UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 2. avdeling

Sensorveiledning, endelig utgave
Andre avdeling juss
Høstsemesteret 2000
Praktisk oppgave

Praktikum – høsten 2000

Etter å ha gått gjennom et antall besvarelser, ser jeg ikke grunn til å gjøre større endringer i sensorveiledningen. Det ser ut til at de kandidater som har noe å fare med stort sett har sett de grunnleggende problemstillingene. Noen viser klare kunnskaps­ og/eller forståelsesmangler, og kan derfor ikke bestå. Dette vises særlig ved at kandidatene ikke får formulert noe fungerende utgangspunkt for drøftelsen av ansvarsgrunnlag, eller formulerer dette feil. De gode kandidatene skiller seg først og fremst ut ved at drøftelsene er grundigere, mer strukturerte og har et tilstrekkelig presisjonsnivå. 

1)    Læringskrav, litteraturdekning og undervisning

Oppgaven inneholder problemstillinger fra erstatningsretten og tingsretten. Samtlige er innenfor de områder det kreves "grundig" kjennskap til. Når det gjelder læringskravene i sin helhet, viser jeg utsendt kopi. Det samme gjelder for litteraturlisten. Der har vært avholdt forelesninger i tingsrett våren 2000. Der har vært avholdt forelesninger i erstatningsrett, samt manuduksjoner i begge emner i høstsemesteret 2000.
        De problemstillinger oppgaven byr på dekkes greit av den anbefalte litteraturen. Om ansvarsgrunnlag etter culparegelen og ulovfestet objektivt ansvar, se Nygaards s. 170-211, s. 248-274. Årsakssammenheng er omtalt i kap. 5, se særlig side 323-335.
        Falkanger behandler erstatningsansvar etter grannelovas § 9 på s. 372 ff. Reglene i § 2 behandler han på s. 334 ff. På s. 380 finnes en egen gjennomgang av reglene for trær i § 3, med et petitavsnitt om erstatningsansvar på s. 381 som retter seg til kjernen i det foreliggende faktum.

2)    Sentrale problemstillinger/momenter

Tvistens gjenstand er et krav på 10.000,- som Marte Kirkerud (MK) retter mot Peder Ås (PÅ). Oppgaven klargjør MKs anførsler på side 2. Kandidatene bør greit se at de aktuelle rettsgrunnlagene er culpaansvaret, det ulovfestede objektive ansvaret og det lovfestede ansvaret etter naboloven. De aktuelle bestemmelsene i naboloven nevnes i oppgaveteksten. En liknende sak finnes i RG 1987 s. 630.
        Et første spørsmål blir dermed hvorvidt det var culpøst av PÅ å ha treet stående. Det sentrale blir å få frem hvilken risiko som forelå (og ga seg utslag), hvilke handlingsalternativ PÅ hadde i forhold til å avverge dette, og om det bør forlanges ut fra rolleforventningen til ham at han fulgte den alternative handlemåten.
        Faktum gir ikke egentlig ikke så mye å gå på i forhold til risikoens grad og hvorvidt PÅs vurdering (at den var liten) egentlig var korrekt. Det er vel egentlig et sentralt punkt i forhold til samtlige aktuelle grunnlag. En del kandidater har hatt problemer med å få grep om situasjonen her, men de bedre ser ut til å få frem det sentrale. Her er nok av poenger for kandidatene å ta fatt i:
        Kjennskapen til hullene burde f. eks. ha skjerpet PÅs årvåkenhet (motsatt faktum i ovennevnte dom, der kommunen ikkje kjente til hullene og hadde et akseptabelt kontrollregime). Ut fra samtalene mellom LH og PÅ, er det også klart at PÅ nok erkjente at risikoen var til stede. Risikoens art; det er fare for skade på folk og hus, gjør at det må stilles større krav enn om treet sto langt fra ferdselsbebyggelse.
        På den andre siden er det ikke noe som indikerer at forhåndsvurderingen av risikoen var uaktsom eller uriktig. En liten risiko vil jo også før eller siden kunne forvolde skade. Det kan synes som om det - fra PÅ perspektiv - er tale om en relativt begrenset risiko som det vanskelig kan kreves at han skal reagere mot. En del kandidater ser ut til å falle ned på at Peder har vært culpøs. Selv heller jeg vel i motsatt retning, men det bør ikke ha noen betydning for karakteren hvilket resultat man faller ned.
        Videre blir det spørsmål om ulovfestet objektivt ansvar for farlig ting. At reglene om objektivt ansvar kan komme til anvendelse i forhold til trær og annet som hører naturen til, ser ut til å være lagt til grunn av lagmannsretten i ovennevnte dom, selv om dommen er noe nølende på dette punktet. Petitavsnittet på s. 381 i Falkangers fremstilling ser ut til å legge samme oppfatning til grunn. Men det spørs om risikoen er stadig, typisk og ekstraordinær.
        "Stadigheten" formuleres i litteraturen som et spørsmål om erfaring og reallover. I gesimsdommen (Rt. 1939.766) vektla retten at det måtte "..regnes med den mulighet at deler av en gesims av konstruksjon og materialer som den omhandlede kan falle ned.." (s. 767). Hva gjelder frekvensen, gir vaksinedommen (Rt. 1960.841, på s. 843) et eksempel på at 0.56 av 10.000 tilfeller er tilstrekkelig, dersom de 0.56 er temmelig uavvendelige. Og gamle trær må erfaringsmessig gi tapt fra tid til annen; når vinden blir for sterk.
        Men hendelser som den beskrevne tilhører vel i utgangspunktet dagliglivets risiko. Her er risikoen likevel forøket ved at treet muligens tåler mindre vind enn det ellers ville ha gjort; på grunn av hullene. Det var dessuten et massivt tre, som kunne forvolde store skader om det falt. På den annen side vil der ofte være mindre skader og svakheter i en trestamme, og der vil ofte finnes store trær også i tettbygd strøk.
        At et tre blir brukket av vinden er en temmelig klassisk situasjon. At dette medfører skade på tak er typisk. Rett nok kan liknende ting skje med andre strukturer som har vokst eller er satt opp i høyden, men ikke på den samme særpregede måten. Det er egenskaper ved treet som avgjør gangen i skadetilfellet; vinden tar tak i kronen, svakheter i stammen brister osv.
        De ovennevnte kriterier fører frem til en samlet vurdering av hvem som er nærmest til å bære risikoen. Treet står der av hensyn til PÅ og ektefellens estetiske og faglige interesser. PÅ har foretatt en vurdering av risikoen, basert på opplysninger som ikke er tilgjengelige for MK. Han er fagkyndig. Om prognosen da viser seg å slå feil, kan det være naturlig at den bæres av PÅ selv.
        Men dersom denne situasjonen utløser objektivt ansvar vil det si at eiere av fast eiendom får en ganske kraftig begrensning i sin utnyttelse av eiendommen om man ønsker å sikre sin posisjon. Det kan vel eventuelt også trekkes inn at det er tale om en del av naturen her, at det er et villastrøk, og at det kanskje ikke vil være like naturlig å gjøre eier objektivt ansvarlig i et slikt tilfelle som der risikoen stammer fra et eller annet byggverk eller tiltak han har gjennomført. Igjen heller jeg mot at der ikke foreligger objektivt ansvar; en del kandidater i motsatt retning. Også her bør løsningen være uten betydning for karakteren.
        Når det gjelder naboloven, må det først vurderes om PÅ har handlet "i strid med nokon føresegn i § 2-5". De aktuelle bestemmelsene er §§ 2 og 3. Det er klart nok at treet sto nærmere eiendommen enn 1/3 av høyden, jfr. § 3. I forhold til huset er avstanden noe større, og dette kan ha betydning for erstatningsvurderingen, men så langt har ingen kandidater fått noe særlig ut av dette. Spørsmålet blir først og fremst om treet var "til skade eller særleg ulempe". Denne vurderingen må suppleres med hvorvidt det var "nemnande om å gjere" for PÅ å ha treet stående.
        Etter § 2 blir vurderingstemaet hvorvidt det var "urimeleg eller uturvande" til "skade eller ulempe". Her presiseres det i 1. ledd, 2. punktum at en risiko ("at noko må reknast som farleg") dekkes av begrepet "ulempe". Etter 3. ledd skal det påregnelige etter forholdene på stedet hensyntas. Vurderingen vil ha sterke likhetstrekk med drøftelsene av risikoen ovenfor.
        Det bør fokuseres på MKs handlemåte i forbindelse med samtlige tre ansvarsgrunnlag, jfr. skl. § 5-2 og grl. § 9, 2. og 3. ledd. . At hun ikke tok kontakt med PÅ for å få treet fjernet, undersøkt eller sikret, kan gi inntrykk av at risikoen ble akseptert. På den annen side hadde PÅ kunnskaper som ikke MK hadde. Et annet poeng er at treet allerede sto der da hun valgte å kjøpe og bygge på parsellen.
        Når vinden likevel ville ha feid med seg treet (s. 3, Martes erkjennelse), kan det stilles spørsmål ved om der er sammenheng mellom den aktuelle "tilleggsrisikoen" (huller, råte) og skadeforvoldelsen. Er det "tilleggsrisikoen" som har realisert seg? Nygaard behandler en del tilfeller med flere aktuelle skadeårsaker på s. 329 ff., se særlig pkt. c) på s. 330, pkt. f) på s. 331 og pkt. 6 s. 332-335.

3)    Nærmere om bedømmelsen

Kandidater som overhodet ikke får grepet om hva som skal drøftes mht. ansvarsgrunnlaget, kan ikke bestå. De aktuelle rettsgrunnlagene presenteres klart i form av anførsler fra MK. Det vil være et tegn på grunnleggende kunnskaps- eller metodesvikt om kandidaten ikke klarer å få frem fungerende problemstillinger på disse punktene.
        For øvrig vil kandidater kunne komme i faresonen hvis de sentrale spørsmål drøftes på en klart utilfredsstillende måte, enten det blir for tynt, for springende, for uklart, for vidløftig eller alt på en gang. Det kan ikke settes opp uttømmende kriterier for bedømmelsen av drøftelsene. Noen sentrale forhold skal likevel nevnes:

Det er fare for at drøftelsene av ansvarsgrunnlag kan føre til en del dobbelt- (eller trippel-) behandling. En rekke momenter er relevante så vel i forhold til rolleforventning som etter det ulovfestede objektive ansvaret og etter nabolovens § 9 jfr. § 2. Det bør ikke trekke for mye ned om kandidater kommer i skade for å gjenta seg selv i så måte.
        Gode kandidater bør ha et visst grep om disse drøftelsene. Forståelse i forhold til fastleggelse av risiko og tålegrense bør honoreres kraftig. Gode kandidater bør også ha med noe om MKs eventuelle aksept av risiko, men det kan overhodet ikke forventes at kandidatene trekker RG 1987 s. 630 inn i fremstillingen.
        Kandidater som ser spørsmålet om årsakssammenheng og får noe fornuftig ut av dette, bør også honoreres. En god håndtering av dette punktet må gi grunnlag for et kraftig løft, dersom behandlingen for øvrig holder mål. Men det bør etter mitt syn overhodet ikke trekke ned om man overser dette poenget.
        Den endelige fastleggelsen av nivå består selvsagt av en helhetsbedømmelse av delbesvarelsen. Det ovenståede er derfor først og fremst ment som en gjennomgang av de viktigste utgangspunkter ved sensureringen. Jeg står til disposisjon for kommentarer og forslag.

Sist oppdatert 30. juli 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.