UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 2. avdeling

Sensorveiledning, endelig utgave
Andre avdeling juss
Høstsemesteret 1998
Praktisk oppgave

Praktikum – høsten 1998 (Studieordning av 1997)

I: Eksamenskravene

Oppgavens byr på problemstillinger fra tingsretten og pengekravsretten. 

Eksamenskravet i tingsrett (I) lyder:

"Grundig kjennskap til reglane om ulike slag yting, registrering avfast eigedom, eigedomsgrenser, innhaldet i eigedomsrett og sameige til fast eigedom og lausøyre, og til særlege råderettar og allemansrettar tilfast eigedom. Oversikt over offentligrettslegereglar om utnytting avfast eigedom. Vidare vært det kravd grundig kjennskap til dei særlege reglane om stifting av rettar til ting ved hevd og tilfeldige erverv."

Rettspørsmål fra tingsretten som oppgaven aktualiserer finnes innefor de emner som kandidatene skal ha "grundig" kjennskap til. 

Eksamenskravet i pengekravsrett (I) lyder:

"Grundig kjennskap til reglane om pengekrav med vekt på tilhøvet mellom kreditor og debitor. Kjennskap til reglane om betalingsformidling gjennom bank og post."

Oppgavens pengekravsrettslige problemstillinger gjelder forholdet mellom debitor og kreditor, i dette tilfellet mulig samskyld for flere debitorer. Det blir tale om solidaransvar utad. Spørsmålet om regressomgang mellom debitorene er ikke problematisert i faktum.
        Oppgaven inneholder også problemstillinger med en viss tilknytning til avtalerettens fullmaktslære. Dette kan det ikke forutsettes at kandidatene har kunnskaper om. Kandidater som lar være å trekke inn problemstillingen eller behandler denne på en svak måte, kan ikke trekkes av den grunn.

II: Litteraturdekning/undervisning

Anbefalt litteratur i tingsrett (I):

Der er ikke oppført tilleggslitteratur i tingsrett.

Anbefalt litteratur i pengekravsrett (I):

Tilleggslitteratur:

Undertegnede har fatt opplyst at der har vært forelest i pengekravsrett (I) og tingsrett (I) høsten 1998 med utgangspunkt i eksamenskravene. Der har også vært avholdt manuduksjoner i begge fag.

III: Om oppgavens spørsmålsstillinger

1. Partsforhold

Det vil være hensiktsmessig å behandle forholdet mellom grunneierne som en hovedbolk og forholdet utad som en annen. Det har liten betydning hvilken rekkefølge kandidatene velger i så måte, men det greieste vil vel være å avgjøre forholdet mellom grunneierene først. I det interne forhold foreligger det tvist mellom Ørnhøy og Nedrebø om fordelingen av utgifter. Resultatet angår samtlige grunneiere, men de øvrige figurerer ikke som parter.
        I forholdet utad er det tvist mellom VA-tek og medlemmene av arbeidsutvalget, Ørnhøy, Nedrebø og Midttun. Faktum er noe forskjellig i forhold til disse tre, slik at de ikke kan fellesbehandles fullt ut mht. ansvaret utad. Igjen spiller rekkefølgen liten rolle, det viktigste er å unngå unødvendige gjentakelser. Det greieste i så måte vil trolig være å begynne med Midttun og deretter ta opp stillingen for de øvrige.

2. Krav, rettsgrunnlag og problemstillinger.

2. 1. Ørnhøy - Nedrebø

a) Kravet

Etter min oppfatning er det ryddigst å formulere kravens slik at de rettes fra den som har søksmålsbyrden mot adressaten. Her er 1/10 av beløpet betalt av Nedrebø, slik at det er han som vil måtte agere for å få tilbake pengene. Andre formuleringer må også aksepteres, så lenge hovedinnholdet kommer noenlunde klart frem. Nedrebø krever prinsipalt at han ikke skal dekke noen del av utbedringen, subsidiært at han bare skal dekke en del som tilsvarer en mindre del av ledningen.

b) Foreligger der sameie?

Et mulig rettsgrunnlag er reglene om sameie. Dette er nevnt som en anførsel, og det må forventes at kandidatene ser problemstillingen. Sameielovens §9, 1. ledd jfr. §8, 2. ledd, 1. punktum pålegger en sameier å dekke en andel av vanlige vedlikeholdstiltak svarende til sin sameiebrøk.
        Kandidatene må først ta stilling til om der foreligger sameie. Hvordan sameie oppstår er behandlet av Falkanger på s. 98-103. I utgangspunktet kan ikke et sameie oppstå av intet, og kandidatene må ta stilling til hvorvidt de omstendighetene som foreligger - fra kjøp av tomtene og fremover - kan ha etablert en eierposisjon i forhold til ideelle andeler av fellesledningen
        Dette er utfordrende for en del kandidater, fordi rettsgrunnlaget for etablering av sameiepart vil være ulovfestet og kalle på en forholdsvis bred vurdering. Å formulere en presis spørsmålsstilling byr på problemer for en del. Dertil kommer at juridiske studenter som regel er vant til å fokusere på rettigheter forbundet av eierposisjonen, ikke eventuelle forpliktelser.
        Privatrettslige plikter som følger med eierskap til fast eiendom er ikke gitt en samlet systematisk fremstilling i anbefalt litteratur. Problemstillingen tas opp der det er relevant, og stort sett som begrensninger i fri utfoldelse av eiendomsretten. Faktisk og juridisk rådighet samt plikter overfor andre sameiere er behandlet av Falkanger på s. 115-140.
        Svakere oppfatter eiendomsforhold som noe som kun gir rettigheter og ikke plikter, også i forhold til sameie. De er i liten grad i stand til å håndtere drøftelse av sameieforholdets eksistens i en situasjon der dette helst er noe parten vil være foruten. En drøftelse under denne forutsetning bidrar til å øke uklarheten hos svake kandidater. Kandidater som overhodet ikke observerer problemstillingen kan ikke bestå.
        Det viktigste er at kandidatene får frem at spørsmålet gjelder hvorvidt der foreligger et sameieforhold, og at sameie i utgangspunktet krever et grunnlag. Deretter må der nevnes en del momenter av relevans, og kandidatene bør ha klart for seg formålet med behandlingen av sameiespørsmålet.
        Kandidater som formulerer problemstilingen presist og har med de viktigste momentene i drøftelsen bør premieres for dette. De som i tillegg evner å analysere problemstillingen i et større perspektiv, og uttrykke seg prinsipielt - f. eks. at kriteriene for å regne sameiepart for etablert må være like enten dette er til fordel eller ulempe for parten - må gis pluss. Særlig gjelder dette hvis rettspraksis om stiftelse av sameieforhold brukes på en fornuftig måte.

c) Fem separate sameier?

Herom finnes det ikke skrevne rettsregler, og spørsmålet kan ikke sees behandlet av Høyesterett i denne form. Problemstillingen er heller ikke behandlet i teorien. Det er etter min mening naturlig å behandle dette i fortsettelsen av hvorvidt der overhodet foreligger sameie, fordi man på liknende måte må foreta en bred vurdering av grunnlaget for sameieforholdet. I avtalepraksis er dette en hyppig forekommende løsning, og muligens den som gir mest mening i forhold til fordeling av rettigheter og plikter. Svært få kandidater tar opp spørsmålet på en god måte, og de som far noe til på dette punktet bør gis et stort pluss i margen.

d) Hvordan er sameiebrøken?

Kandidatene må behandle spørsmålet om sameiebrøk. Sameielovens § 2 setter opp en presumpsjon for like parter. Spørsmålsstillingen vil være hvorvidt et er "grunnlag for anna" i dette tilfellet. Momenter vil være det faktiske behov og utnyttelsen, forhistorien ved etablering av ledningen og tidligere opptreden. Dersom man kommer til at at sameiepartene minker nedover i bakken/separate sameier, kan vel nytteprinsippet og andelsprinsippet gi samme resultat.

e) Nytteprinsipp eller fordeling etter anpart?

Det kan være en klargjørende om kandidatene forutsetter at partene er like/et sameie for behandlingen av dette, jfr. ovenfor. Fordeling av vedlikeholdskostnader etter anpart skal skje der det dreier seg om "..vanlege utgifter og ytingar så langt alle eigarane kan få etter måten like stort gagn av dei..", jfr. § 9, 2. punktum. Dersom dette vilkåret ikke er oppfylt skal kostnadene fordeles etter nytteprinsippet, jfr. 3. punktum.
        Problemstillingen behandles av Falkanger på s. 130, der vedlikehold av vei som brukes i ulik grad (både mht tid og strekning) nevnes som et eksempel der nytteprinsippet må gjelde. Kandidatene må ta stilling til om det foreliggende tilfellet vil gi grunnlag for fordeling etter anpart eller etter nytte.

Hvis nytteprinsippet skal anvendes bør de også ta stilling til den (omtrentlige) nytte hver av partene har. Da vil det også kunne være relevant at hver av de øvre eiendommer representerer to husstander. Kandidatene trenger ikke å finne frem til noen eksakt sum, men bør vurdere temmelig konkret hvilke momenter som har betydning, derunder innsigelsen om at beregningen for tilknytningspunktene må trekkes ut.

f) Betydningen av erklæringene/avtaler?

Sameieloven viker for avtale i forhold til §§ 8 og 9, jfr. § l, 2. ledd. Kandidatene må tas stilling til om de tinglyste erklæringer (sammen med andre forhold tilknyttet ervervelsen av eiendommene og senere opptreden) kan få betydning.
        I tillegg til å være et mulig selvstendig grunnlag for en annen løsning en sameieloven mht vedlikeholdsplikten, vil avtalen, forholdene i 1927/1936 samt senere opptreden kunne ha betydning for sameiebrøk og spørsmålet om der foreligger flere sameier. Dette vil også være relevant selv om ikke sameie finnes å foreligge, jfr. nedenfor under

g) Annet grunnlag for vedlikeholdsansvar?

Nedrebø hevder å ha en bruksrett, og at Bøschens rettsetterfølgere har eiendomsretten. Bøschens rettsetterfølgere er ikke adressater for krav, og det vil ikke være naturlig eller nødvendig å vurdere hvorvidt disse kan ha forpliktelser overfor beboerne. Kandidater som trekker inn dette, vil neppe komme noen vei med drøftelsen.
        Dersom forutsetningen om bruksrett aksepteres, kan det være aktuelt med vedlikeholdsansvar for de lavereliggende eiendommene basert på avtale, forutsetninger og konstruksjoner og/eller passivitet. Vedlikeholdsansvaret må i så fall være en forpliktelse som følger eiendommen. Jeg kan vanskelig se at der skulle være grunnlag for noe slikt, og uansett vil dette reise problemer tilknyttet ekstinksjon som ligger utenfor det som hører hjemme på 2. avdeling.

2.2. VA-tek - Midttun

a) Kravet

VA-tek krever kr. 100.000,- av Midtbø (Toppen Fjelds andel i første omgang) Mulige rettsgrunnlag for å holde Midtbø ansvarlig for Fjelds andel er (1) ansvar som medlem av sameiet og (2) skrivet han har sendt som medlem av arbeidsutvalget. Sameieres ansvar utad er behandlet over knappe 4 sider i pensum, og solidarsansvar behandles generelt av Bergsåker. Kandidatene bør se problemstillingen, men denne delen av oppgaven må regnes for å være vanskelig.

b) Solidaransvar på basis av sameieforholdet?

Spørsmålet om solidarisk ansvar utad for sameiets forpliktelser er ikke løst i teori eller rettspraksis. Falkanger oppsummerer rettstilstanden slik at han "tror" at der ikke er grunnlag for en hovedregel om solidarskyld. Der må i så fall foreligger noe som k-unne gi inntrykk av solidarisk ansvar, og som sameierne har herredømme over.
        M.H. Andenæs, Nærstad samt Brækhus & Herrem heller i motsatt retning, se Falkanger i petit på s. 143 med domshensvisninger. Bergsåker behandler spørsmålet om stiftelse generelt i forhold til situasjoner med flere skyldnere og uttaler i samsvar med gjeldsbrevlovens deklaratoriske hovedregel (§ 2) at "Har kreditor ikke gjennom avtale godtatt en mindre sikker heftelsesform enn solidarisk ansvar, kan han derfor regne med at det er denne ansvarsform som gjelder".
        Utgangspunktet er uansett at brevet til VA-tek må tolkes. Dette foreskriver at hver av sameierne skal ha separat faktura, men tillegget "på vegne av samtlige sameiere kan forstås dit hen at samtlige sameiere står solidarisk ansvarlig. Kontraktsrett er ikke en del av eksamenskravet til 2. avdeling, og kandidatene kan derfor ikke forventes å få noe særlig ut av denne øvelsen.
        Dersom brevet finnes å ha en ordlyd som gir VA-tek inntrykk av at hele sameiet skal være bundet, må det vurderes hvorvidt sameie som sådan gir grunnlag for solidaransvar - generelt eller i visse situasjoner, jfr. ovenfor. Dersom man faller ned på Falkangers oppfatning må det vurderes hvorvidt man man dette tilfellet har en situasjon som kan gi grunnlag for et solidaransvar. Dette må anses for å være en temmelig avansert problemstilling, og kandidater som far noe til i forhold til dette bær få et kraftig pluss.

c) Solidaransvar for Midtbø på grum av Ørnhøys legitimasjon?

Hvis avtalen forstås på denne måten, må det tas stilling til hvorvidt Ørnhøy har hatt rett til å forplikte andre sameiere eller styremedlemmer mht hele beløpet. Det har han neppe, jfr. s. 4, de andre har gitt "..aksept av å stå ansvarlig med en forholdsmessig del av utgiftene..". Deretter blir det spørsmål om han likevel var legitimert. Fullmaktslæren. er pensum på 3. avdeling, og her kan det ikke forventes noe av kandidatene. Han har oppdragsfullmakt, og der vil i utgangspunktet ikke være rom for legitimasjonsvirkning ut over hans rett.

d) Betydningen av at der er opprettet et arbeidsutvalg?

Kandidatene bør vurdere hvorvidt arbeidsutvalget kan regnes for å være et styre iht. § 11, og ta opp hvorvidt dette kan føre til at de øvrige sameiere får solidarisk ansvar for sameiets forpliktelser, se Falkanger s. 143. Arbeidsutvalget kan neppe regnes for å være et styre i sameielovens forstand, jfr. § 6, 2.ledd Dette bør ikke vidløftiggjøres.
        I dette tilfellet foreligger der uansett ikke vedtekter, jfr. §6, ei heller spesiell fullmakt. Grunnlag for noen legitimasjonsvirkning utad som følge av at der er opprettet et slikt organ er der er der følgelig uansett ikke. Opprettelsen av arbeidsutvalg bør derfor ikke kunne ha noen betydning for sameiernes solidaransvar, ut over å være et element i den helhetsvurdering som foretas under punkt b).
        Faktum er knapt i forhold til omstendighetene omkring brevet. At Nedrebø er ført opp som kontaktperson synes ikke å være av betydning, så lange brevet ikke er sirkulert på forhånd. At han sitter i arbeidsutvalget kan ha relevans i den forstand at han er nærmere til å kontrollere Ørnhøys virksomhet, og dermed vil kunne ha større herredømme over det inntrykk som gis utad enn om han bare var medeier.

2.3. VA-tek -Nedrebø

VA-teks krav står i samme stilling i forhold til Nedrebø som i forhold til Midttun, med den forskjell at Nedrebø subsidiært påberoper seg et pro rata - ansvar for Fjelds andel, med grunnlag i sin begrensede andel i sameiet. Dette er et internt forhold. Det er ikke synbart for utenforstående, og kan ikke kan ha betydning utad hvis omstendighetene under pkt. 2. 1. tilsier solidaransvar.

2.4. VA-tek - Ørnhøy

Saken kan stå i en annen stilling i forhold til Ørnhøy dersom brevet må tolkes slik at det gir uttrykk for solidarisk ansvar for sameierne i forhold til VA-tek. Dette fordi han selv har forfattet og underskrevet det. Dersom han har handlet utenfor rammen av sin fullmakt vil han kunne være ansvarlig overfor VA-tek i medhold av avtl § 25, 1. ledd.
    Dette ligger i utgangspunktet utenfor eksamenskravene på 2. avdeling, og det kan ikke trekke ned om kandidatene overser problemstillingen. Poenget er likevel nevnt i anbefalt litteratur, se Falkanger s. 143, og kandidater som har snappet det opp bør gis et pluss.

IV: Nærmere om vurderingen.

Det må foretas en vurdering basert på helhetsinntrykket av besvarelsen. Det nedenstående er følgelig kun ment som et utgangspunkter. Oppgaven må regnes for å være vanskelig, og særlig delen om solidaransvar stiller store krav til kandidatene. Denne tar også utgangspunkt i en relativt avgrenset del av pensum, og inneholder problemstillinger som grenser til eksamenskravene for 2. avdeling. En god håndtering av denne delen vil kunne være egnet til å gi en ellers god besvarelse et kraftig løft.
        Forholdet innad byr også på klare utfordringer. Den innledende behandling av sameiespørsmålet forutsetter forståelse for eiendomsrettens innhold, for hvordan sameie oppstår samt evne til å anvende abstrakte, ulovfestede prinsipper på et konkret tilfelle. Deretter bør de fleste kandidater kunne få noe ut av selve loven.
        Utgangspunktet for å bestå må være at kandidatene klarer å få frem partsforholdene og ser at det dreier seg om hvorvidt sameie foreligger og deretter tar opp fordeling iht. anpart eller nytte på en måte som viser en viss forståelse for problemstillingen. For å bestå bør kandidatene også observere at i forhold til VA-tek blir det spørsmål om ansvar for de øvrige sameieres gjeld, og man bør kunne melde noe fornuftig om grunnlaget for dette.
        Kandidater som drøfter stiftelse av sameie og fordeling av utgifter på en god måte, samt behandler sameie som grunnlag for solidaransvar noenlunde adekvat, bør vurderes i forhold til lauden. Dette forutsetter selvsagt at de viser forståelse for selve konseptet solidarisk ansvar og skillet mellom forholdet utad og forholdet innad.
        For øvrig må det vurderes mer generelt hvilken grad av innsikt kandidatene viser gjennom presisering av delproblemstillinger og utvelgelse av relevante momenter. I en samlet vurdering bør analyse, struktur og grundighet i drøftelsene stå sentralt.

Oppgaven stiller store krav til metode, og mange kandidater er uklare, ustrukturerte eller unødig vidløftige. Dette må trekke ned, selv om det viktigste er obeservert mht. rettslige grunnlag og argumenter. De kandidater som evner å gi en gjennomgående klar og strukturert fremstilling bør honoreres for dette, selv om enkeltproblemstillinger er utelatt eller tynt behandlet.

Sist oppdatert 30. juli 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.