmer det hele som et spm om medvirking skulle det være greitt nok, hovedsaken er om man ser de aktuelle momenter og drøfter dette.
Ziggy AS - Ansvarsgrunnlag: Produkt-ansvar - skylder på importøren -klart uholdbart, jfr løst direkte i prod ansv loven § 1-3 (e) ansvarlig som produsent er importøren av et produkt fra utlandet. Ziggy reiser dessuten spm om selv om det er ansv grlag så spm om fabr fellen og hendelsen var så upåregnelig at det av den grunn ikke er årsakssammenheng. I forb med prod ansvaret kommer bl a en interessant problemstilling: Hadde man fulgt prod beskrivelsen (advarselen), dvs helt holdt seg 8 m fra oppskytingen ville ikke skaden skjedd - kan da prod være ansvarlig når denne brytes? Og får det betydning når utenforstående (de som sender opp raketten), ikke bryr seg, slik at Hanne ikke en gang har anledning til å se produktadvarselen. Vi får se om kand kommer inn på dette.
Men oppgaven reiser en rekke andre spm:
Særlig Hanne Wilhelmsens, dvs skadelidtes eget forhold og da i relasjon både
til skyldansvaret, dvs om hennes forhold får betydning for culpavurderingen for
de påstått ansvarlige, men også reises spm om årsakssammenheng, (påregnelighet/adekvans)
og felles innsigelse fra alle påstått ansvarlige om hun selv er medvirkende
til skaden ved sin fremferd. (Jfr om en del av disse forhold ovenfor)
Generelt i forbindelse med uaktsomhetsansvaret blir det spm om risikograd, var
risikoen så liten at det ikke kan pålegges skyldansvar, jfr om risikograd hos
NN side 198. Også om spesiell eller generell risiko side 199.
Om tilskuer til begivenhet som medfører skade, Acetylen dom Rt 1964 s. 474 hos
NN side 261/62. Saken gjaldt objektivt ansvar og gir kanskje ikke så stor
veiledning i vår sak.
Etter konferanse med Lillebø er det lite å tilføye vedr erst.delen. Men det går i gjen hos en rekke kandidater at man tillegger tillatelsen (fra brannvesenet), og brudd på denne, for stor betydning. Spm er vel mer om den har betydning i det hele tatt. Skaden og det uaktsomme har lite med hvorvidt oppskyting skjedde før eller etter kl 24.00 eller om Flesland flyplass var varslet... Derimot burde det konsentreres mer på bruksanvisningen og unnlatelse av å følge denne, samt deltagernes beruselse....
Del 2. Jeg har det inntrykk etter å ha systematisert oppgaven her i veiledningen at det er en vel omfangsrik oppgave. Det betyr at de fleste vil komme i tidsnød og besvarelsene nok vil kunne bli preget av det. Besvarelsene kan nok bli omfattende -vi får se når besvarelsene kommer. Jeg frykter derfor at det mot slutten av besvarelsene kan bli vel summarisk. Dette må det i en viss grad tas hensyn til. Dette har da også slått til.
(DL: det kan være at det er en forskjell i omfanget på oppgave del 1 for 1984 og 1997 ordningen. Uten å være sikker kan mye tyde på at del 1 i 1997 ordningens oppgave(tingsrett) er mer omfangsrik enn 1984 utgaven (familierett) - men jeg vil holde kontakt med Lillebø under sensuren for å se om dette slår til og eventuelt hvilken betydning det skal få). Dette siste får aktualitet for den andre veiledningen, og tas opp der særskilt.
Det har som vanlig vært vanskelig å sette opp noen sikker laud/haud grense.
I utg punktet bør den laudable se kravene og grunnlagene, og ut fra oppgavens
faktum drøfte dette. Men det er ikke nok til laud bare å finne frem til
krav/grunnlag. Drøftelsene må ha noe substans og være relevante. På den
annen side, "mister" en ikke laud om et grunnlag eller anførsel
skulle være oversett. Særlig gjelder det denne oppgaven hvor der er så pass
mange krav/grunnlag å forholde seg til. Orden og systematisk fremstilling må
honoreres.
Ikke bestått vil ofte gi seg selv,
men ikke bare de helt håpløse besvarelser kommer i kategori ikke bestått. Det
at en "ser lyset" på et enkeltspørsmål er ikke nok til å bestå.
Kandidatene kommer som vanlig best
fra det dersom de er nøye med å sette opp systematisk tvistene med krav og de
ulike grunnlag.
Del 1 bør telle ca. 1/3 mens del 2 er ca 2/3. Står del 1 til stryk, er det ikke automatisk stryk samlet, men det kreves brukbar besvarelse på del 2 for å unngå det. Er del 2 stryk, er det nærliggende med stryk samlet, iallfall med mindre del 1 er godt besvart.
Praktikum – høsten 1997 (Studieordning av 1997)
Oppgaven er to-delt; TINGSRETT og ERSTATNINGSRETT:
Eksamenskravet i tingsrett:
"Grundig kjennskap til reglane om ulike slag ting, registrering av fast
eigedom, eigedomsgrenser, innhaldet i egedomsrett og sameige til fast eigedom og
lausøyre, og til særlege råderettar og allemannsrettar til fast eigedom.
Oversikt over offentlegrettslege reglar om utnytting og overføring av rettar
til fast eigedom. Vidare vert det kravd grundig kjennskap til dei særlege
reglane om stifting av rettar til ting ved hevd og tilfeldig erverv.
Fra pensumslitteraturen er det
sentrale i oppgaven hos Thor Falkanger: Tingsrett, Oslo 1993 del B:
"Statisk tingsrett. og da særlig bokens kap IV Servitutter side 155 flg.
Oppgaven må regnes som sentral i faget tingsrett. Det kreves grundig kjennskap
hvilket må få betydning for sensuren.
Eksamenskravet i skadebot II:
Grundig kjennskap til vanlege skadebotsreglar, særleg om reglane om utmåling
av skadebot og om tilhøvet til trygde- og forsikringsytingar, reglane om
ansvarsgrunnlag og reglane om årsakskrav. Kjennskap til reglane om
produktansvar, ansvar for sjukehus- og legeverksemd og advokatansvar.
Tilrådd litteratur:
Nils Nygaard. Skade og ansvar. 4, utg. 2. oppl. 1994. med unnatak av kap 7.
I-III og VII.
Oppgaven må regnes som sentral i faget erstatningsrett. Det kreves grundig kjennskap hvilket må få betydning for sensuren.
I tvisten mellom Peder og Per/Pål/Espen
reiser det seg spørsmål i forbindelse med fiskeretten, dvs en tvist om en
servitutt.
At en rett kan stiftes som her ved muntlig avtale skulle ikke reise problemer.
Problemet reiser seg om det var en fiskerett for Lars personlig. eller realservitutt.
dvs om den ble tillagt eiendommen til Lars. Se til dette Falkanger side 171.
Var servitutten personlig, blir det
videre spørsmål om den kunne overføres, her ved arv. Og igjen om arvingene,
selv om det var en personlig servitutt kunne leie den ut, dvs la andre benytte
seg av den. Om overføring se Falkanger side 192.
Fulgte
den eiendommen som en realservitutt, betyr det at eieren til enhver tid kan
utnytte servitutten, når noen leier eiendommen vil de kunne også utnytte
fiskeretten. (Et annet spørsmål er omfanget, dvs om fler enn en kan nytte
fiskeretten). Selv om det var en realservitutt kan det diskuteres om det ut fra
stiftelsesgrunnlaget kan utledes begrensninger til at det kun er eierens familie
som kan nytte servitutten. I så fall er det i realiteten snakk om at man glir
tilbake igjen til personlig, men overførbar servitutt, dvs om overførbar innen
familien som her ved arv, men ikke utleie til andre.
Som
nevnt blir det og spørsmål om omfanget av rådighetsutøvelsen. Falkanger side
165 særlig side 167. Dvs om fler enn en kan nytte fiskeretten. Dette blir også
et spm om tolking av stiftelsesgrunnlaget, men og om hvordan den har vært utøvet.
dvs om den praksis som er fulgt kan kaste lys over hva som var meningen og forståelsen
da fiskeretten ble gitt.
Videre
en anførsel om at fiskeretten uansett faller bort etter en tid. Her kan nevnes
Lakse og innlandsfiskelovens begrensninger om å stifte (nye) fiskerettigheter
av lengre varighet, over 10 år, jfr lov 1992 nr 47. Det skulle ikke være grunn
for spekulasjoner om loven er anvendelig eller ei. vi får legge til grunn at
det fiskes etter anadrome laksefisker hos Peder.
Om
servitutters varighet se Falkanger side 169 flg. Det blir en tolking av
stiftelsesgrunnlaget om servitutten var ment å vare for bestandig eller ei. Som
Falkanger nevner; om bestandig eller ei, om for en bestemt persons levetid,
eventuelt for P/P/E (arvingenes) levetid, eksempel om fiskerett Rt 1969 side
1000 omtalt hos Falkanger på side 170.
Men
det kan også reises spm om fiskeretten må ses på bakgrunn av, slik Peder
antyder i anførselen, en slags motytelse for lån av maskiner etc. Når så gårdsdriften
på Lars sin gård legges ned/avvikles, kan det reises spm om fiskeretten da også
må falle bort. Det er faktisk PPE som reiser denne problemstilling ved å hevde
at fiskeretten var et formuesgode på Lars sin hånd, og er ervervet dvs ikke en
gave. Det er til dette det kan innvendes at den ikke er ervervet men bare
"utleiet" dvs er tidsavgrenset så lenge motytelsen gis. Her vil man
vel også kunne argumentere for at formuesgode kan arves og at det også av
denne grunn må tillates at PPE overtar den.
En del av kand har problemer med å
"katalogisere" fiskeretten. Noen klarer ikke skille mellom de
personlige servitutter og de såkalte "strengt" personlige
servitutter. Hvorvidt en servitutt (personlig) kan arves må utledes ved tolking
av både stiftelsesgrunnlaget og selve arten av servitutt. Det kan ikke settes
noen fast regel, og i alle fall kan man ikke hevde at personlige servitutter
ikke kan arves. Det kan således i realiteten i denne tvisten bli av mindre
betydning om man kaller servitutten personlig eller realservitutt, i begge
tilfeller kan man komme til at PPE kan disponere over servitutten, og man kan
også, ad tolkingsvei, komme til at fiskeretten er uansett begrenset til
familien (og altså ikke til utleie - og det uansett omfanget av bruken). Dersom
man i sin helhet må falle tilbake på en tolking av servituttloven vil utleie
kunne godtas, men da innen begrensningene i § 2 og/eller § 9.
Gjennomgående klarer de fleste å få noe fornuftig ut av tingsrettsdelen.
Del 1 tingsrett reiser en del problemstillinger og vi kan nok risikere at noen kand bruker (uforholdsmessig) mye tid på del 1. Vi får se hva resultatet blir når oppgavene kommer. Det viser seg at de fleste holder tingsretten (i omfang) på et såkalt normalnivå, dvs det flyter ikke ut her.
Tvisten dreier seg om krav fra Hanne Wilhelmsen mot en rekke personer/subjekter på flere grunnlag. Det blir selvsagt slik at vinner hun frem fullt ut mot en (og får oppgjør) har hun ikke krav mot de øvrige etc -men noen utlegning av mulig solidaransvar og oppgjørsregler herunder regress skulle oppgaven ikke gi foranledning til a drøfte. [Det gjør heller nesten ingen kand.]
NB: henvisninger til Nils Nygaard Skade og Ansvar er 4 utgaven, men første opplag fra 1992, om 2. opplag fra 1994 er endret vet jeg ikke.
Kravene fra Hanne Wilhelmsen:
Staten - Ansvarsgrunnlag; arbeidsgiveransvar
Spm er her først og fremst om dette faller inn under arb.giv. ansvaret, jfr anførsel
om et velferdsarrangement av privat karakter i tillegg til ulovligheter fra de påstått
uaktsomme.
Tema
for drøftelse blir vilkårene i § 2-1 særlig: - om de krav skadelidte med
rimelighet kan stille til virksomheten er tilsidesatt - og særlig om
arbeidstakeren er gått utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av
virksomheten eller saksområdet etc.
For
å vinne frem må en arbeidstaker ha handlet uaktsomt, jfr foranstående. Men
det må da være en arbeidstaker, dvs om vedk er i UiB's tjeneste.
Burlefot er i utgangspunktet ansatt helt klart, Granat er stipendiat og er likeså
i utg p ansatt på Universitetet. Hopp er student, men også vitenskapelig
assistent, og kommer vel i utg punktet inn under universitetsansatte. Det skulle
således ikke være denne del av arb giv ansv som skulle by på problemer, men
om de er i universitetets tjeneste denne kvelden. Her kommer anførselen
om privat arrangement inn. Om en professor ved UiB skader noen på sin lørdagsfest
hjemme hos seg, er han ganske så klart utenfor arb giveransvaret. Om de tre
handlet l UiB tjeneste angjeldende kveld blir da en drøftelse. ut fra bla. om
de handlet som privat eller som ansatt, sammenholdt med temaene i § 2-1
tilsidesettelse av den påregnelige virksomhet og om de er gått utenfor hva som
er rimelig å regne med. Jfr her Ertedommen Rt 1962 side 89 omtalt hos Nygaard
side 240.
Vi får se hva kand kommer opp med. Men det skulle være en del
momenter i oppgaven.
Som NN sier: Det er to perspektiver om samme spørsmål, hva er rimelig når man
ser det fra arbeidsgiverens side, og hva er rimelig sett fra skadelidtes side
(NN side 241).
Videre rettes krav mot påståtte
skadevoldere direkte:
Burlefot - Ansvarsgrunnlag.; Skyldansvar, her uaktsomhetsansvar/Culpa. En
vanlig uaktsomhetsvurdering hvor oppgaven gir momentene. Kand vil nok komme inn
på uttalelsen fra Burlefot om at han tar ansvaret. Er det erkjennelse av
culpaansvar? likevel bestrider han erstatningsansvar. Det siste kan være på
grunn av de forhold som anføres mht Hanne Wilhelmsen, dvs skadelidtes eget
forholds betydning for culpavurderingen /årsakssammenheng/ medvirkning.
Hopp - Ansvarsgrunnlag: Skyldansvar
uaktsomhetsansvar/Culpa. Spm er her kanskje først og fremst om han kan
dekke seg bak å ha handlet på instruks, dvs om å handle på instruks skulle
da bety at selv en i utg p uaktsom handling ikke kan bebreides den som handler.
Man kan tenke seg soldaten som handler på ordre og ved det påfører annen en
skade, hvor langt kan soldaten stå ansvarsfri under henvisning til at han var
forpliktet til å følge befalets ordre. Vel dette siste er antagelig
ytterpunktet i slike synspunkter. På den annen side er det jo ikke slike
underordningsforhold innen UiB (får vi håpe). Men argumentet har nok en viss
verdi og vekt. Det blir her også et spm om hva Hopp måtte forstå om hva som
ville kunne skje. Antagelig er det nærmeste vi kommer at uaktsomhetsnormen ikke
blir like streng (om man kommer til at han i en viss grad måtte handle på
instruks) - men jeg skulle tro at her kommer vurdering av risikoen inn. Er det
fare for personskade. og særlig ved alvorlig personskade, kan argumentet om å
handle på instruks ikke ha noen videre vekt.
For
øvrig har Hopp andre innsigelser, det går på kravet til årsakssammenheng.
Her blir det både noe på det faktiske plan, men og rettslig å. dvs adekvans/påregnelighet.
Oppgaveteknisk blir det kanskje noe kronglete om man for alle ansvarssubjektene
skal igjennom kravet til årsakssammenheng og medvirkning samt evt betydning av
Hannes forhold for selve uaktsomhetsvurderingen hos den påstått ansvarlige.
Man må i en viss grad godta at kandidatene legger opp til en del
fellesbehandling. Men "faren" er for de som systematiserer fullt ut og
drøfter alle variantene under hver enkel påstått ansvarlig. Da kan det lett
bli mye oppramsing/gjentakelse og liten tid til å få "kjøtt" på drøftelsene.
Vi får se under sensuren hvordan dette har gått før det tas endelig
standpunkt til betydningen for karaktersettingen.
Granat - Ansvarsgrunnlag: Skyldansvar uaktsomhet/Culpa. Om Granat har medvirket til skaden. Han har ikke selv handlet, og spm også om skulle ha prøvd å hindre utskytingen, dvs et spm om hans unnlatelse kan føre til ansvar. I så tilfelle kan det bli bedømt som "direkte" uaktsomhetsansvar, og avgrensingen kan evt ligge i påregnelighetsvurdering under årsakssammenheng. Men om man bedømmer det hele som et spm om medvirking skulle det vare greitt nok, hovedsaken er om man ser de aktuelle momenter og drøfter dette.
Ziggy S AS - Ansvarsgrunnlag; Produkt-ansvar - skylder på importøren - klart uholdbart, jfr løst direkte i prod ansv loven § 1-3 (e) ansvarlig som produsent er importøren av et produkt fra utlandet. Ziggy reiser dessuten spm om selv om det er ansvargrunnlag så spm om fabr feilen og hendelsen var så upåregnelig at det av den grunn ikke er årsakssammenheng. I forb med prod ansvaret kommer bl a en interessant problemstilling; Hadde man fulgt prod beskrivelsen (advarselen), dvs helt holdt seg 8 m fra oppskytingen ville ikke skaden skjedd kan da prod være ansvarlig når denne brytes? Og får det betydning når utenforstående (de som sender opp raketten), ikke bryr seg, slik at Hanne ikke en gang har anledning til å se produktadvarselen. Vi får se om kand kommer inn på dette. En rekke kand gjør det, og ser problemstillingen. Flere løser dette ut fra betraktninger at det for en fyrverkeriprodusent må være påregnelig at slike bruksanvisninger i en viss utstrekning brytes, det skjer ofte oppskyting i såkalt "festlige lag"- og denne særlige risiko må de ta på seg. Jeg har sans for dette synspunkt, men om det er holdbart til syvende og sist er jeg usikker på. Uansett får de honoreres som reiser problemet.
Men oppgaven reiser en rekke andre
spm:
Særlig Hanne Wilhelmsens, dvs skadelidtes eget forhold og da i relasjon både
til skyldansvaret, dvs om hennes forhold får betydning for culpavurderingen for
de påstått ansvarlige, men også reises spm om årsakssammenheng, (påregnelighet/adekvans)
og felles innsigelse fra alle påstått ansvarlige om hun selv er medvirkende
til skaden ved sin fremferd. (Jfr om en del av disse forhold ovenfor)
Generelt i forbindelse med uaktsomhetsansvaret blir det spm om risikograd, var
risikoen så liten at det ikke kan pålegges skyldansvar, jfr om risikograd hos
NN side 198. Også om spesiell eller generell risiko side 199.
Om tilskuer til begivenhet som medfører skade. Acetylen dom Rt 1964 s 474 hos
NN side 261/62. Saken gjaldt objektivt ansvar og gir kanskje ikke så stor
veiledning i vår sak
Et gjennomgående fenomen er
kandidatenes bruk av brudd på brannvesenets regler. Mange kand synes bygge for
mye på dette. Det er lite heldig særlig siden skaden/uaktsomheten ikke har noe
med hvorvidt man melder fra til Flesland flyplass osv. Derimot mer relevant ofg
hva kand burde konsentrere seg om mht uaktsomhetsvurderingen.: brudd på
bruksanvisningen og manglende edruelighet hos aktørene.
Jeg
har det inntrykk etter å ha systematisert oppgaven her i veiledningen at det er
en vel omfangsrik oppgave. Det betyr at de fleste vil komme i tidsnød og
besvarelsene nok vil kunne bli preget av det, Besvarelsene kan nok bli
omfattende - vi får se når besvarelsene kommer. Jeg frykter derfor at det mot
slutten av besvarelsene kan bli vel summarisk Dette må det i en viss grad tas
hensyn til. Dette har da også slått til. -Særlig her ved den nye
eksamensordningen med tingsrett/erstatningsrett. Samlet sett er det nok blitt
noe for omfangsrikt dersom man skulle ta med alle mulige drøftelser. Man må
derfor i en viss grad godta fellesdrøftelser og se litt overbærende på at det
særlig mot slutten kan bli noe summarisk og enkelt.
(Jeg
har sett på oppgavesettet fra 1984 studieordningen. og det kan synes som at
1997 oppgaven dvs denne med tingsrett/erstatningsrett er noe mer omfattende enn
den med kombinasjonen familierett/erstatningsrett - erstatningsretten er felles
- hvilken betydning dette vil få - om det stemmer med antagelsene - får vi
komme tilbake til under sensuren. Jeg holder kontakt med Lillebø herom) Jeg lar
dette stå uforandret da dette har slått til i en viss grad. Men det får
mindre betydning når omfang hensyntas slik som nevnt i forrige avsnitt,
Det
har som vanlig vært vanskelig å sette opp noen sikker laud/haud grense. I utg
punktet bør den laudable se kravene og grunnlagene, og ut fra oppgavens faktum
drøfte dette. Men det er ikke nok til laud bare å finne frem til
krav/grunnlag. Drøftelsene må ha noe substans og være relevante. På den
annen side, "mister" en ikke laud om et grunnlag eller anførsel
skulle være oversett. Særlig gjelder det denne oppgaven hvor der er så pass
mange krav/grunnlag å forholde seg til. Orden og systematisk fremstilling må
honoreres.
Ikke
bestått vil ofte gi seg selv. men ikke bare de helt håpløse besvarelser
kommer i kategori ikke bestått. Det at en "ser lyset" på et enkeltspørsmål
er ikke nok til å bestå. Kandidatene kommer som vanlig best fra det dersom de
er nøye med å sette opp systematisk tvistene med krav og de ulike grunnlag Jeg
skulle anta at i utgangspunktet er del 1 i omfang og vekt ca 1/3, mens del 2 er
ca 2/3.
|
Sist oppdatert 30. juli 2001 av TEG Kommentarer til denne siden. |