UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 2. avdeling

Sensorveiledning, endelig utgave
Andre avdeling juss
Vårsemesteret 1997
Praktisk oppgave

Praktikum – våren 1997

Del 1
Del 2

Pensum og pensumslitteratur:

Skadebot II:

Arverett med skifte:

Oppgaven er to-delt, den dekker områder innen erstatningsrett og arverett.

Del 1 - Erstatningsrettsdelen: 

Tvisten dreier seg om:

Krav fra Ole Flink. kr 3.000,- fra Ingeborg Sørensen.

Ingeborg anfører at hun ikke kan klandres, dvs ikke uaktsomhet, der er ingen handling - dette pga bevisstløsheten. Både handling og unnlatelse kan medføre at forhold bedømmes som uaktsomhet. Her bør kand se at det er ikke akkurat dette som skjer, dvs ikke et valg mellom handling eller unnlatelse. Skaden skyldes en handling, men årsaken er iflg Ingeborg noe hun ikke kan klandres for.
        Kandidatene vil kanskje anlegge et årsaksperspektiv på drøftelsene, dvs Ingeborg er ikke årsak til skaden fordi det blir for fjernt og avledet at hun skal besvime som følge av en krangel. Det kan det være noe i.
        På den annen side kan man uansett om hun skulle klandres/bebreides for opptrinnet, si at bevisstløsheten, dvs besvimelsen kan hun ikke bebreides for, jfr § 1-3. Nå hevder da Flink at hun selvforskyldt har brakt seg i en slik tilstand at hun besvimer, og da kommer § 1-3 siste punktum til anvendelse. Fortsettelsen av denne tankerekke blir vanlig culpa drøftelse.
        En del kandidater vil kanskje kunne hevde at å knytte faktum så pass tett opp til mulig anvendelse av § 1-3 er uheldig, på grunn av at denne § (om sinnsykes ansvar m.v.) ikke er pensum. Poenget her er å kunne se at det må løses ut fra alminnelige erstatningsregler om en kommer til at Ingeborg selvforskyldt har brakt seg i denne tilstand. Er besvimelsen selvforskyldt, skal man altså drøfte etter vanlige culpaopplegg. Kommer man til at hun er uten skyld i besvimelsen eller det som leder til besvimelsen - dvs hun kan ikke i erstatningsrettslig sammenheng bebreides - vel så går hun fri ansvar.

Selv mener jeg at hun ikke kan komme i erstatningsansvar slik faktum ligger an.

Flink hevder at ansvar vurderes etter en objektiv målestokk- Ingeborgs besvimelse kunne ikke tas hensyn til da den er individuell og situasjonsbestemt. Vel, argumentet er der, men det kan like godt slå andre veien. Hun har objektivt sett besvimt og i seg selv fører ikke det til ansvar. For da å pålegge ansvar, må man nettopp gå inn i den individuelle situasjon og vurdere om hun kan bebreides for det som lader opp til besvimelsen, og etter min mening, må hun for å kunne pålegges ansvar kunne bebreides for ikke å ha tatt det med ro, nettopp på grunn av faren for besvimelse når hun plutselig reiser seg og skal gå - vel det virker ikke helt overbevisende å bebreide henne her.
        Flink hevder også at hun selv må ta risikoen for følgene av bevisstløshet, jfr § 1-3. Og at det var i strid med normene for forsvarlig atferd å rive brillene av. Jfr hva som er diskutert ovenfor. Der er vel ikke så mye mer å si her.

Ingen sondring bevisst / ubevisst uaktsomhet. Dette har sammenheng med at Ingeborg vel mener at hun ikke bevisst har påført skaden. (I alle fall oppfatter Flink det slik?). Nils Nygaard er inne på sondringen i læreboken side 217/218 og som det fremgår der er dette "inga rettsviktig sondring". og det passer heller dårlig med faktum i vår oppgave å prøve å få dette inn i noe skjema. Den bevisste uaktsomhet er konkret kunnskap om fare/risiko, men det handles i tro/håp om at går godt, den ubevisste er uten slik kunnskap eller tanke om situasjonen. Den ene form trenger ikke være mer unnskyldende enn den andre.
        Sensuren viser så langt at mange får et noe skjevt utgangspunkt for drøftelsene og opplegget her. De fleste (i alle fall mange) begynner med en alminnelig culpa drøftelse og kommer på avslutningen av denne innom § 1-3. Men da ofte ved å prøve å tolke § 1-3 første punktum. Dette blir lite heldig. Noen kommer så og tar opp andre punktum. De som klarer seg best er kandidatene som med en gang ser på om unntaket i § 1-3 andre punktum kan anvendes, og så fortsetter med culpa drøftelser ut fra at det blir alminnelige erst rettslige regler som avgjør det hele (det siste som regel subsidiært da de fleste kommer til at Ingeborg ikke kan bebreides for å ha bragt seg i situasjonen).

Krav fra Ole Flink, kr 3.000,- fra UiB

Her krever Flink erstattet skaden på sine briller fra sin arbeidsgiver. Altså som om arbeidsgiver skulle bli objektivt ansvarlig for skade som arbeidstaker påføres i arbeidet, i dette tilfellet ikke personskade, men tingskade. (Hadde det vært personskade kunne man kanskje ha løst forholdet ut fra Yrkesskadeforsikringsloven - men den dekker kun personskade og det er ikke tilfelle her). Dette er ikke "tradisjonelt" ulovfestet objektivt ansvar eller ansvar for uforsvarlig ordning. Dette bør kandidatene se. Det er et slags risikoansvar som påberopes, at arbeidsgiver må ha risikoen for skade på arbeidstakers utstyr i tjenesten ut fra slik det anføres, en interesseavveining. Man kan nok tenke seg at arbeidstaker i industrien, f.eks i en mekanisk bedrift ville kunne få rett til å dekke både klær og briller som skades i forbindelse med produksjonen. Uten å ha undersøkt er dette kanskje løst allerede ved arbeidsavtalene. Men og et slags objektivt ansvar for arbeidsgiveren faller i en slik situasjon ikke helt unaturlig. Derimot å strekke dette så langt som faktum i denne oppgaven gir anledning har jeg vanskelig for å se vil være mulig.
        Noen vil kanskje prøve å få dette inn under arbeidsgiveransvaret, det fordrer at man kommer til at Ingeborg Sørensen er arbeidstaker hos Universitetet, og at hun har utvist skyld. Jeg kan vanskelig se dette som noen mulighet.
        Det som i praksis her skjer med de aller fleste kandidatene, er at de ikke ser denne spesielle vinkling av et mulig objektivt ansvar, men drøfter brilleknusingen ut fra et rent ulovfestet obj ansvar i tradisjonell forstand. Det er da overraskende å se hvor mange som mener at å være sensor ved UIB så er det både typisk og stadig at brillene knuses av studentene i samtaler etter sensuren.... Meget få kand kommer i det hele tatt inn på de tanker selve oppgaven burde bringe kandidatene og drøftelsene i så måte. Stort sett det meste som skjer er at noen i en avsluttende helhetsvurdering av det ulovf obj ansvar kommer med noen korte bemerkninger om interesseavveiing og risikosynspunkter.

Krav fra Ole Flink kr 3.000,- fra Bergen Rølpesteder AS.

Grunnlag arbeidsgiveransvar på grunn av arbeidstaker (Valentins) forsettlige handlinger. En tradisjonell arbeidsgiveransvarsdrøfting. også forsettlige handlinger kan medføre ansvar. Men her nærmer man seg grensen for hva som ligger utenfor arbeidsgiveransvaret- det kan bli spørsmål om skaden i det hele tatt er påført under utføring av tjenesten. Det var nærmest et privat oppdrag for Ingeborg dørvakten påtok seg. Emm vil dette slik faktum er falle utenfor arbeidsgiveransvaret. Dørvakten opptrer ikke her i rollen som dørvakt. Selv om det er på arbeidsplassen og det er i arbeidstiden, så er det ikke under utførelse av sin dørvaktfunksjon han slår til Flink, men på oppfordring fra Ingeborg. Det kan kanskje hevdes at dørvaktens oppgave er også mer generelt å holde ro og orden. skulle han således bli funnet å opptre i en slags tjenestefunksjon kan det bli spørsmål om han går utenfor hva som er rimelig å regne med (§ 2-1 nr 1 siste pkt). Kandidater vil nok kunne trekke på en del dommer her så som læreguttdom/vaskebyrådom/ertedommen. Det synes som stort sett dette kravet blir det som best behandles av kandidatene. Mange har godforståelse for arbeidsgiveransvaret.

Krav fra Ole Flink kr 3.000,- fra Ingeborg Sørensen.

Grunnlag utvist Culpa. Her skulle nok Flink ha større sjanser til å vinne frem. Selv om hun ikke selv har slått Flink, har hun fått dørvakten til å gjøre dette. Kand bør emm kunne komme til at Ingeborg og dørvakten har vært sammen om skadeforvoldelsen, dvs de sammen har voldt skade som de begge er ansvarlig for og da er det ok etter solidarregelen å gå på Ingeborg for hele erstatningen. Men kand kan også anlegge et rent medvirkersynspunkt. Noen vil kanskje finne det mer naturlig. Hun har da medvirket til skaden ved sin "psykiske" tilskyndelse (det lyder nesten som i strafferetten... ). Det må være greitt nok. En del tar også opp kravet til årsakssammenheng, da særlig den rettslige avgrensing (påregnelighet/adekvans) - Det er en del å si om dette og en del er riktig gode her. Et poeng er kanskje at det er en årsaksrekke her, dvs Ingeborg "utløser" dørvaktens handlinger. I så måte kan det diskuteres om de opptrer i forening, jfr foran, men at de begge er nødvendige årsaker som virker etter hverandre. Det er neppe grunnlag for å likestille med Ellida dommen hvor den ene "årsak" kun foranlediget den neste "årsak", slik at den "utløsende og første årsak" ikke ble regnet som ansvarsbetingende årsak. Jeg har forresten ikke sett noen vinkle dette slik.

Vi har i oppgaven ingen anførsler fra Arbeidsgiver eller fra Ingeborg, så kand må anføre hva de kan "lese" ut av faktum.

Del 1 kan nok bli omfattende - vi får se når besvarelsene kommer - og det har slått til. Del 1 er gjennomgående mer omfattende enn del 2.

Del 2 - Arverettedelen:

Krav på Mundheim - Kain og Abels krav fremsatt av verge Eva.

Anførslene: 

Subsidiært krav på den halvpart av eiendommens verdi som skrev seg fra Bitten

Krav på Mundheim - Tannleger uten grenser.

Anførslene her går dels direkte imot det tilsvarende Kain/Abel hevder, Om tilleggstestamentet var gyldig, jfr nr 2 over. At uskiftereglene ikke hindrer Boris disposisjoner, jfr nr 3 over og Om Kain/Abel uansett ikke kunne krevet eiendommen på grunnlag av testasjonen til Jens, jfr nr 1 over.
        Subsidiært krav på den halvpart av eiendommens verdi som skrev seg fra Boris.
        Kand bør se at vi har med et fellestestamente å gjøre og ikke et gjensidig testamente. Man kan derfor ved drøftelsene ikke nytte A § 58 direkte. Men en av problemstillingene blir da om og i hvilken utstrekning man kan nytte A § 58 analogisk, eller se hen til dens prinsipper når tvisten skal løses. (Om felles/gjensidige test - se Lødrup s 71/72).
        Det viser seg under sensuren at vi får alle avskygninger her, fra de (fleste) som klarer å se at der er forskjell på felles- og gjensidige test. Til de som ikke ser problemet, og varianter hvor man nytter reglene i § 58 mer eller mindre direkte eller i analogi eller avslår denne muligheten.
        Ved de gjensidige testamentene sondres ofte mellom primær og sekundær disposisjonene. Den primære er det gjensidige, det sekundære kan da være øvrige disposisjoner fastsatt til fordel for andre. Dette kan man selvsagt også prøve å overføre til fellesdisposisjoner. Men det kan være vanskelig egentlig å si her hva som er primær og hva som er sekundærdisposisjoner. Om sondringens betydning for fellestestamenter stiller jeg meg tvilende til.

Få av kandidatene tar opp dette i det hele (om primær/sekundær disposisjoner).

Læreboken gir vel en slags anvisning på at reglene i A 58 kan brukes per analogi for fellestestamenter. I utgangspunktet må det være ok. Men kand bør være obs på at andre hensyn kan ligge bak, når tross alt testatorene velger ikke å benytte seg av gjensidig testamente. Få av kand. synes ha noen motforestillinger når de først nytter § 58.
        Mht uskiftereglenes anvendelse, er det feil når det hevdes at Boris ikke kan råde over sin ideelle halvdel. Dersom en kommer etter tolking av testamentet at det ikke setter særlige skranker, reguleres dette av Arvelovens regler, jfr A § 18. Mundheim er innbrakt i fellesskap, dvs det er sameie, og da det bare er gjenstander som i sin helhet er brakt inn, vil Boris kunne råde over Mundheim i testament, se Lødrup side 363/364. Dette forutsetter at Boris kvantitativt kan råde som han gjør.
        Det kan kanskje være et spørsmål om en arvepakt kan innfortolkes i testamentet, med de begrensninger det setter. Men da er det også spørsmål om formkravene for arvepakt er oppfylt. Jeg finner selv ikke grunnlag for å kunne innfortolke arvepakt i det felles testamente. Det skal det mye til når tross alt muligheten og reglene for opprettelse av arvepakt ikke er fulgt.
        Det er vanlig at gjenlevende får boet til fri rådighet mht til sekundærbestemmelsene, jfr ovenfor. Men i og med at det ikke er et gjensidig testamente vi har for oss, tror jeg selv at det er "farlig" å trekke for mye på de regler - da må man nok legge større vekt på en tolking av testamentet sammenholdt med den mer generelle regel om hva som det var utvilsomt at testator mente. I alle fall vil dette kunne få større betydning mht den del av boet som kommer fra Bitten.
        De fleste kand starter med spørsmålet om tolking av testamentet mht sønnene trer inn som arving. Utg punktet blir § 65 og § 66, jfr ovenfor. Denne del går relativt greitt. Det videre forløp i drøftelsene er noe avhengig av om kand ser forskjellen felles/gjensidig test. Her blir det som antydet ovenfor ganske mange varianter i fremstillingen (uten at det i seg selv gjør så mye). Poenget er om man får anførslene og jussen frem. De som bare slår fast (og knapt nok gjør det - men øyensynlig tar for gitt) hva som gjelder og løser oppgaven ut fra det kan ikke få store uttelling. De fleste avslutter med uskiftereglenes begrensning og i tilknytning til det kravene på den ideelle halvdel av Mundheim.

- - - - - -

Disponering av arverettsdelen skulle i utgangspunktet ikke gi de store problemer, man kan ta utgangspunkt i kravene og så ta hovedanførslene i rekkefølge slik som antydet ovenfor. Det vil dog kunne by på en del problemer (tror jeg) for kandidatene når drøftelsene skal gjennomføres, i det man alt etter delkonklusjonene, kan komme bort i et lite uføre mht å holde klart for seg hva som drøftet - I en viss grad har dette slått til, jfr ovenfor.
        Generelt, både for erstatningsdelen så vel som for arverettsdelen må man kunne godta flere varianter her, slik at et opplegg som skissert ovenfor ikke nødvendigvis er riktig/eller det beste mht rekkefølge av drøftelsene. Kand må dog i en viss grad vise et slags system eller ha orden i det som fremføres. men her som ellers i praktikum er jo hovedsaken drøftelsenes innhold og, at man får frem både hva som drøftes og grunnlagene for det.
        Det har som vanlig vært vanskelig å sette opp noen sikker laud/haud grense. I utg punktet bør den laudable se kravene og grunnlagene, og ut fra oppgavens faktum drøfte dette. Men det er ikke nok til laud bare å finne frem til krav/grunnlag. Drøftelsene må ha noe substans og være relevante. På den annen side, "mister" en ikke laud om et grunnlag eller anførsel skulle være oversett. Orden og systematisk fremstilling må honoreres.
        Ikke bestått vil ofte gi seg selv, men ikke bare de helt håpløse besvarelser kommer i kategori ikke bestått. Det at en "ser lyset" på et enkeltspørsmål er ikke nok til å bestå.
        Kandidatene kommer som vanlig best fra det dersom de er nøye med å sette opp systematisk tvistene med krav og de ulike grunnlag.

Jeg skulle anta at i utgangspunktet er del 1 og del 2 likestilt mht omfang.

Ut fra tidligere erfaringer vil ofte uansett siste del bli noe kortere enn første del, men dette har med kands disponering av tiden å gjøre. Tidsnøden gjør seg ofte gjeldende når mange kommer til del II. Er det stryk på en del betyr ikke det at dagen er tapt når de to deler likestilles. Men det blir uansett en helhetsvurdering. En kvalifisert stryk på en av delene, vil nok være vanskelig å rette opp, da skal den andre del være god. (Dog slike kombinasjoner er heller uvanlige i praksis).
        Betraktningene om forholdet mellom 1 og 2 har slått til forsåvidt som at det viser seg at del 2 stort sett er kortere enn del 1. Det skyldes både at del 1 uansett er lengre enn del 2, men også som nevnt disponerings- og tidsmessige grunner.
        I den samlede karaktervurdering ville jeg tro at del 1 skulle telle noe mer enn del 2. Stryk på den ene del fører ikke automatisk til stryk for dagen. Her må det foretas en helhetsvurdering, også av hvor kvalifisert stryken er.

(Jeg har ikke hørt noe fra de øvrige medsensorene - så jeg antar at det ikke var sterke innvendiger mot den foreløpige veiledning, og denne endelige versjon bygger i hovedsak på den foreløpige, tillempet med egne erfaringer under sensuren).

Sist oppdatert 31. juli 2001 av TEG Kommentarer til denne siden.