Sist oppdatert 22. januar 2003 av BMT
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 2. avdeling
Det er begrensede endringer i forhold til den foreløpige veiledningen.
Noen punkt er strøket, noen omformulert og dessuten er der noen tilføyelser
(i kursiv) på bakgrunn av erfaringene etter gjennomgangen av besvarelser.
Jeg har spesielt lagt vekt på hovedproblemstillinger og rammene for det
som må drøftes, og dessuten en del om vurderinger. Sensorene får
ha et våkent øye for at veiledningen ikke nødvendigvis er
fasitsvar.
--------------
Læringskrav og litteratur framgår av de kopiene sensorene har fått
tilsendt fra fakultetet. Etter læringskravene skal kandidaten ha "grundig
kjennskap til" de rettsområder som er tema i del I og Il i oppgaven,
mens det kreves "kjennskap til" i del III. Det er god litteraturdekning
av de felt som behandles i oppgaven. Problemet er nok mer at noen av delene
er drøftet kort og spredt. Dersom kandidaten ikke har fått med
seg, eller husker, alle de detaljene, kan det by på problem å resonnere
seg fram til svaret.
Del 1-tingsrett- omhandler sameie og et "kontrollspørsmål" om virkeområdet for servituttloven.
Sameiedelen gjelder saksbehandlingsregler ( i pensumlitteratur benevnt organisatoriske bestemmelser) og materielle regler om bruk/ utnytting av sameiegjenstanden. Rettsgrunnlagene finnes i sameieloven. De rettslige hovedproblemene er -kort og skjematisk- for det organisatoriske: andel (§2), formell saksbehandling (mangel på formelle regler) og inhabilitet (§7), og for det materielle: hvilke skranker der er i flertallets adgang til å bestemme (§ 4). Sameier av denne art vil ofte være nærmere regulert i vedtekter etter sameiel. § 6 andre ledd, og strengt tatt er loven selv litt enkel for noen av problemene i oppgaven. De aktuelle delene er godt, men noe kort og spredt, behandlet hos Falkanger.
De fleste følger et skjematisk opplegg med systematisk drøfting
etter påstandene, men jeg bruker litt annen systematikk. Mange har, helt
eller delvis, separate drøftelser for
parkeringsplass og for bortleie til rideskole. Emm er det ikke grunn til å
sondre for de to formålene, men delt drøftelse må aksepteres.
Faren med oppdeling er at man da lettere kan miste perspektivene i problemene.
Et greitt utgangspunkt for tilnærmelsen til denne delen av oppgaven, er prinsippet i § 4 første ledd om at (1)flertallet gjennom (2)vedtak kan binde mindretallet til utnytting og bruk i samsvar med det sameietingen er (3)"etla eller skikka til." Pkt. 1 og 2 gjelder saksbehandlingen (det organisatoriske), mens (3), sammen med noen andre bestemmelser, omfatter de materielle regler og skranker for bruken av sameietingen.
For å ta det organisatoriske, så følger det av § 7 hva som er flertall i lovens forstand; at det ikke er "en part en stemme", men hvor store andeler hver enkelt har. Andelsreglene er i § 2 hvoretter hver regnes å ha like store andeler med mindre det er grunnlag for noen annet, men i § 2 andre ledd er en praktisk viktig bestemmelse for.sameieandeler som følger fast eiendom; og hvor andelene følger skatteskyld der "anna høvetal ikkje er kjent." Etter mitt syn har hver gård like andeler (anna høvetal utfra formål/tidligere bruk). Selv om skatteskyld gjerne henger sammen med størrelsen på en eiendom, er det ikke grunnlag for Peders påstand om at andeler skal regnes etter areal. Andre ledd i § 2 kan nok være litt vanskelig tilgjengelig, så man får se lempelig på at noen misforstår den, iallfall så lenge det ikke bærer preg av tipping. Emm. må Marte gis medhold i at hun eier 1/7 av Hesthagen, men annet standpunkt må aksepteres.
Uansett hva man mener om andeler, må kandidaten også drøfte hva som er flertall etter § 7, jfr. Peders påstand, men det kan være praktisk å behandle det nedenfor siden Holms forhold har betydning. Hans innsigelse gjelder saksbehandlingen.
Det er ikke detaljregler i loven om saksbehandlingen for vedtak i et sameie, for eksempel kreves ikke møte, innkalling med bestemt frist og måte etc. Slike regler vil typisk finnes i vedtekter. Falkanger har på side 157 under henvisning til Rt 1999 side 146 formulert betingelsene slik:
"Voteringstemaet må være klart, sameierne må være
gitt rimelig tid til å overveie hva det dreier seg om, og de må
ha hatt anledning til å komme med motargumenter før avstemning."
Få husker dette. De få som har med noe her bør honoreres,
men siden så få ser problemet bør det formentlig ikke trekkes
direktefor unnlatelse.
Verken den manglende innkallingen av Holm, eller den korte omrømmingstiden Marte fikk oppfyller disse kravene. Teoretisk kunne det tenkes at konsekvensen bare var at de som protesterte ikke var bundet, jfr. også § 1 siste ledd, men slik forholdene er her, må nok hele vedtaket underkjennes. Holm får medhold i at vedtaket ikke var bindende for ham.
Peder får dermed ikke medhold i to av påstandene sine om det formelle, og han vinner heller ikke fram med at det var flertall for hans forslag, jfr. § 7. Holm kan som nevnt ikke regnes med. Heller ikke Peders stemme skal regnes med fordi han er inhabil etter § 7 andre ledd siden det partielt dreier seg om leieavtale mellom ham og sameiet. Det var derfor 3-2 mot forslaget. Noen vil vel trekke inn halvparten-bestemmelsene i § 7 første ledd, men de vil uansett ikke få betydning slik partsantallet er her. Peder kan være inhabil bare i spørsmålet som angår ridesenteret, men emm. henger bruken av hele teigen så nær sammen at det er lite naturlig med noen sondring her.
Realiteten - adgangen til bruksendring- blir en subsidiær drøftelse,
men må behandles like fullt. Utgangspunktet er at Marte må finne
seg i at flertallet bestemmer med virkning også for hennes andel, jfr.
§ 4 første ledd. Der er likevel visse skranker i § 4 andre
og følgende ledd, og § 3 kan også med fordel trekkes inn.
Hovedelementet er om den foreslåtte bruken er noe annet enn det Hesthagen
var etla eller skikka/ brukt til, jfr. § 4 første og tredje ledd.
Det kan også drøftes i relasjon til fortrengsel-alternativet i
tredje ledd. Etter § 3 kan en sameier foreta bruksendring som "høver
med tida og tilhøva", dvs. at de andre sameierne må akseptere
det. Kandidaten får drøfte etter disse linjer ut fra de opplysningene
som er i oppgaven. En ledetråd i slike vurderinger er ofte å spalte
bruk/ endring opp i en kvalitativ del (bruksmåte og -slag) og en kvantitativ
del (bruksomfang). Marte kan iallfall ikke kreve at Hesthagen fortsatt skal
ligge ubrukt bare for å ha muligheten til å bruke den som parkeringsplass
for gårdenes hester for det tilfelle at det transportmiddelet skulle bli
aktuelt igjen. Skranken er vel først og fremst at tilkomsten til naust
ikke må hindres. At Marte er så redd for hester at hun eventuelt
ikke vil komme seg til naustet, kan være et moment, men er egentlig noe
søkt allerede fordi hun primært går inn for at det som hadde
vært måtte forbli slik; dvs.at man pleide å slippe hestene
her når man brukte naustene. Den foreslåtte bruk ødelegger
ikke sameiegjenstanden en gang for alle. Emm er det adgang til den foreslåtte
endring, men motsatt resultat kan aksepteres.
Ås sin anførsel om å endre bøyebruken reiser spørsmål
om virkeområdet for servituttloven. Poenget her er § 1 hvoretter
loven gjelder fast eiendom, og konkret blir det da spørsmål om
fast eiendoms grenser mot sjøen. Det er behandlet på side 89 fig.
hos Falkanger. Etter oppgaveteksten er man her utenfor marbakken/ to meters
dyp målt ved middels lav vannstand, og dermed utenfor strandeiers eiendomsrett.
Peder får dermed ingen hjelp av servituttloven. Noen har subsidiær
drøfting. Det er akseptert metodikk, men her er det vanskelig å
få noe fornuftig ut av slik drøfting. Problemet medfortøyningen
kan være interessant etter andre regelsett (strand-, tilflotts- og naboretten),
og selv om det er uttrykkelig nevnt i oppgaveteksten at det ikke er spørsmål
om det, er det flere som behandler etter slike rettsgrunnlag.
Del II -erstatningsrett- omhandler hovedsakelig culpa, men der er et par andre særspørsmål.
Jeg oppfatter oppgaven slik at det er ansvarsgrunnlaget og betydningen av at klokken var så verdifull som skal drøftes, dvs.at Ole prinsipalt mener at det ikke er ansvarsgrunnlag og subsidiært at verdien på klokken ikke skal erstattes, iallfall ikke fullt ut.
Culpadelen følger "den slagne landevei" (bokstavelig talt) og som vanlig blir det mange teoribesvarelser. Kandidater som makter å ta poengene vil kunne behandle denne delen raskt, mens de kandidater som følger den systematiske "kokebok-oppskriften" nok kan skrive seg bort. Mange begynner omstendelig med å behandle alle erstatningsvilkår, og selv om det ikke er feil, er det heller ingen feil å gå rett på det som er tema her. Eksempelvis Oles tilknytning til risikoen er så klar at det bør konstateres raskt, og omstendelig drøfting kan tyde på mangelfull juridisk forståelse.
For aktsomhetsnormen vil vel mange kjenne vegtrafikkl. § 3, men det er
ikke nødvendig å vise til den siden resultatet bør bli det
samme også på annet grunnlag om rolleforventning, alminnelig atferdsmønster
osv. De fleste kommer inn på moment som gjerne tillegges vekt i vurderingen,
som skadeevne (stor fare for skade), fare for stor skade, skadeart (person/ting),
handlingsalternativ, tiden som sto til disposisjon for vurdering, osv. Enkelte
trekker inn skadefrekvens, kontrollmuligheter, uvitenhet osv., men da er det
lett å havne i periferien, eller utenfor, det typiske tema for oppgaven.
Som vanlig blir det helst momentoppramsing hos noen, mens andre drøfter
godt ut fra de opplysningene som er i oppgaven.
Kandidaten får drøfte ut fra opplysningene i oppgaven, men det
må også aksepteres en viss spekulering i faktum ved at det er noen
forhold som ikke står i oppgaven som kan tenkes å ha interesse.
Anførselen om at Petra hadde bedt Oles far om å klippe hekken, får ikke direkte betydning for Oles ansvar siden oppfordringen hadde gått til faren, og ikke til Ole. Det er ikke hjemmel for identifikasjon her. Men emm har momentet begrenset betydning. Poenget er at også Ole visste om at hekken/buskaset reduserte utsikten og at det derfor var ekstra grunn til årvåkenhet. Flere misforstår og tror at Petra retter erstatningskrav også mot faren fordi han ikke har ryddet i buskaset.
Spørsmålet om Petras medvirkning (skl. § 5-1) kan trekkes
inn. Hun visste om risikoen (bedt om klipping) men gikk likevel tett inntil
hekken. Det kan trekkes analogi til Kabelgrøftdommen (Rt. 1952 side 903)
Det er likevel for få opplysninger i oppgaven til at man kan konstatere
noe medvirkningsansvar, eksempelvis om det var "rågjengeri "
på feil side, hvor oversiktlig veien var osv. Det må også
være forsvarlig at problemet ikke nevnes.
Slik forholdene er beskrevet i oppgaven må det emm. være tålelig
klart at Ole har utvist erstatningsbetingende culpa.
Momentet med den økonomiske skaden på klokken - kr. 75.000,- kan angripes på flere måter. Tidligere var det mest vanlig å regne slike spørsmål under adekvansen (rettslig årsakssammenheng), men i juridisk teori synes det etter hvert å ha blir dreining over mot lempingsreglene (i takt med endret lovgivning), jfr. skl. §. 5-2. Slik problemet er drøftet i pensumlitteraturen får man vise fleksibilitet i valg av regelsett. Poenget er at kandidatene gjennomfører resonnementet etter den rettslige problemstillingen de har lagt opp til. Er det eksempelvis lempning, bør drøftingen skje etter momentene i skl. § 5-2. Det er flere moment som er relevante, men viktigst er kanskje forsikringshensynet, dvs.at Petra burde ha sikret seg med forsikringsdekning når hun gikk med en så kostbar gjenstand. Mye taler for at Petra ikke kan kreve erstattet hele verdien av klokken, men motsatt resultat kan forsvares.
Del Ill -pengekravsretten- er fra område som det etter læringskravene
bare kreves kjennskap til. Temaet er fra en isolert sett sentral og avgrenset
del av motrekningslæren, og hvor pensumdekningen ikke byr på vansker.
Selv om oppgaven kan besvares ved å holde seg
til den elementære delen, tjener kandidaten på å sette problemene
inn i noe større sammenheng. Det er en fordel om kandidatene får
fram, eller iallfall er klar over, at det er lovregulering bare av enkelte særskilt
felt i materien, og at de meste av regelverket er basert på sedvane etc.
("obligasjonsrettslige grunnprinsipp" har også vært nevnt.).
Det fører gjerne til at i drøftelsene er forankringen til rettskilder
svakere enn på andre rettsfelt. Det kan også nevnes litt - eventuelt
i definisjons form- om frivillig (avtalt) contra tvungen (ensidig) motrekning,
alminnelige regler om motkrav og utvidelsen ved konvekse krav, og det vil være
nyttig å huske at deler av gbl. gjelder tilsvarende for enkle fordringer.
Det er forbausende mange kandidater som roter med hva som er hovedkrav og motkrav, hvilket som må være forfalt etc. Noen feiler to ganger og får derfor riktig problemstilling i drøftelsen av forfallstiden for Petras krav (minus ganger minus er pluss). Spørsmålet i oppgaven er om Jan må gjøre opp Ole sitt krav på betaling for arbeidet (hovedkravet) ved å betale i penger, eller om han kan gjøre opp ved å motrekne med morens krav på erstatning (motkravet). Selv om det kan være lett å gå i surr, tyder sammenblanding på at kandidaten ikke har fullt ut klart for seg hva motrekning er.
Stikkordmessig er det her tale om tvungen motrekning etter de alminnelige regler om motrekning (ikke konnekse krav), og hvor grunnvilkårene er komputabilitet, gjensidighet og at motkravet er forfalt, mens frigjøringstiden for hovedkravet er inntrådt. Hovedvekten av drøftelsen kan legges på de tre grunnvilkårene.
Komputabiliteten innebærer at de to kravene går ut på det samme, eller som det står hos Bergsåker: "..at det motkravet går ut på, kan brukes til å oppfylle hovedkravet." Begge kravene gjelder betaling i penger (norske kroner), slik at det ikke er noe problem. Ole får ikke medhold i at motrekning utelukkes fordi det ene kravet er erstatningskrav og det andre vederlag for utført arbeid (innsigelsen gjelder egentlig konneksitet).
Gjensidigheten innebærer at hovedkrav og motkrav må bestå
mellom de samme personer, Det gjør det ikke her, men siden det er flere
unntak fra gjensidighetskravet, må kandidaten drøfte om noen av
unntakene er anvendelige. De viktigste unntakene er hvor fordring overdras,
men det er det ikke tale om. Petras samtykke til motregning hadde betydning
dersom de to kravene var konnekse; dvs. sprang ut fra samme rettsforhold, men
det gjør de
ikke. Da har samtykket ikke betydning etter Bergsåker. Ole får dermed
medhold i at hans fordring mot Jan ikke kan dekkes med Petras krav.
Det tredje grunnvilkåret er at frigjøringstiden (når skyldneren har rett til å betale) for hovedkravet (vederlag for arbeidet) må være kommet, mens motkravet (erstatningskravet) må være forfalt. Det er ikke tvilsomt at hovedkravet oppfyller vilkårene, men problemet er om motkravet er forfalt. Det kan her være nyttig å trekke inn at deler av gbl. anvendes analogt på enkle fordringer. Etter gbl. § 5 forfaller kravet ved påkrav med mindre det "er fastsett noko om forfallstid." Flere får ikke med at etter gbl. § 5 må debitor få en viss tid til å skaffe pengene, og at betalingsplikten ikke inntrer her og nå idet påkrav blir gitt. I teorien er det undertiden separat behandling av forfall for erstatningskrav, men det er neppe det store poenget her. Kandidatene får drøfte om det etter oppgaveteksten er avtalt noe om forfall, og om det eventuelt er gitt påkrav. Emm. har Ole forpliktet seg til å betale senest 1. oktober, og Petra må "seie frå" dersom hun krever betaling før det, noe hun ikke har gjort. Motrekning er følgelig utelukket også av denne grunn.
Selv om motrekningsvilkårene skulle være oppfylte så langt, er det visse typer fordringer som ikke kan gjøres opp med tvungen motregning. Det som er aktuelt her er i første rekke Bergsåkers henvisning til lønnskrav (aml. § 55 nr. 3) og til analogien fra reglene om beslagsfrihet i dekningsloven, typisk midler som skal brukes til forsørgelse og livsopphold. Selv om unntakene er pensum, dreier det seg om særlover som kandidaten har begrenset kjennskap til på dette stadium av studiet, og en får se romslig på den drøftelsen. Det viktigste er at kandidaten er obs. på at der er denne type unntak. Det må aksepteres både at motrekning nektes og ikke nektes på dette grunnlaget, selv om jeg heller mest til det siste alternativet.
-------------
Vurdering: Oppgaven må sies å være middels vanskelig, men
det kan nok by på problem for enkelte at den dekker et så vidt spekter.
Som vanlig skulle mye være gjort dersom kandidaten makter å sette
de rettslige problemstillingene. For den dyktige kandidat, som får til
presis problematisering, behøver ikke bevarelsen bli lang, mens den usikre
kandidat har flere muligheter til å skrive seg bort. Etter erfaringen
så langt er ikke oppgaven den vanskeligste å bestå, men det
kan være vanskelig å få den helt gode karakteren på
den. Karakterfordelingen synes å være "som vanlig".
Hver av de tre delene bør telle omtrent likt, men det betyr ikke at nivået
på de enkelte deler av besvarelsene må være like. Det er bare
del I som er fra utpreget lovregulert felt, og sensor må da være
spesielt oppmerksom på hva i besvarelsen som er slikt som kan leses/tippes
fra lovteksten og hva som er selvstendig utover det. I del II (erstatning) er
det spesielt bruken av moment, og ikke bare unyansert momentoppramsing, som
bør telle. Del III kan være svakere enn de to andre både
fordi det er lempeligere læringskrav (bare kjennskap til) og man får
også akseptere at kreftene minker, slik at det blir litt enklere behandling
av siste del, iallfall så lenge det ikke er mistanke om kunnskapssvikt.
Kandidater som drøfter/ besvarer alle tre delene godt, bør gjerne
honoreres utover det matematiske gjennomsnittet fordi god drøfting på
et så vidt spekter tyder på generelt god kunnskap, og ikke bare
flaks med at det er tema fra det ene, eller de få, felt kandidaten behersker.
Som vanlig ved delte oppgaver er det ikke automatisk stryk om en del mangler.
Skulle bare en av de tre delene være drøftet, er det vanskelig
å la besvarelsen passere. Om bare to er behandlet fører- det uansett
til markert trekk, men her får man ta en helhetsvurdering i bedømmelsen
av om resultatet er passabelt. Ellers vil nok stryk være forbeholdt kandidater
med kunnskapssvikt. For å få laud må kandidaten få fram,
og vise forståelse for, innholdet i rettsreglene og makte en konkret drøftelse
utfra de opplysningene som står i oppgaven.
|
Sist oppdatert 22. januar 2003 av BMT Kommentarer til denne siden. |