UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 2. avdeling

Sensorveiledning, endelig utgave
Andre avdeling juss
Høstsemesteret 1999
Praktisk oppgave

Praktikum – høsten 1999

Del 1
Del 2

I: Eksamenskravene

Oppgaven byr på problemstillinger fra skatteretten og erstatningsretten. Del 1 inneholder de skatterettslige problemstillinger. Læringskravet i skatterett (3vt) lyder: 

”   Studiet gjelder inntektsskatterett. Formålet med det obligatoriske skatterettsstudiet er tredelt: Dels skal studiet gi basisinnsikt i skatterettslige problemstillinger. Dels skal studiet utvikle evnen til å se hvordan skatterettslige problemstillinger kan inngå som viktige premisser i problemstillinger på andre rettsområder (f. es. Hvordan ulike skatterettslige konsekvenser kan få betydning for utformingen av avtaler. Og dels skal studiet danne basis for videre studier i skatterett. 

    Studiet er først og fremst innrettet mot sentrale begreper og prinsipper, særlig med sikte på personbeskatning og beskatning av kapitalinntekter og – utgifter men også de viktigste regler om beskatning av inntekt i virksomhet (i ulike organisasjonsformer) hører med. Et mer inngående studium i selskapsbeskatning, utvalgte deler av virksomhetsbeskatningen samt internasjonal skatterett tilbys i andre fag.

    Det kreves grundig kjennskap til disse emner: Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives  på inntekt, herunder trygdeavgiften, og hvilke skattesatser som gjelder for disse), reglene om skattepliktig alminnelig inntekt av fordeler vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet, om fradragsrett for utgifter knyttet til slik inntekt, om fradragsrett for gjeldsrenter og andre finansutgifter, om kapitalgevinster og – tap, om periodiseringsreglene for arbeids- og kapitalinntekter og utgifter knyttet til slik inntekt samt om rettskildene i skatteretten 

Det kreves kjennskap til disse emner: Reglene om skattesubjektene og om reglene om personinntekt av arbeid. ”

Den skatterettslige delen av oppgaven dreier seg hovedsakelig om grensen mellom (aktiveringspliktig) nyanskaffelse og (fradragsberettiget) vedlikehold/rehabilitering av en eldre boligeiendom. Dessuten skal vilkårene for prosentligning og virkningen av dette drøftes. Kandidatene skal iht. det ovenstående generelt ha ”grundig” kjennskap til de skatterettslige problemstillinger som oppgaven aktualiserer. 

Oppgavens del 2 gjelder erstatningsrettslige spørsmål. Læringskravet i erstatningsrett (5vt) lyder: 

”    Grundig kjennskap til kva som er gjenstand for skadebot etter vanlege skadebotreglar, her under reglane om utmåling av skadebotsummen og tilhøvet til trygd og forsikring. Grundig kjennskap til reglar om ansvarsgrunnlag for skadebot, først og fremst dei ulovfesta reglane om skyldansvar og objektivt ansvar, dessutan lovreglane om arbeidsgjevaransvar og bilansvar. Kjennskap til anna lovgjeving om ansvarsgrunnlaget, særleg produktansvaret og legemiddelansvaret, og kjennskap til reglane om ansvar for pasientskade og om advokatansvar. Grundig kjennskap til reglane om årsakssammenheng og grensene for fylgjeskade, reglane om skadelidnes forhold, lemping, solidaransvar og regress.” 

Oppgavens krav er knyttet opp mot arbeidsgiveransvar, culpaansvar og ulovfestet objektivt ansvar. Det er dessuten aktuelt å diskutere årsakssammenheng, Dette kommer inn under de emner som kandidatene iht læringskravene skal ha grundige kunnskaper om.

II: Litteraturdekning/undervisning

Det har vært forelest i samtlige fag med utgangspunkt i  ovennevnte læringskrav / eksamenskrav og litteraturdekning i løpet av våren 1999 og høsten 1999. Der har vært avholdt manuduksjoner i samtlige fag høsten 1999.

III:  Om oppgavens spørsmålsstillinger

1.      Hoveddisposisjon

Oppgavens del 1 skulle ikke by på vesentlige problemer mht. hovedstruktur. Forskjellige oppsett kan tenkes, uten at dette bør ha noen betydning for vurderingen, så lenge fremstillingen er ryddig. 
        I del 2 vil det kunne være en fordel å skille mellom to hoveddeler; en bolk hvor det klargjøres tidlig at arbeidsgiveransvar for universitetet etter skl. §2-1 for universitetet er avhengig av culpaansvar for Petra Ullersmo og en annen bolk som tar opp direkte, ulovfestede ansvarsgrunnlag for universitetet.
        Spørsmålet om årsakssammenheng vil kunne forholde seg forskjellig i de to tilfellene, og det kan være en overforenkling å fellesbehandle dette spørsmålet. I det ene tilfellet er det spørsmål om hvorvidt Petra Ullersmos culpøse handlemåte rettslig sett har forårsaket skaden, i det annet hvorvidt det er slik årsakssammenheng mellom den uforsvarlige ordningen og tapet.
        Hvorvidt kandidatene lager et felles punkt for årsakssammenheng, eller tar det opp i forlengelsen av spørsmålet om ansvarsgrunnlag, er uten betydning. Det viktigste er at de ser spørsmålet, og noen av de bedre kandidatene vil vel dernest kunne observere at forholdet ikke nødvendigvis er det samme i de aktuelle ansvarskonstellasjonene.

2.      Partsforhold

Partsforholdene skulle ikke by på særlige problemer. Kandidater som tar opp spørsmålet om Marte Bredtvedts ansvar i del 2, beveger seg med dette utenfor oppgavens krav/anførsler. Dette bør etter min oppfatning ikke trekke ned i seg selv, såfremt behandlingen er knapp og fornuftig.

3.      Krav, rettsgrunnlag og problemstillinger. 

3.1. Del 1

a)      Skal Karl Kyle prosentlignes for 1997?

På dette punktet må kandidatene diskutere hvorvidt vilkårene for prosentlikning er oppfylt, se sktl. § 42, 9. ledd, 1. punktum. Spørsmålet blir hvorvidt eiendommen ”for en vesentlig del” er benyttet til egen bolig av Kyle. Spørsmålet er nærmere regulert i prosentlikningsforkriften, som kandidatene har fått utdelt på eksamen, kfr. særlig forskriftens §6. Reglene om prosentlikning er behandlet nærmere av Zimmer på s. 220 ff.
        Et sentralt poeng her er om huset må ses som en flermannsbolig på grunn av det ubrukte butikklokalet i første etasje.  En del kandidater ser dette spørsmålet, men uten å få noe særlig ut av drøftelsen. De som får frem noen momenter av verdi her, bør honoreres. 

b)      Kan utgiftene ved rehabiliteringen trekkes fra som ”ekstraordinære”?

Forutsetningen for denne behandlingen vil være at vilkårene for prosentligning er oppfylt. Spørsmålet blir hvorvidt utgiftene er ekstraordinære utgifter som kan trekkes fra krone for krone iht. sktl. §42 b nr. 5 kfr. forskriftens §4, 2. ledd. Spørsmålet må løses på basis av en tolkning av begrepet ”ekstraordinær” skade. Se herom læreboken s. 230.
        Soppskader er nevnt i forarbeidene som et eksempel på en aktuell skade. Begrepet kan likevel vanskelig omfatte skader som har utviklet seg over tid på grunn av manglende løpende vedlikehold, selv om disse er skjulte og omfattende. En fornuftig håndtering av lovens/forskriftens ordlyd bør honoreres.  

c)      Foreligger en aktiveringspliktig nyanskaffelse?

Spørsmålet om grensen mellom nyanskaffelse og oppussing/rehabilitering er tatt opp i læreboken på s. 172 (petit). Emnet er  nylig behandlet i en upublisert høyesterettsdom datert 9.9.99, hvor også en del litteraturhenvisninger fremgår av votumet. I dette tilfellet kom et flertall på fire til at der forelå en aktiveringspliktig nyanskaffelse.
        Høyesterett formulerte spørsmålet som en helhetsvurdering med utgangspunkt i Aarbakkes fremstilling, der vurderingstemaet er hvorvidt de gamle konstruksjoner utgjør en ”vesentlig del” av den ferdige gjenstand. Her trekker førstevoterende inn fysiske, bygningstekniske og økonomiske forhold som relevante momenter. 
        Det er ikke avgjørende hvorvidt huset fremstår som en  kopi av det opprinnelige, men husets ytre preg og funksjoner har betydning. Dessuten er det av betydning hvorvidt arbeidene skjer over et relativt kort tidsrom. Når huset i slike tilfeller anses for nyanskaffelse, blir utgiftene i sin helhet å aktivere. 
        Flertallet i Høyesterett la ikke vekt på årsaken til at rehabiliteringen ble så vidt omfattende, eller hensikten ved oppstart av arbeidene. Et mindretall på en (Krüger) mente at der ikke var problemer forbundet med å skille mellom vedlikehold og påkostninger i et slikt tilfelle, og at man måtte se hen til årsaken til at arbeidene ble så vidt omfattende.
        Det kan etter min oppfatning ikke føre til trekk om kandidatene er ukjent med denne dommen. Det som teller er om studentene evner å forankre behandlingen i skattelovens § 44 b, og deretter formulere problemstillingen noenlunde klart og presist. Det bør etter mitt syn kunne aksepteres som fullgodt om spørsmålet kobles opp mot sktl. § 44, 1. ledd, 1. pkt og konseptet ”oppofrelse” som grunnleggende forutsetning for fradragsrett, se Zimmer s. 166 ff. 
        Kandidater som ikke evner å klargjøre den aktuelle problemstillingen på en tydelig måte, må trekkes  for dette. Det gjelder særlig for dem som kobler spørsmålet opp mot grensen mellom vedlikehold og påkostning. Det er fastslått i teksten (s. 2. nederst) at statens prinsipale anførsel ikke gjelder denne grensen. De som eventuelt tar utgangspunkt i denne problemstillingen eller i mer obskure formuleringer kan likevel vise rosverdig forståelse gjennom behandlingen.
        Faktum i oppgaven inneholder en rekke av de momenter som er nevnt ovenfor, og det skulle ligge godt til rette for at de bedre kandidatene får mye ut av drøftelsen. Dersom de momenter Høyesterett har vektlagt  - eller momenter av tilsvarende karakter - trekkes inn på en ryddig måte, med om lag samme vurderingstema, bør dette kunne gi grunnlag for et solid løft.

d)      Skal vedlikehold av slitasje før Karl Kyles eiertid aktiveres?

Dersom arbeidene anses for å være vedlikehold, vil også utgifter relatert til forsømt vedlikehold forut for Kyles eiertid kunne føres til fradrag i de aktuelle årene. Spørsmålet er behandlet av Høyesterett i Rt. 1940.594. Herom vises også til læreboken, s. 171-172.   Dette er et prinsipp som kandidatene må forventes å kjenne til, og de som ikke får fatt i problemstillingen må trekkes.

3.2. Del 2

a)      Foreligger der arbeidsgiveransvar for universitetet etter skl §2-1?

Der foreligger åpenbart et tap, og dette bør i høyden konstateres kort. Petras arbeidstakerstatus er heller ikke verd noen drøftelse. Kandidatene bør deretter forankre behandlingen i skl. §2-1, og ta opp spørsmålet om culpaansvar for Petra Ullersmo. Faktum sier intet direkte om hvorvidt Petra Ullersmo var kjent med Marte Bredtvedts forbryterske sinnelag, men dette må vel kunne antas innforstått. 
        Situasjonen som helhet, derunder detaljrikdommen i opplysningene, opplysningenes karakter og preget av ”et tips” gir inntrykk av et klart brudd på rolleforventninger som gjelder i forhold til Petra Ullersmo. Noen detaljert gjennomgang av Nygaards minstekrav og variabler er etter min oppfatning lite skjønnsomt i dette tilfellet. Kandidatene bør ikke bruke unødig med tid og energi på å konstatere at her foreligger culpa.
        Men spørsmålet om arbeidsgiveransvar er ikke løst med dette. Iht. lovteksten, §2-1, 1. ledd, 1. punktum er det også et vilkår at skaden er forårsaket under ”utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren” og at arbeidstakeren etter  2. punktum ikke ”går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet”. 
        Det er mer tvilsomt hvorvidt det ovenstående er oppfylt. Gode kandidater vil kunne forankre diskusjonen i Rt. 1950.330 (lagmannsretten) Rt. 1959.849, Rt. 1972 s. 815 og Rt 1982 s. 1349. Nygaard behandler spørsmålet på s. 238 ff og poengterer at spørsmålet om sammenheng med tjenesten må sees fra så vel skadelidte som skadevolders ståsted. For ytterligere momenter vises til læreboken.
        Dessuten blir det et spørsmål om hvorvidt Petra Ullersmos handlemåte var en nødvendig og vesentlig årsaksfaktor i forhold til å forårsake skaden, kfr. Rt 1992.64. Faktisk årsakssammenheng er tatt opp av Nygaard på s. 325 ff. Kandidater som gir uttrykk for den misforståelsen at der bare kan være en vesentlig årsak, og at dette i tilfellet her må være Marte Bredtvedts handlemåte som sådan, må trekkes noe for det. Dersom det foreligger faktisk årsakssammenheng her, kan jeg ikke se at det er aktuelt med noen adekvansbegrensning. 

b)      Foreligger der ansvar for universitetet, uavhengig av Petra Ullersmo?

Spørsmålet om objektivt ansvar for uforsvarlig ordning behandles av Nygaard på s. 280 ff.  Grensen mot arbeidsgiveransvar ved anonyme/kumulative feil er uklar. Begge grunnlag bør aksepteres fra kandidatene som en fullgod rettslig forankring av kravet. Kandidater som formulere dette på en presis måte bør honoreres.
        Det sentrale er at kandidatene observerer at Anna Lyses krav ikke bare kan bygges på skl. § 2-1, og deretter drøfter enten hvorvidt det ovenfor Anna Lyse objektivt sett er uforsvarlig at sikringstiltak ikke er gjort  fra Universitetets side (Nygaard s. 281) eller om der samlet sett foreligger et culpøst forhold fra personer som Universitetet svarer for (Nygaard s. 250 ff).
        Det kan vel også stilles spørsmål om culpa for den ansvarlige direktør som sådan, selv om de ovenstående alternativer er det mest nærliggende. I den grad kandidatene tar opp dette som et mulig grunnlag, vil jeg kommentere det i den endelige versjonen. Det bør tas opp hvorvidt der foreligger årsakssammenheng mellom den uforsvarlige ordningen/feilen og tapet, kfr. henvisningen til Rt. 1992.64 ovenfor. 

IV: Nærmere om helhetsvurderingen.

a)      Bestått – ikke bestått 

Kandidater som helt generelt sliter med å finne frem til de aktuelle lovhjemlene i skatteloven under del 1, eller som ikke får frem culpagrunnlaget under del 2 (pkt. 3.2 a) kan vanskelig bestå. For øvrig vil grensen bestått/ikke bestått for en stor del måtte bero på et samlet inntrykk av besvarelsen, der kunnskaper, forståelse og metode må tilfredsstille et forsvarlig minstemål.
        Det er vanskelig å angi presise kriterier for dette skjønnet, ettersom kandidatene kan demonstrere umodenhet på så ymse forskjellige vis. Nedenfor er nevnt en del forhold som isolert sett må føre til et visst trekk. Dersom flere av disse et til stede samtidig, vil besvarelsen befinne seg i et farlig farvann. Det samme gjelder dersom metoden er jevnt uholdbar. Det bør likevel manes til en viss forsiktighet mht. å legge for altfor stor vekt på metode på et så vidt tidlig tidspunkt i studiet. 

b)      Momenter som må gi trekk

Det nedenstående er selvsagt ikke ment som en uttømmende oppregning, men tar opp noen forhold som går igjen i en del av de svakere besvarelsene. Hvis besvarelsen for øvrig holder et akseptabelt – eller bentfrem godt – nivå, vil dette kunne tilsi at enkeltstående mangler ikke bør gi så store utslag .
        Hvis spørsmålet om rehabilitering eller nyanskaffelse (derunder subjektet for fradrag) er oversett eller misforstått må dette i utgangspunktet trekke ned (pkt. 3.1 c-d i del 1). Kandidater som overhodet ikke viser forståelse eller kunnskaper ad pkt. 3.1 a-b ) vil også måtte trekkes en del for dette.
        Å fullt ut overse spørsmålet om årsakssammenheng i del 2 eller de ansvarsgrunnlagene som tas opp i pkt. 3.2 b) ovenfor må også gi trekk, men bør heller ikke være fatalt i seg selv. En del kandidater går over vilkårene iht. §2-1 (ut over culpa) med en harelabb, og/eller viser klare misforståelser i forhold til lovens system på dette punktet. Dette kan svekke helhetsinntrykket noe men er etter min mening ikke like sentralt som det ovenstående.

c)      Laudable besvarelser – momenter som bør gi pluss

Også her er det meningsløst å skulle forsøke seg på en uttømmende oppregning. Kandidater kan vise et rosverdig nivå på mangfoldige vis, og den endelige vurdering beror på sensors forsvarlige skjønn i forhold til helheten.
        Utgangspunktet for en laudabel karakter, er at kandidatene jevnt over observerer de viktigste problemstillingene og får frem de mest sentrale argumentene. Det bør ikke utelukke en god karakter at problemstillingene under pkt. 3.1 c-d) (aktiveringsspørsmålet) eller 3.2 b) (objektivt ansvar) er formulert på en uklar måte, i alle fall så lenge argumentasjonen viser at kandidaten forstår hva det går i.
        Gode kandidater utmerker seg i stor grad med greie drøftelser av sentrale punkter, f. eks pkt. 3.1 c) og ansvarsgrunnlagene under del 2, samt en fornuftig balansering av fremstillingen. De mer solide får til grundige, strukturerte drøftelser hvor dette er påkrevet, viser kunnskap og forståelse, og unngår samtidig unødvendig vidløftighet og ineffektive innledninger m.m.
        Selv om svak metode ikke nødvendigvis er fatalt (kfr. ovenfor), bør god metode etter mitt syn gi et klart løft! For øvrig viser jeg til kommentarene i pkt. 3 vedrørende mer spesifikke punkter og poenger som kandidatene bør honoreres for.

d)      Helheten – avsluttende bemerkninger

De to delene bør vel telle om lag like mye, men det skal være mulig å passere selv om en del isolert sett står til stryk, dersom den andre delen holder et greit nivå. Dette kan forholde seg annerledes hvis stryken er kvalifisert, og viser at kandidaten overhodet ikke har kjennskap til rettsområdet.
        Et særskilt spørsmål er hvordan man skal vurdere kandidater som kjenner til dommen av den 9.9.99, og som av den grunn er svært knappe mht pkt. 3.1 c). Etter min mening må en knapp behandling av dette punktet aksepteres som fullgod, forutsatt at kandidaten poengterer likheten mellom faktum i dommen og det foreliggende, eller må annen måte forankrer sin fremstilling i ”rettspraksis”, ”en høyesterettsdom” eller desslike. 

Som vanlig vil den samlede karakter måtte bero på helhetsinntrykket, derunder språklig klarhet, presisjon og eleganse. For øvrig viser jeg til Brækhus’ artikkel om oppgaveskriving fra 1946, som etter mitt syn fortsatt er dekkende for hva som generelt kreves av en god besvarelse.

Sist oppdatert 31. juli 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.